Return to search

Når far må reise : Mødres erfaringer med barns reaksjoner og situasjon når far må forlate Norge på grunnav avslag i familieinnvandringssaker

Denne studien retter fokus på en gruppe som i liten grad har vært gjenstand for forskning tidligere; Barnefamilier der den ene forelderen er norsk statsborger og den andre forelderen er utenlandsk statsborger og hvor Utlendingsdirektoratet (UDI) har gitt avslag på søknad om familieinnvandringstillatelse. Det som er spesielt med disse familiene er at de allerede har bodd sammen i Norge og fått barn. Deretter har den ene parten blitt nødt til å forlate landet. UDI gir avslag i familieinnvandringssaker dersom ikke alle kravene som utlendingsloven stiller er oppfyllt eller ved brudd på loven. Media har laget reportasjer om flere familier som har fått slike avslag og hvor familiemedlemmene har blitt adskilte. Reportasjene har pekt på ulike konsekvenser for familiene; praktiske, økonomiske og helsemessige problemer. Studiens mål har vært å beskrive noen viktige konsekvenser avslagene har gitt for barna. Det ble benyttet halvstrukturert kvalitative intervjuer som metode. Studiens åtte informanter er alle mødre og den omsorgstakeren som ble igjen alene i Norge med barna etter at fedrene måtte forlate landet. Analysen tar utgansgpunkt i mødrenes beskrivelser av barnas reaksjoner. Sentrale funn viser at mødrene og barna ble sterkt påvirket av adskillelsen med fedrene. Barna viste stor sorg og mødrenes viste svekket foreldrefunksjon. En konsekvens av dette var at barna utviklet negativ atferd i form av regresjon, selvskading, seperasjonsangst, aggresiv oppførsel og tvangstanker. Disse funnene kan forklares med tilknytningsteorien som viser sammenhengen mellom separasjon fra en nær omsorgstaker og risiko for negativ atferdsutvikling. Tilknytningsteorien hevder også at redusert foreldrefunksjon kan bidra til utvilkling av negative tilknytningsmønster som i sin tur kan påvirke barnas atferdsutvikling negativt. Adskillelsen fra far og den endrede omsorgssituasjon utgjøre to risikofaktorer for barnet. Barn som utsettes for mange risikofaktorer på samme tid har stor sansynlighet for å utvikle negativ atferd. Denne nye livssituasjonen var en direkte følge av UDIs avslag. Når man ser dette i lys av den utviklingsøkologiske teori, så er avslaget en ytre faktor som eksisterer på makronivået som påvirker barnet som befinner seg på mikronivået. Studien peker på at UDI ikke foretar en individuell vurdering av barnets særegne situasjon, behov og omsorgssituasjon, men vurderer barnets beste på et generellt grunnlag. I flere tilfeller må barnets beste vike for innvandringsregulerende hensyn. Dette er i strid med et barneperspektiv som mener at man må ta utgangspunkt i barnets beste ut i fra barnets ståsted, og ikke ut ifra voksnes perspektiv. / <p>2018-10-04</p>

Identiferoai:union.ndltd.org:UPSALLA1/oai:DiVA.org:miun-34706
Date January 2018
CreatorsJensen, Anniken
PublisherMittuniversitetet, Avdelningen för socialt arbete
Source SetsDiVA Archive at Upsalla University
LanguageNorwegian
Detected LanguageNorwegian
TypeStudent thesis, info:eu-repo/semantics/bachelorThesis, text
Formatapplication/pdf
Rightsinfo:eu-repo/semantics/openAccess

Page generated in 0.0018 seconds