Hensikten med denne studien er å få mer kunnskaputifra et folkehelseperspektiv, om hvordan forståelsen og bruken av fenomenet mobbing, kan påvirke hvordan barnet opplever trivsel i barnehagen. Metode: I arbeidet ble fenomenografi brukt som tilnærmingsmetode, samt triangulering og emergent design. Pedagoger fra to barnehager, utvalgt på bakgrunn av ulik deltagelse i kurs i forhold til fenomenet, ble intervjuet med semistrukturel intervju guide. Dokumenter angående mobbeforebyggende arbeid ble analysert. En pedagogisk mobbeforebyggende undervisningstime for fire og femåringer ble observert. Ansatte innen statlige, fylkesmannsetaten og kommunale avdelinger, med legal, kontrollerende eller støttende mandat ble oppsporet og intervjuet angående deres mandat og rolle i det mobbeforebyggende arbeid forbarnehage. Resultat: Ansvaret for mobbeforebyggende arbeid funnet å væreopp til barnehagelederes egetiniativ. I forhold til folkehelsearbeid på systemnivåer fremkom det et svakt lovmessig mandat for at statlig, fylkesmannsetaten og kommunalt nivå skalkunne kontrolere og forebygge mobbing i barnehagen. Alle tre eksterne nivå hadde struktur for å distribuere oppdatert informasjonangående mobbeforebygging til barnehagene. Innhenting av informasjon var opp til den individuelle barnehage.Bruk av mobbebegrepet i barnehagemiljøet gav emosjonell respons angående aksept av mobbing. Ulik aksept gaulik bruk av begrepet. Dette påvirket innhentingen av tilrettelagt mobbeforebyggende informasjon og utvikling av barnehagens policy. Bruk av ulike definisjoner av mobbebegrepet ga rom for varierte tolkninger av episodermed hensyn til psykososial adferd blandt barna. Konklusjonen: Den svake lovhjemmel for kontroll fra stat, fylkesmann og kommune av barnehagens psykososiale miljø medfører at barnehagen og dens stab emosjonelle tolkning av mobbing blir grunleggende for mobbeforbygging i teoriog praksis. Derved blir det opptil foreldrene å sjekke ut det forebyggende mobbearbeid i den enkelte barnehagen. / Aim: This study aimed to explore how the use and understanding of bullying can influence a child’s ability to thrivein the psychosocial milieu of childcare centers. Method: This study used a phenomenographic approach, including triangulation and emergent design. Usinga semi-structured interview guide, we interviewed staff membersat two childcare centerswith different attendancerates, who had attended prior information sessions regarding the phenomenon.We analyzed documents regarding anti-bullyingpolicies and observed a pedagogic anti-bullyingprogram session for 4-and 5-year-old children. We also identified and interviewed personnel at different external department levels, all havinga legislative, controlling, or supporting mandate for anti-bullyingpolicies, regarding their role in creating a safe psychosocial milieu in childcare. Result: Regarding public health, data analyses revealed a weak legislative mandate at the external state level. Consequently, weak mandates for legislative and control at the county and council levels hindered enforcement ofa safe psychosocial milieu for children in childcare facilities. All three governmental levels distributed positive, encouraging, and updated information to each childcare center, but application of information occurred only at the initiative of each center. The use of bullying terminology in the childcare facility generated an emotional response, resulting in different levels of acceptance and different use of terminology describing bulling. This influenced the center’s use of governmental information and the creation of their own anti-bulling policy. Utilization of different terminology allowed varied interpretations of incidents regarding psychosocial behavior among the children. Conclusions: Weak legislative control regarding governmental enforcement of children’s right to a safe psychosocial milieu leaves the development and utilization of anti-bullying policies in the hands of individual childcare centers. Presently, parents must check each childcare center regarding anti-bullyingpolicy. / <p>ISBN 978-91-86739-96-6</p>

Sammanfattning Syfte och frågeställningar Uppsatsen syftade till att undersöka elevers uppfattningar kring begreppet hälsa, ur ett salutogent och patogent perspektiv. De frågor som ställdes var: har eleverna en salutogen eller patogen bild av hälsa, var får eleverna sin uppfattning kring hälsa ifrån samt förmedlar lärare i idrott och hälsa en salutogen eller patogen bild av hälsa enligt eleverna? Metod 10 elever (7 flickor och 3 pojkar) i årskurs 9 från tre skolor i västra och södra delen av Stockholm deltog alla i en halvstrukturerad intervju. Intervjuerna genomfördes på respektive elevs skola i ett avskilt rum. Deras svar kategoriserades och analyserades med utgångspunkt i Antonovskys teorier, och Quennerstedts utvecklingar av dessa, kring salutogent och patogent. Resultat 5 av 10 elever ansågs ha en patogen bild av hälsa, 3 av 10 en salutogen bild medan 2 av 10 ansågs ha en tvetydig/oklar bild av hälsa där både ett salutogent och patogent perspektiv fanns representerat. 9 av 10 elever angav att Undervisning i idrott och hälsa var en källa som de hämtade information kring hälsa från. 8 elever angav Vänner, 6 elever angav Familj. Flest elever uppgav att deras huvudsakliga källa till information kring hälsa var Undervisning i idrott och hälsa. 4 av 10 elever ansågs visa på att deras lärare hade ett patogent synsätt på hälsa och 6 av 10 elever svarade på ett sätt som ledde till bedömningen att deras lärares synsätt på hälsa hade inslag av både salutogent och patogent. Slutsats Både salutogena och patogena inslag förekom i såväl elevernas syn på hälsa som i den bild de förmedlade att deras lärare hade. Dock förföll de patogena perspektiven dominera i bägge fall. Eleverna hämtade i huvudsak sin information kring hälsa från undervisningen i idrott och hälsa, familjen och vänner. Det är därför av relevans för lärare att fundera kring vilken syn på hälsa de förmedlar då det kan ha inverkan på elevers uppfattning kring begreppet hälsa. / Aim The thesis aimed to investigate students perceptions of the concept of health from asalutogenic and pathogenic perspective. The questions asked were: does students have asalutogenic or pathogenic view on health, where do students get their opinion about the healthand does teachers in physical education convey a salutogenic or pathogenic view of health according to the students? Method 10 students (7 girls and 3 boys) in grade 9 from three schools in the western and southern partof Stockholm all participated in a semi-structured interview. The interviews were conducted at each student's school in a secluded room. Their response was categorized and analyzed on the basis of Antonovskys theories, and Quennerstedts developments thereof, around salutogenetic and pathogenic. Results 5 out of 10 students were considered to have a pathogenic view of health, 3 of 10 a salutogenic view while 2 out of 10 were considered to have an ambiguous/unclear view of health in which both salutogenic and pathogenic perspectives were represented. 9 out of 10 students indicated that Teaching in physical education and health was a source that they retrieved information about health from. 8 students answered Friends, 6 students answered Family. Most students stated that their main source of information about health comes from Teaching in physical education and health. 4 out of 10 students were considered to show that their teachers had a pathogenic approach to health and 6 of the 10 students responded in away that led to the assessment that their teachers' approach to health had elements of both salutogenic and pathogenic. Conclusion Both salutogenic and pathogenic element were present in both the students' views on health and in the approach they conveyed that their teachers had on health. However, the pathogenic perspectives dominate in both cases. Students mainly got their information about health from teaching in physical education and health, family and friends. It is of relevance for teachers to reflect on what view on health they convey as it can have an impact on students' perception of the concept of health.