Bakgrunn: Medarbeiderundersøkelsen i 2006 ved anestesiavdelingen seksjon 2, Rikshospitalet iOslo, avdekket dårlige skår for anestesisykepleieres mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge faktorer i anestesisykepleierens arbeidssituasjon som oppleves som helsefremmende og å finne ut på hvilken måte ledelsen kunne bidra til et mer helsefremmende arbeidsmiljø. Nytteverdien av studien blir at de faktorer som fremmer helse foranestesisykepleiere blir synliggjort overfor ledelsen. Metode: Det ble brukt en kvalitativ metode med intervjuer av fjorten yrkesaktive anestesisykepleiereved seks forskjellige anestesiavdelinger. En modifisert Grounded Theory ble benyttet somanalysemetode. Resultat: Analysen av intervjuene resulterte i kjernekategorien: Samarbeid på godt og vondt,anestesisykepleierens lodd i yrkeslivet og tre kategorier: Ledelsen som premissleverandør; Trivsel iet operasjonsmiljø; Rolleklarhet.Kjernekategorien belyser den koordinerende helheten som anestesisykepleieren i varetar i forhold tilpasient og andre profesjoner. Den beskriver både en stor tilfredsstillelse i arbeidssammenheng men samtidig gir den en anelse om at uoverensstemmelser kan forekomme. Ledelse utkrystalliserte segsom en viktig faktor for å tilrettelegge for et helsefremmende arbeidsmiljø, slik at grunnleggende behov ble tilfredsstilt. Produksjonspress og kommunikasjonsvansker i forhold til de nære samarbeidspartnere var faktorer som opplevdes som demotiverende og kunne noen ganger skapemistillit. Kollegastøtte spilte en avgjørende rolle i anestesisykepleiernes opplevelse av et godtarbeidsmiljø. En sammenfattende modell ble utviklet som beskriver grunnforutsetninger for utøvelseav sitt fag, hinder og begrensninger, opplevelsen av optimal pasientbehandling og ledelsens overordnede påvirkningspotensiale på både de positive og negative faktorene. Konklusjoner: Studien viser at flere viktige faktorer medvirker til at arbeidsmiljøet oppleves som helsefremmende for anestesisykepleiere. Ledelsen er en viktig faktor og den bør være mer aktiv vedå gi forsvarlige rammer for drift, og i større grad initiere helsefremmende tiltak og motivere til bedresamarbeid mellom profesjonene. Andre viktige faktorer for trivselen var det selvstendige arbeidet og det tverrfaglige samarbeidet om pasienten. / Background: The 2006 employee survey from Anaesthesia Unit 2, at Oslo’s Rikshospital, revealedlow scores regarding anaesthesia nurses` opportunity to influence their own work situation. Purpose: This study aimed to examine work factors that anaesthesia nurses perceive health promoting and to analyze how hospital leadership could initiate a healthier work environment. The value of this assessment is that factors that promote a healthy work environment for anaesthesia nurses will become visible to department management. Method: A qualitative method was used, which included interviews with fourteen anaesthesianurses, working in six different departments. A modified Grounded Theory was applied as a methodfor analysis. Result: Analysis of the interviews yielded a core category: Cooperation for Better or Worse-Anaesthesia Nurses` “Ticket” in the Workplace, and three categories: Leadership, An Organizer of Conditions; Well-being in an Operations Environment and Clarity of Roles.The core category illustrates the coordinated entirety that anaesthesia nurses consider a safeguard inrelation to the patients and other professions. Nurses described great satisfaction in their work aswell as an inkling that differences can occur. Leadership was crystallized as an important factor infacilitating a healthy working environment that satisfies basic personal and professional needs. The respondents perceived production pressure and communication difficulties with close collaborators,as demotivators that sometimes caused lack of trust. Collegial support was a crucial factor in creatingthe perception of a good working environment. A model was developed, which illustrates the basic conditions of practicing the profession, obstacles and restrictions, how nurses experience optimal patient care and fundamental and potential influence of department leadership on both positive and negative factors. Conclusions: The study shows that several important factors contribute to a healthy working environment for the anaesthesia nurses. Leadership should work more actively toward developing ajustifiable framework of management and initiating health promoting efforts that motivate better cooperation between team members. Other important factors for well-being in the workplace included independent work and interdisciplinary collaboration around patient care. / <p>ISBN 978-91-85721-75-7</p>

Hensikt: Hensiktenmed studien var å undersøke forutsetningene for å være faglig leder for anestesisykepleiere i dagens norske helseforetak. Metode: Studien ble gjennomført med en kombinert metodikk: 1) Spørreundersøkelse med et skjema som forfatteren selv utviklet til alle førstelinjeledere for anestesisykepleiere i norske helseforetak,totalt77, med 80,5 % svarfrekvens. Datable analysert med kvantitative metoder.2) Halvstrukturerte individuelle intervju med syv ledere, strategisk utvalgt, både kvinner og menn, i alle landets fire regionale helseforetak, som det ble gjort en kvalitativ innholdsanalyse av. Resultat: I denne studien fant man at mange andre presserende oppgaver for lederne gjør at faglig ledelse ofte blir nedprioritertog delegert til andre, som fagutviklingssykepleierne. Lederne har et betydelig fokus på helsefremmende ledelse. Lederrollen er belastende, til tider slik at helsen påvirkes. Det er liten interesse for og nærmest ingen konkurranse om lederjobben. Av lederne er forholdsvis mange menn. Konklusjon: På grunn av de endrede rammebetingelsene,som følge av blant annet enhetlig ledelse og helseforetak,har lederrollen endret seg. Den har gått fra å stort sett være faglig leder til stadig mer personalledelse og administrative oppgaver. Lederne har i høy grad tilpasset seg de nye kravene, ogfungerer på mange måter som hybridlederemedettydelig fokus på helsefremmende ledelse.Anestesisykepleiefaget ivaretas gjerne av fagutviklingssykepleierne. Lederjobben oppleves som belastende og ikke særlig attraktiv for anestesisykepleiere / Aim: This study aimed to investigate the conditions being a professional leader of nurse anesthetists in Norwegian public hospitals today. Method: Thestudy used a combination of quantitative and qualitative methods, including a survey questionnaire constructed by the author and distributed to all first-line managers of nurse anesthetists in 77 Norwegian public hospitals, with a response rate of 80.5 %. The questionnaires were analyzed by quantitative methods. The author also conducted semi-structured individual interviews with seven strategically chosen leaders, both women and men, at hospitals in Norway’s four health regions. The interviews were analyzed using qualitative content analysis. Result: The results showed that leaders give less priority to professional leadership, largely due to many other urgent tasks, and frequently delegate this part of their leadership role to others (e.g., nurse anesthetists working with professional development). In leadership roles, nurse anesthetists focus on health promotion. They describe their managerial role as burdensome, at times even affecting their health. There is not much interest in and hardly any competition for managemen tpositions. Among the leaders, there is a relative dominance of men. Conclusion: Due to altered framework conditions, such as unitary management and health enterprises, the managerial role has changed, moving in responsibility from something more like a traditional foreman to becoming a first-line manager, who increasingly deals with personnel management and administration. Leaders have mostly adapted to the new demands.In many ways, they functionas hybrid leaders whofocus on health promoting leadership.Nurse anesthetistsperceive the management position as burdensome and not particularly attractive / <p>ISBN 978-91-86739-38-6</p>