Formålet med denne studien er å belyse og drøfte presseetiske problemstillinger som oppsto under den umiddelbare dekningen av terrorangrepene i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011, i avisene VG, Aftenposten, Aftonbladet og Dagens Nyheter. Studiens teoretiske rammeverk omfatter de presseetiske systemene i Norge og Sverige, nyhetskonkurransen og kommersialiseringens konsekvenser, samt forskning på presseetikkens plass i krim- og katastrofejournalistikk generelt, og i de aktuelle hendelsene spesielt. I studien kombineres kvalitativ tekstanalyse, med verktøy fra henholdsvis kildekritisk- og retorisk analyse, og kvalitative forskningsintervju. Resultatene viser at presseetiske problemstillinger knyttet til øyevitners, politiets og anonyme kilders pålitelighet og bristende kildekritikk i forhold til blant annet informasjonssubsidier, var fremtredende i det undersøkte materialet. Kritikkverdig bruk av spissvinklede titler og andre former for journalistisk løgnaktighet, foreligger også, på samme måte som nærgående bildebruk av skadde og døde. Studien antyder også at den harde nyhetskonkurransen hadde en negativ effekt på deler av rapporteringen. Det finnes mange likheter, men også interessante forskjeller mellom så vel dekningen som i den etiske refleksjonen i de analyserte avisene. Aftonbladet skiller seg ut som den avis med den mest diskutable dekningen sett fra et etisk perspektiv, uten at dette internt begrunnes med at avisen utgis utenfor rekkevidde for de fleste av tragediens berørte og pårørende.