Det er gjennomført et kvalitativt studie med 9 semistrukturerte intervjuer av helsepersonell ved et sykehus, i forbindelse med et helsefremmende tiltak på arbeidsplassen. En fenomenologisk vinklet analyse inspirert av Giorgi (2009), er foretatt av de transskriberte intervjuene. Det ble tatt utgangspunkt i informantenes opplevelser og erfaringer omkring hva deltakelsen i tiltaket har kommet til å bety for deres personlige bevissthet i forhold til egenomsorg og opplevelse av sammenheng (OAS). Ny kunnskap og forståelse av tema utledes induktivt gjennom en ”bottom - up - tilnærming” som har gått fra intervjutekst til teori. Funn fra intervjuene viser at samtlige informanter beskriver opplevelsen av å ha gjennomgått en personlig bevisstgjøringsprosess gjennom deltakelsen som handler om økt oppmerksomt nærvær, og økt OAS. Alle informantene oppgir å ha hatt personlig utbytte av deltakelsen i mindfulness- prosjektet. Både i form av opplevelsen av å bli mer oppmerksomt nærværende, at tiltaket har hatt stressreduserende effekt, at de er blitt bedre på å ivareta seg selv, og at de opplever økt grad av håndterbarhet, begripelighet og meningsfullhet i dagliglivet sammenlignet med før tiltaksstart. Konklusjon: Funnene viser positive indikasjoner for at mindfulness- intervensjoner kan bidra til forbedring av psykologiske ferdigheter som egenomsorg, oppmerksomt nærvær og OAS hos helsepersonell på denne spesielle arbeidsplassen. Nøkkelord: Mindfulness, oppmerksomt nærvær, opplevelse av sammenheng, håndterbarhet, begripelighet, meningsfullhet, stressreduksjon, egenomsorg. / A quantitatively study consisting of nine semi-structured interviews (of health professionals) have been performed as part of a local health care project for employees at a work place in the health care sector. A phenomenological analysis inspired by Giori (2009), have been performed of the transcribed interviews performed in the project. The gained awareness of self-care and sense of coherence (SOC) is based on the informants experience from participating in the project. New knowledge and understanding of topics is derived inductively trough “bottom up approach” from interview text to theory. Findings from the interviews shows that all informants describe the experience of having gone through a personal process of awareness through participating and dealing with increased mindfulness, and increased SOC. All participants reported having experienced a personal benefit from being involved in the mindfulness project, in terms of extended awareness of “here and now”, stress-reduction effects, extended awareness of the importance of self- care, and an increased level of manageability, comprehensibility and meaningfulness (SOC) in daily life, compared to before the project. Conclusion: The findings show positive indications that mindfulness interventions may help to improve psychological skills as self-care, mindfulness and SOC of healthcare professionals at this specific workplace. Key Words: Mindfulness, Awareness, Sense of coherence, Comprehensibility, Manageability, Meaningfulness, Stress reduction, Self-care.

Diss. Umeå : Umeå universitet, 2009.

