Mange kreftpasienter ønsker å få omsorg i sitt eget hjem den siste perioden i livet. Pårørende har en nøkkelrolle i omsorgen for sin nærmeste. Samfunnet har et ansvar for å tilby helsetjenester for å gjøre dette mulig. Hensikten med studien er å få innsikt i pårørendes opplevelse av hvordan deres nærmeste fikk lindret sin lidelse av helsepersonell ved pleie og behandling i hjemmet. Gjennom deres perspektiv og erfaring søker man å få kunnskap om hvordan forholdene kan legges til rette for å gi best mulig omsorg til pasient og pårørende den siste tiden. Et kvalitativ design har blitt brukt for å beskrive og analysere pårørendes opplevelser. I denne studien har en Grounded theory tillempet metode blitt benyttet. Datainnsamlingen skjedde ved dybdeintervju som i hovedsak ble gjort i hjemmet. Alle familiene var blitt fulgt opp av offentlig helsetjeneste. De åtte pårørende ble intervjuet 2-11 måneder etter at den syke døde. De hadde hatt langvarige relasjoner som hadde vart fra 12-77 år . Analysen viser at det er mange områder som oppfattes som lidelse hos den alvorlig syke hjemmeboende kreftpasienten den siste tiden. Også for pårørende byr denne tiden på svært mange utfordringer av fysisk, psykisk, sosial og åndelig/eksistensiell art. Kjernekategorien ”En streben mot å gjenopprette hverdagslivets rytme og å mestre endring” beskriver at pasient og pårørende ønsker stabilitet og å leve så normalt som mulig. Dernest er strategien å mestre endringene som sykdommen fører til når den syke ikke kan opprettholde funksjons- og aktivitetsnivå. Pårørende har lite erfaring fra denne type omsorg og den som er syk har behov for kompetent hjelp til ”den kompliserte omsorgen”. Tilpasning og omsorg må bygge på det livet familiene har levd, slik at de kan mestre endringene ut fra egne ønsker, ressurser og muligheter. Til tross for at de pårørende synes sykdoms-perioden hjemme hadde vært krevende, angret ingen på at de hadde tatt på seg omsorgsoppgaven. Konklusjon: Omsorg til alvorlig syke og døende med kreft krever en stor innsats fra pårørende og helsepersonell for å møte utfordringene i hjemmet. Helsepersonell må møte endringene med tiltak som fremmer en mest mulig normal situasjon for den syke og familien, og hjelpe dem til å mestre endringene i livet / Many cancer patients prefer to be cared for at home the last period of their lives. The next-of kin has a key role in the care for their loved ones. The society has a responsibility to organise health care services to make this possible. The aim of the study is to explore the next of kin experiences in how their loved ones’ illness and suffering were met by professional health care workers in their home. Further through the relatives’ perspective and experiences to get knowledge about how the care for the ill person and the family should be performed to meet their needs in the terminal phase. A qualitative approach has been performed. The study was based upon principles of Grounded Theory. Data were collected by in-depth interviews, mainly performed in the deceased's home. Eight persons were interviewed. They had had close relationships lasting 12 to 77 years. The findings show that the seriously ill home living cancer patient considers many fields as sufferings in the last period of his life. Also for the next-of-kin there are many challenges of physical, social and spiritual/existential nature. The core category ”A strive towards restoration of every days rhythm and to cope with changes” describes that both the patient and the next-of-kin wants stability and to live as normal as possible. Secondly, the strategy is to manage the changes the illness leads to when the patients no longer can obtain their functional level and activities. The next-of-kin has little experience in this type of care, and the ill person has a need for professional assistance with “the complicated care”. Adjustments and care must be built upon the life the families have lived, in order to help them to cope with the changes in the perspective of their own wishes, resources and possibilities. Even though all of the next of kin felt it had been a challenging task, none of them regretted that they had decided to take care of their loved ones at home. Conclusion: Homecare for seriously ill and dying patients with cancer requires a great effort from the next-of-kin and the health personnel in order to meet the challenges in the home. The health personnel must meet the changes with strategies to promote a situation as normal as possible for the patient and the family, and help them to cope with the changes in life. / <p>ISBN 91-7997-137-7</p>
| Identifer | oai:union.ndltd.org:UPSALLA1/oai:DiVA.org:norden-3242 |
| Date | January 2006 |
| Creators | Hansse, Sjur Bjørnar |
| Publisher | Nordic School of Public Health NHV |
| Source Sets | DiVA Archive at Upsalla University |
| Language | Norwegian |
| Detected Language | Norwegian |
| Type | Student thesis, info:eu-repo/semantics/bachelorThesis, text |
| Format | application/pdf |
| Rights | info:eu-repo/semantics/openAccess |
| Relation | Master of Public Health, MPH, 1104-5701 ; MPH 2006:6 |
Page generated in 0.0034 seconds