Flere studier har undersøkt forbindelsen mellom politisk ideologi og helse. Disse studiene kan kategoriseres som individstudier og kontekststudier. Individstudiene har generelt kommet fram til at de som har en høyreorientert ideologi, i gjennomsnitt har bedre helse sammenliknet  med de som har en venstreorientert ideologi. Kontekststudiene har vist at land som styres av mer progressive regimer, i gjennomsnitt har bedre helseforhold sammenliknet med de som styres av mer konservative regimer. Det har blitt argumentert for å inkludere både individnivået og kontekstnivået i samme studie. Hovedformålet med masteroppgaven har vært å undersøke hvordan politisk ideologi påvirker helseforskjeller i og mellom politiske regimer, og hvor stor betydning utdanning har for disse forskjellene. Dataene i denne undersøkelsen er basert på modul 4 og modul 5 av European Social Survey (ESS). Helsevariabelen beskriver folks generelle helsetilstand, og er basert på egenrapportering. Det er benyttet logistisk regresjon, hvor den opprinnelige helsevariabelen har blitt dikotomisert til "veldig god eller god" helse og "mindre enn god" helse. I tillegg er det gjennomført deskriptive analyser som beskriver helseforhold i de enkelte landene og regimene. Utvalget består av 90 125 respondenter i 27 europeiske land, som er 25 år og eldre. Politisk ideologi har på individnivå blitt målt gjennom egenplassering på en venstre/høyreskala, som videre har blitt omkodet til en kategorisk variabel for venstre, sentrum og høyre. På aggregert nivå har politisk ideologi blitt operasjonalisert ved å gruppere de europeiske landene inn i seks politiske regimer med utgangspunkt i dominerende politisk tradisjon de siste tiårene. I tillegg til sosialdemokratisk, kristendemokratisk og liberalt regime omfattes også Sør-Europa, Øst-Europa og tidligere Sovjetrepublikker. Utdanning ble målt gjennom fullført utdanningsnivå, inndelt i de tre kategoriene grunnskole, videregående skole og høyskole/universitet. Helse og helseforskjeller varierte mellom politiske regimer i Europa. Prevalens av dårlig helse var størst i tidligere Sovjetrepublikker og minst i det liberale regimet. De relative helseforskjellene mellom politiske grupperinger var størst blant menn i det sosialdemokratiske regimet, mens disse forskjellene var minst i det liberale regimet. Utdanning hadde ikke nevneverdig betydning for helseforskjellene mellom de politiske grupperingene i de politiske regimene. Helseforskjellene som eksisterer mellom de europeiske landene, kan både forklares på individuelt og kontekstuelt nivå. På et individuelt nivå eksisterer det helseforskjeller mellom politiske grupperinger. Utdanning hadde liten betydning for disse helseforskjellene, og kan ikke regnes som et mål på politisk ideologi. Det indikerer at politisk ideologi har god forklaringskraft som selvstendig variabel. Videre studier bør undersøke hvilke mekanismer som leder fra politisk ideologi til helseatferd.