<p>Innlandet har flere klyngeinitiativ som blir fulgt opp og utviklet i regi av virkemiddelapparatet, herunder også Kunnskapsparkene. Kunnskapsparken Hedmark har bioforedling og kulturnæringer som fokusområder. I denne avhandlingen har vi valgt å presentere og belyse utfordringer knyttet til utviklingen av to ulike klyngeinitiativ, en på anvendt bioteknologi og en på musikk (pop/rock). Begge klyngeinitiativ er initiert og har sitt hovedsete i Hedmark, med tilknyttede aktører i Oppland, men også i andre regioner.</p><p>Fokuset på å utvikle regionale næringsklynger bunner først og fremst i behovet for at næringsaktører og FoU miljø i større grad samarbeider og samhandler for å øke konkurransekraften. Ved å initiere fellesprosjekter bidrar man til å øke verdiskapingen i regionen, konsekvensen blir at man løfter ulike fagmiljø til å bli mer attraktive og man kan slik lettere rekruttere ny arbeidskraft, flere studenter og på alle måter skape merverdi. Et regionalt klyngeinitiativ går aktivt inn i prosessen med å fjerne barrierer mellom de ulike aktørene, så som mellom næring og høgskole/universitet. Det handler om å smelte sammen ulike kulturer og synliggjøre verdien av samarbeid med tanke på synergier og økt nasjonal og internasjonal konkurransekraft. Målsettingen vil da være å bli en lærende region, dvs. et innovasjonssystem der alle barrierer er fraværende og kommunikasjonsflyten derved er svært god. Slik kan man ta ut merverdien og skape et godt innovasjonsmiljø.</p><p>Denne avhandlingen knytter arbeidet med klyngeutvikling opp til relevant teori og belyser slik de utfordringer man står overfor, systemisk og praktisk. I begynnelsen av utviklingsprosessen ligger det en forventning om sterkt offentlig engasjement, i forhold til ledelse og koordinering samt finansiering. Gjennom å gradvis få tettere dialog med de ulike næringsaktørene og evt. et FoU miljø ligger det en forventning om at næringsaktørene gradvis går inn mer aktivt i klyngeutviklingen, både med menneskelige ressurser og kapital. Forankringen hos de ulike aktørene og det å alliere seg med en respektert person som kan snakke varmt om klyngeprosessen er en kritisk suksessfaktor. Etter hvert som klyngeutviklingen blir mer kjent, forstått og akseptert kan klyngefasilitatoren rette blikket utover, fra det regionale til det nasjonale og etter hvert det internasjonale miljø.</p><p>I Norge finnes det to hovedprogrammer for klyngeutvikling, Arena og Norwegian Centres of Expertise. Arena er ment for de mer umodne miljøene, mens NCE programmet er tiltenkt de klyngene som har størst vekstpotensial og som gjør seg gjeldende i et internasjonalt marked. Denne avhandlingen presenterer to case; BIOINN som har avsluttet sin programperiode som Arenaprosjekt og nå står på egne ben på regionale offentlige og private midler, samt musikk-klyngen i Hedmark som er i tidlig fase i utviklingen, men har et stort potensial og er i god driv. Kravet til ledelse varierer i forhold til hvilket utviklingstrinn klyngen er i, og arbeidets grad av suksess er gjerne knyttet til at man ikke slipper fokus og er i aktiv dialog med alle aktørene. Man må kontinuerlig være på post og drive aktiv markedsføring, motiveringsarbeid og på ulike måter holde trykket og entusiasmen oppe.</p>

Innlandet har flere klyngeinitiativ som blir fulgt opp og utviklet i regi av virkemiddelapparatet, herunder også Kunnskapsparkene. Kunnskapsparken Hedmark har bioforedling og kulturnæringer som fokusområder. I denne avhandlingen har vi valgt å presentere og belyse utfordringer knyttet til utviklingen av to ulike klyngeinitiativ, en på anvendt bioteknologi og en på musikk (pop/rock). Begge klyngeinitiativ er initiert og har sitt hovedsete i Hedmark, med tilknyttede aktører i Oppland, men også i andre regioner. Fokuset på å utvikle regionale næringsklynger bunner først og fremst i behovet for at næringsaktører og FoU miljø i større grad samarbeider og samhandler for å øke konkurransekraften. Ved å initiere fellesprosjekter bidrar man til å øke verdiskapingen i regionen, konsekvensen blir at man løfter ulike fagmiljø til å bli mer attraktive og man kan slik lettere rekruttere ny arbeidskraft, flere studenter og på alle måter skape merverdi. Et regionalt klyngeinitiativ går aktivt inn i prosessen med å fjerne barrierer mellom de ulike aktørene, så som mellom næring og høgskole/universitet. Det handler om å smelte sammen ulike kulturer og synliggjøre verdien av samarbeid med tanke på synergier og økt nasjonal og internasjonal konkurransekraft. Målsettingen vil da være å bli en lærende region, dvs. et innovasjonssystem der alle barrierer er fraværende og kommunikasjonsflyten derved er svært god. Slik kan man ta ut merverdien og skape et godt innovasjonsmiljø. Denne avhandlingen knytter arbeidet med klyngeutvikling opp til relevant teori og belyser slik de utfordringer man står overfor, systemisk og praktisk. I begynnelsen av utviklingsprosessen ligger det en forventning om sterkt offentlig engasjement, i forhold til ledelse og koordinering samt finansiering. Gjennom å gradvis få tettere dialog med de ulike næringsaktørene og evt. et FoU miljø ligger det en forventning om at næringsaktørene gradvis går inn mer aktivt i klyngeutviklingen, både med menneskelige ressurser og kapital. Forankringen hos de ulike aktørene og det å alliere seg med en respektert person som kan snakke varmt om klyngeprosessen er en kritisk suksessfaktor. Etter hvert som klyngeutviklingen blir mer kjent, forstått og akseptert kan klyngefasilitatoren rette blikket utover, fra det regionale til det nasjonale og etter hvert det internasjonale miljø. I Norge finnes det to hovedprogrammer for klyngeutvikling, Arena og Norwegian Centres of Expertise. Arena er ment for de mer umodne miljøene, mens NCE programmet er tiltenkt de klyngene som har størst vekstpotensial og som gjør seg gjeldende i et internasjonalt marked. Denne avhandlingen presenterer to case; BIOINN som har avsluttet sin programperiode som Arenaprosjekt og nå står på egne ben på regionale offentlige og private midler, samt musikk-klyngen i Hedmark som er i tidlig fase i utviklingen, men har et stort potensial og er i god driv. Kravet til ledelse varierer i forhold til hvilket utviklingstrinn klyngen er i, og arbeidets grad av suksess er gjerne knyttet til at man ikke slipper fokus og er i aktiv dialog med alle aktørene. Man må kontinuerlig være på post og drive aktiv markedsføring, motiveringsarbeid og på ulike måter holde trykket og entusiasmen oppe.