I denne studien analyseres sikkerhetspolitiske utviklingstrekk i USA fra Bush til Obama. Fokuset rettes mot betydningsfulle kontinuiteter og endringer i overordnede syn på maktmidler, interesser og samarbeidstilnærminger. Empirisk materiale utgjøres hovedsakelig av ulike utgaver av amerikansk “National Security Strategy”. Slike strategier inneholder brede budskap, og som hjelp til å identifisere spesielt viktige momenter utarbeides først en teoretisk analyseramme basert på perspektiver til de samtidsaktuelle forskerne John J. Mearsheimer og Joseph S. Nye. Studiens resultater viser at militærmakten har en stabil posisjon som det høyest prioriterte maktmiddel i USA, men ny regjering satser mer på myke maktmidler og mindre på militærmakt ved fremming av egne verdier. Vedrørende interesser finner vi kontinuitet i at forsvar av nasjonen og håndtering av militære trusler er styrende for sikkerhetspolitikken, og USA har intensjoner om å opprettholde militær overlegenhet. Videre er også spredning av demokrati, respekt for menneskerettigheter og åpen markedsøkonomi konstante interesser, men en endring er at nasjonens økonomi er oppjustert på den sikkerhetspolitiske agenda. I et samarbeids-perspektiv synes unilateral militær agering mindre aktuelt for ny regjering, og internasjonale institusjoner er mer vektlagt. USA har imidlertid et videreført siktemål om å inneha en tydelig lederrolle og få stort gjennomslag for egeninteresser i internasjonalt samarbeid. Totalt sett indikerer de to regjeringenes sikkerhetsstrategier at styrende interesser er uendret, men den nye regjeringen har intensjoner om en mer balansert anvendelse av maktmidler og kommuniserer en mindre unilateral samarbeidsprofil. Forekomsten av vektige stabile trekk har imidlertid en dempende effekt på endringene, og bidrar til å gi inntrykk av at USA for tiden ikke staker ut en ny kurs, men justerer eksisterende kurs. / This study analyzes the development of the United States security policy from the administrations of Bush to Obama. Its focus is directed towards significant continuities and changes in the context of political means, interests and approaches to international cooperation. The empirical data mainly consists of U.S. National Security Strategies issued in 2002, 2006 and 2010. Such strategies contain broad messages and, therefore, to help identify issues of special significance, a theoretical framework based on the perspectives of the international relations scholars John J. Mearsheimer and Joseph S. Nye is first developed.  The findings of the study show that the position of military power as the most prioritized political instrument in the U.S. remains stable. However, in an effort to promote the nation’s values, the new administration intends to make more use of soft power and less use of military power. Regarding its interests, defending the nation and handling military threats are still top priorities, and an important aspect is that the U.S. intends to maintain its global military superiority. Spreading democracy, respect for human rights and free trade in an open international economic system are also constant interests, but one notable development is that the national economy figures more prominently on the security agenda. Looking at the approaches for cooperation, it seems that unilateral military action is an option which is less likely to be used by the new administration. Furthermore, this administration places greater emphasis on the value of international institutions than the previous administration. Still, an important continuity is the intention of maintaining a clear leadership role and strongly advancing U.S. interests when cooperating internationally. To summarize, the two administrations security strategies indicate that governing interests are unchanged, but the new administration is aiming for a better balance of the tools of American power, and is communicating a less unilateral profile. Still, the presence of significant stable aspects reduces the level of change, and contributes to the impression that the U.S. is not developing a new course, but rather adjusting the current one.