Hensikten med studien var å få kunnskap fra ungdom om deres opplevelse av engasjement i hverdagen. Tilnærmingen var å gi ungdom selv mulighet til å beskrive og begrunne sin deltakelse i sine arenaer. Metode En kvalitativ studie med intervju av ti ungdommer i alderen 16 – 19 år, hvor alle er andre-års elever på videregående skole i Porsgrunn kommune. Analysemetoden er Grounded Theory. Resultat Ungdommene definerte seg inn på fire arenaer; hjem, skole, fritid og venner. Engasjement definerte de som; se på, høre om, snakke om eller gjøre noe med en sak. Ungdommene sitt engasjement inngår i en kjernekategori drivkraft som inneholder tre hovedkategorier. Det er nærhet til saken, anerkjennelse og opplevelsen av at dette er gøy. Analysen indikerer en sammenheng mellom medvirkning, anerkjennelse og gøy på alle de fire arenaene. Bruk av denne sammenhengen kan bidra til å utvikle det helsefremmende arbeidet for ungdom / The objective of this study was to achieve knowledge from the youth about their experience of involvement in every day life. The approach was to give the youth opportunity to describe and explain their participation in their chosen arenas. Method: The study was carried out using a qualitative approach, and was based on interviews with ten second-grade youths in the age from 16 to 19 years. They all attend secondary education in the municipality of Porsgrunn. The framework for analyze is Grounded Theory. Findings: The youths defined four areas for their involvement: Home, school, leisure-time and friends. They defined involvement as: "Watching, being informed about, discuss a case or actively do something about a case." The choice of involvement was motivated by the elements in the core category “drive”. “Drive” was made up by the three main categories: Closeness to the case. Receiving acknowledgement. And the experience of fun. The study indicates that there is a connection between participation, acknowledgement and the experience of fun in all the four areas of involvement. Making use of this connection can contribute in developing health promotion that is directed towards youth. / <p>ISBN 91-7997-156-3</p>

Formål: Å få frem førstelinjelederes oppfatninger om hva som ligger til grunn for måten de utøver sitt lederskap på, og om det helsefremmende aspektet spiller inn i forhold til hvordan de utøver sin personalledelse. Metode: Studien er gjennomført som en singel case studie. Data er innhentet fra et helseforetak med flere driftsenheter i Norge. Det er brukt data- og metodetriangulering. Spørreskjemaer ble sendt ut til 15 førstelinjeledere. Svarene fra disse dannet grunnlaget for intervju med tre førstelinjeledere. Dokumenter som handlingsplaner og funksjonsbeskrivelser ble hentet inn og gransket. Intervjuene ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Resultater: Tilretteleggelse for et helsefremmende lederskap hadde stor plass i arbeidet som leder. Lederne hadde stort fokus på å tilrettelegge for et godt både fysisk- og psykososialt arbeidsmiljø. De opplevde seg som rollemodeller, og mente at deres lederstil kunne ha betydning både for trivsel og i noen grad produktivitet og måloppnåelse. Valg av lederstil var basert på kunnskaper og erfaring, men krav til aktivitet og effektivitet var også styrende elementer i utøvelsen av lederskapet. I spørreskjemaundersøkelsen svarte nesten alle lederne at de hadde faste treffpunkter med de ansatte, alle svarte at de involverte dem i planlegging og målarbeid. Imidlertid kom det frem at det ikke var like enkelt for alle lederne å ta selvstendige avgjørelser. I dokumentgranskningen kom det frem at overordnede ledere forventet at førstelinjeledere skulle legge til rette for et godt arbeidsmiljø, dette for både å sikre de ansatte gode arbeidsforhold, og for å sikre god kompetanse og kvalitet i utøvelse av arbeidsoppgavene.   Konklusjon: Funnene tyder på at førstelinjelederne var bevisste i forhold til å ha et helsefremmende perspektiv i sitt lederskap. Men det kom også frem at det å sitte som førstelinjeleder, kan sammenlignes med ”å sitte mellom barken og veden”. / Intention: This study aimed to explore the perceptions of first-line managers regarding the reasons they practice leadership, and to determine whether health-promoting aspects are essential to personnel management skills. Method: The study was conducted as a single case study that triangulated both data and methods. Data were collected from a multi-site health trust in Norway. I sent questionnaires to 15 first-line managers, whose responses provided the basis for interviews with three first-line managers. I also collected and examined documents such as action plans and work instructions. I used content analysis to analyze interviews. Results: Arrangements for health-supporting leadership were a major focus in the leaders’ daily work. They also focused on arrangements that could figure importantly in attaining good physical and psychosocial working environments. The leaders considered themselves role models, and they thought that their way of practicing leadership could influence the well-being of their employers as well as worker productivity and goal