Den internasjonale Safe-Community (SC) bevegelsen vokser stadig. Denne studien setter søkelyset på de såkalte Affiliate Safe Community Support Centres (ASC) og deres rolle i bevegelsen. SC-begrepet blir behandlet både som en innovasjon og som en organisasjons- modell som utbres etter Rogers og Røviks teorier. ASCene ses på som ”forandrings-agenturer” i følge disse teoriene. Studien er en case-study i følge Yin, og dekker 9 av ialt 15 ASCer. Tre av dem har mistet sin status som ASC, seks av dem har sin status i behold. De følgende fem påstander blir studert: 1)Det er ingen forskjell i hvordan sentrene har utøvet sin rolle som årsak til at noen mister sin status og andre ikke. 2)Årsakene til at noen mister sin status ligger i interne organisasjonsmessige, personalmessige eller økonomiske forhold. 3) ASC’ene og deres oppgaver er ikke særlig godt kjent blant ”brukerne” 4)ASC’ene har et svakt eller lite bevisst forhold til det teoretiske og vitenskapelige grunnlag for spredningsprosesser 5)SC-begrepet oppfattes i liten grad som en organisasjonsmodell på linje med andre organisasjonsmodeller. Data ble samlet inn fra spørreskjemaundersøkelser, skriftlig materiale og intervju. Materialet omfatter alle ”nivåer” i SC-bevegelsen. Alle fem påstander ble styrket av materialet. Studien har ledet til følgende konklusjoner og anbefalinger som forhåpentligvis kan styrke både renommé og effektivitet i SC-bevegelsen og lette arbeidet i ASCene: Organisasjonsteori og organisasjonsspørsmål må i langt større grad settes på dagsorden i bevegelsen. Vekst og utbredelse av SC-”ideén” får for stor plass i forhold til konsolidering. Det forekommer konflikter mellom ASC-arbeidet og andre arbeidsoppgaver. Det gjelder særlig når det gjelder prioriteringen mellom forsking og arbeidet med å utbre SC-modellen. ASCene har ikke tilstrekkelig kapasitet til å følge opp veksten i SC-bevegelsen. Begge disse forhold synes hovedsakelig å bunne i mangel på finansiering og mangel på planmessig utbygging. Mangel på planmessig organisering av bevegelsen er foruroligende. Dersom det ikke blir tatt tak i denne manglende organiseringen, vil det kunne være til hinder for videre utbredelse og i verste fall virke ødeleggende for bevegelsen. Det må også pekes på kvinnenes sterke, til dels dominerende stilling / The international Safe-Community (SC) movement is steadily growing. This study highlights the so-called Affiliate Safe Community Support Centres (ASC) and their role in the movement. The concept of SC is treated as an innovation and an organisational model diffusing according to the theories of Rogers and Røvik. The ASCs are looked upon as ”change agencies” according to these theories. This is a case-study according to Yin of 9 out of 15 ASCs. Three of them have lost their status as ASC, six still have their status. The following five propositions are examined: 1.There are no differences in how the ASCs have executed their role that can explain why some have lost their status and some not. 2.The reason why some have lost their status can be explained by internal organisational, personal or economic conditions. 3.The ASCs and their tasks are not well known by the ”users”. 4.The ASCs have a weak or little conscious relations to the theoretical and scientific foundation of diffusion processes. 5.The SC-concept is to a very little degree considered as an organisational model. Data was collected from surveys and interviews with people at all ”levels” of the SC-movement as well as written material. All five propositions were strengthened by the material. The study leads to the following conclusions and recommendations which hopefully can improve the reputation and efficiency of the SC-movement and ease the work of the ASCs: The ASCs have an important role in the movement, but they are too few to serve an increasing number of SCs. The development of new ASCs should go on simultaneously with the increase of SCs. It is also necessary with a geographical distribution corresponding with the distribution of the SCs. The economy of the ASC-work has a very weak foundation, and this should be taken more seriously. There are conflicts between ASC-work and other tasks. There are no indications that certain models of internal organisation or company construction are more functional than others. Organisational matters are not considered sufficiently important. This is alarming, and may threaten the existence of the whole movement if not taken more seriously. It must be a responsibility of the WHO Collaborating Centre to bring these matters to discussion. There are few other arenas for these discussions than the regional and world-wide conferences. But in addition the institutions teaching SC-issues have a responsibility for taking up these topics in their education programmes. Women have a very strong position in the ASC. But it is not possible from this material to draw conclusions as to whether their position has influenced the priorities or choice of topics in the ASC-work. / <p>ISBN 978-9185721-08-5</p>