Hensikten med denne studien er å få mer kunnskaputifra et folkehelseperspektiv, om hvordan forståelsen og bruken av fenomenet mobbing, kan påvirke hvordan barnet opplever trivsel i barnehagen. Metode: I arbeidet ble fenomenografi brukt som tilnærmingsmetode, samt triangulering og emergent design. Pedagoger fra to barnehager, utvalgt på bakgrunn av ulik deltagelse i kurs i forhold til fenomenet, ble intervjuet med semistrukturel intervju guide. Dokumenter angående mobbeforebyggende arbeid ble analysert. En pedagogisk mobbeforebyggende undervisningstime for fire og femåringer ble observert. Ansatte innen statlige, fylkesmannsetaten og kommunale avdelinger, med legal, kontrollerende eller støttende mandat ble oppsporet og intervjuet angående deres mandat og rolle i det mobbeforebyggende arbeid forbarnehage. Resultat: Ansvaret for mobbeforebyggende arbeid funnet å væreopp til barnehagelederes egetiniativ. I forhold til folkehelsearbeid på systemnivåer fremkom det et svakt lovmessig mandat for at statlig, fylkesmannsetaten og kommunalt nivå skalkunne kontrolere og forebygge mobbing i barnehagen. Alle tre eksterne nivå hadde struktur for å distribuere oppdatert informasjonangående mobbeforebygging til barnehagene. Innhenting av informasjon var opp til den individuelle barnehage.Bruk av mobbebegrepet i barnehagemiljøet gav emosjonell respons angående aksept av mobbing. Ulik aksept gaulik bruk av begrepet. Dette påvirket innhentingen av tilrettelagt mobbeforebyggende informasjon og utvikling av barnehagens policy. Bruk av ulike definisjoner av mobbebegrepet ga rom for varierte tolkninger av episodermed hensyn til psykososial adferd blandt barna. Konklusjonen: Den svake lovhjemmel for kontroll fra stat, fylkesmann og kommune av barnehagens psykososiale miljø medfører at barnehagen og dens stab emosjonelle tolkning av mobbing blir grunleggende for mobbeforbygging i teoriog praksis. Derved blir det opptil foreldrene å sjekke ut det forebyggende mobbearbeid i den enkelte barnehagen. / Aim: This study aimed to explore how the use and understanding of bullying can influence a child’s ability to thrivein the psychosocial milieu of childcare centers. Method: This study used a phenomenographic approach, including triangulation and emergent design. Usinga semi-structured interview guide, we interviewed staff membersat two childcare centerswith different attendancerates, who had attended prior information sessions regarding the phenomenon.We analyzed documents regarding anti-bullyingpolicies and observed a pedagogic anti-bullyingprogram session for 4-and 5-year-old children. We also identified and interviewed personnel at different external department levels, all havinga legislative, controlling, or supporting mandate for anti-bullyingpolicies, regarding their role in creating a safe psychosocial milieu in childcare. Result: Regarding public health, data analyses revealed a weak legislative mandate at the external state level. Consequently, weak mandates for legislative and control at the county and council levels hindered enforcement ofa safe psychosocial milieu for children in childcare facilities. All three governmental levels distributed positive, encouraging, and updated information to each childcare center, but application of information occurred only at the initiative of each center. The use of bullying terminology in the childcare facility generated an emotional response, resulting in different levels of acceptance and different use of terminology describing bulling. This influenced the center’s use of governmental information and the creation of their own anti-bulling policy. Utilization of different terminology allowed varied interpretations of incidents regarding psychosocial behavior among the children. Conclusions: Weak legislative control regarding governmental enforcement of children’s right to a safe psychosocial milieu leaves the development and utilization of anti-bullying policies in the hands of individual childcare centers. Presently, parents must check each childcare center regarding anti-bullyingpolicy. / <p>ISBN 978-91-86739-96-6</p>
| Identifer | oai:union.ndltd.org:UPSALLA1/oai:DiVA.org:norden-3630 |
| Date | January 2014 |
| Creators | Kjevik, Gry |
| Publisher | Nordic School of Public Health NHV |
| Source Sets | DiVA Archive at Upsalla University |
| Language | Norwegian |
| Detected Language | Norwegian |
| Type | Student thesis, info:eu-repo/semantics/bachelorThesis, text |
| Format | application/pdf |
| Rights | info:eu-repo/semantics/openAccess |
| Relation | Master of Public Health, MPH, 1104-5701 ; MPH 2014:31 |
Page generated in 0.0026 seconds