Denne oppgaven har tatt for seg et 420 MPa HSLA stål. Stålet ble sveisesimulertfor å oppnå mikrostruktur tilsvarende grovkornet og interkritisk grovkornetHAZ. Interkritisk grovkornet HAZ ble oppnådd ved en tosyklus sveisesimuleringhvor materialet ble varmet opp til 1350 °C og avkjølt med Δτ8-5 = 15s og deretter gjenoppvarmet til 780 °C og avkjølt med Δτ 6-4 = 17s. Grovkornet HAZ ble oppnådd ved ensyklus sveisesimulering hvor materialet ble varmet opp til 1350 °C og avkjølt med Δτ 8-5 = 15s.Et eksempel på EBSD teknikken er vist ved en sammenligning av sekundærelektronbilde, fasekart og Image Quality kart. Sekundærelektronbilde og EBSD skannet er fra nøyaktig det samme område. På denne måten blir det demonstrert at EBSD teknikken er et verdifullt verktøy for å skille ulike stålfaser fra hverandre.Det ble så fortatt en grunnleggende EBSD karakterisering av de to sveisesyklusene. Fire skann med et totalareal på 150 µm x 150 µm ble gjort på hver av de to prøvene. Det ble konkludert med at den største forskjellen var øyer av restaustenitt som i gjennomsnitt utgjorde 2,45 % av det skannede område på tosyklus sveisesimulert prøve. I ensyklus sveisesimulert prøve var disse øyene så godt som fraværende.For tosyklus sveisesimulert stål ble det også gjennomført in situ strekktesting med påfølgende EBSD karakterisering ved -60 °C og romtemperatur. En spesiallaget kaldfinger ble videreutvilket for å kjøle ned prøven til -60 °C, da det ikke lykkes å nå -60 °C slik den opprinnelig var konstruert. EBSD karakterisering ble foretatt uten deformasjon og ved 1 %, 2 %, 3 % og 4 % forlengelse av stålet. En sammenligning av resultatene ved -60 °C og romtemperatur ble gjort. Det ble konkludert med at øyer av restaustenitt transformeres til martensitt som følge av plastisk deformasjon i større grad ved -60 °C enn ved romtemperatur som følge av høyere termodynamiske drivkrefter.Ved in situ undersøkelser må strekkbord og kaldfinger monteres i mikroskopet, dette fører til at det tar mye lengre tid å pumpe vakuum enn ved normale omstendigheter. Det tar 50 minutter å pumpe 2,5 x 10-6 mBar vakuum i tomt prøvekammer. Tilsvarende vakuum ved in situ undersøkelser tar over 5 timer å pumpe, grunnet større overflate inne i mikroskopet. Til slutt ble det gjennomført en sammenligning ved bruk av 1° og 2° Θ steglengde ved indisering av EBSD rådata. Indisering med 1° Θ steglengde ga 1,5% austenitt, mens 2° Θ steglengde ga kun 0,9% austenitt. Konklusjonen var at 2° Θ steglengde ikke oppdager de minste kornene på grunn av for grov omregning i Hough transformasjonen.
| Identifer | oai:union.ndltd.org:UPSALLA1/oai:DiVA.org:ntnu-16316 |
| Date | January 2011 |
| Creators | Pedersen, Jonas Hovde |
| Publisher | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for materialteknologi, Institutt for materialteknologi |
| Source Sets | DiVA Archive at Upsalla University |
| Language | Norwegian |
| Detected Language | Norwegian |
| Type | Student thesis, info:eu-repo/semantics/bachelorThesis, text |
| Format | application/pdf |
| Rights | info:eu-repo/semantics/openAccess |
Page generated in 0.0022 seconds