Denne oppgaven undersøker i hvilken grad yrkesfagelever på VG1 opplever yrkesretting og relevans i matematikkundervisningen, og hvilken innvirkning en slik praksis har på elevenes mestringsforventninger, indre motivasjon, holdninger til skolen og sannsynlighet for å fullføre videregående skole. Ved å bruke Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell som referanseramme, blir også betydningen av skolens samarbeid med hjem og arbeidsliv undersøkt. Modellen bidrar til en helhetlig forståelse av hva som kan gjøres for å forebygge frafall, og hvilke muligheter og utfordringer som ligger i praktiseringen av en yrkesrettet og relevant matematikkundervisning. Datamaterialet ble hentet inn ved hjelp av en spørreundersøkelse som ble sendt ut til VG1- yrkesfagelever vårsemesteret 2014. Erfaringer fra forskningsprosjektets kvalitative arbeid har blitt brukt til å belyse funnene fra de statistiske analysene. Resultatene viser at opplevelse av relevans i matematikk har positiv innvirkning på elevenes mestringsforventninger, indre motivasjon, holdninger til skolen og vurderte sannsynlighet for å fullføre. Yrkesretting ser derimot ikke ut til å ha en like overbevisende betydning. I analysene kommer det frem at yrkesretting i matematikk har negativ innvirkning på elevenes holdninger til skolen og sannsynlighet for å fullføre videregående skole med mindre yrkesrettingen bidrar til elevenes opplevelse av relevans. Også skolens samarbeid med hjemmet har negativ innvirkning på flere variabler dersom ikke samarbeidet bidrar til økt opplevelse av relevans og yrkesretting. Det ser ikke ut til at yrkesretting og skole-hjem samarbeid har en positiv betydning dersom det ikke stilles krav til hva praktiseringen innebærer. Både lærere og elever ønsker mer yrkesrelatert arbeid i fellesfagundervisningen. Det er derfor urovekkende at lærere virker usikre på hvordan de kan yrkesrette undervisningen på best mulig måte.