attainment. While their options for practicing leadership were based primarily on knowledge and experience, demands concerning activity and effectiveness were also important elements of their leadership. Results from the questionnaires showed that almost all first-line managers met regularly with their employers, and all respondents indicated that they involved their employers in the determination of plans and goals. However, making independent decisions did not come easily for all first-line managers. Examination of work instructions showed that their superiors expected first-line managers to emphasize arrangements that would lead to good working environments, thus ensuring good working conditions, and securing professional competence and high quality service provision. Conclusion: Findings indicate that first-line managers want to include a health-promoting aspect in their leadership skills. Interestingly first-line managers feel they -“sit between the devil and the deep sea”-. / <p>ISBN 978-91-85721-83-2</p>

Aim: The overall aim of this thesis is to learn more about how to contribute to improving the daily lives of persons with dementia and those of their carers, and to increase these people’s participation in society. Methods: The thesis comprises four studies carried out between2003and2011. Study Iwas based on qualitative interviews with 20 persons with early-onset dementia living in the Southern Norway. Study II was a qualitative study with interviews of 19 support contacts,from the Southern Norway. Study III was also based on interviews, in this study with 35 administrators in local authorities, from 32 Norwegian rural and urban local authorities.Study IV was an evaluation study of an intervention for carers of people with dementia and datawere obtained in three steps; (1) a self-derived questionnaires with space for comments, completed by 45 carers after the intervention and 12 months after the starting point of the intervention; (2) interviews with 13 carers 12 months after the starting point of the intervention and analysed together with the comments from the evaluation questionnaires; and (3) a new intervention for carers of younger persons with dementia was developed based onthe findings from the two first steps. The new intervention was evaluated with a self-report questionnaire completed by the carers with space for comments based on the findings from the two first steps. The questionnaire was completed by 48 carers after the new intervention and 12 months after the starting point of this intervention. Main findings: StudyI describes how people with dementia experience living with dementia, their experiences of the process towards a dementia diagnosisand their descriptions of how they try to maintain their “quality of life”. Study II describes how support contacts perceive their work in dementia care. The study also shows the support contacts’motives for becoming a support contact and their encouraging and discouraging experiences while being a support contact. Furthermore, Study III describes the variation in the process that leads or does not lead to the use of support contacts as a service offered to families with dementia. The administrators’ skills, the accessibilityand management of the service are factorsthat influence this process of offering families with dementia a support contact.Study IV showsthat carers rated the original intervention as beingbeneficial for them,a benefit that remained. These findingscorrespondwith the findings from the interviews. Study IV also shows that the carers of younger persons with dementia benefited from the new intervention aimed at carers of younger people with dementia, a benefit that remained. The carershad valuable proposals for further interventions. Conclusion: This thesis shows us that the opinions of these families, their supporters and those of other health personnel should not be overlooked when developing services in order to facilitate the provision of the chance to participate in society to families with dementia / Mål: Hovedmålet med denne avhandlingen er å få mer kunnskaper om hvordan man kan legge til rette for å bedre hverdagen tilpersoner med demens og deres pårørende,samthvordan man kan bidra til å øke deres muligheter til deltagelse i samfunnet. Metode: Avhandlingen består av fire studier som ble gjennomført i tidsrommet 2003-2011. Studie Ivar basert på kvalitative intervjuer med 20 personer som hadde fått diagnosen demens før de fylte 65 år, som kom fra Sør-Norge. Studie II var en kvalitativ studie hvor 19 støttekontakter ble intervjuet,også disse ble inkludert fraSør-Norge.StudieIII baserte segpå intervjuer, hvor 35 ledere fra 32 norske kommunerble inkludert. Disse kommunenerepresenterte store og små byer og bygder.Studie IV var en intervensjonsstudie for pårørende til personer med demens, og data var innhentet gjennom tre steg; (1) et selvutfyllende spørreskjema med plass til kommentarer, som ble fylt ut av 45 pårørende etter intervensjonen og 12 måneder etter oppstart av intervensjonen; (2) intervjuer av 13 pårørende 12 måneder etter oppstart av intervensjonen,og analysert sammen med kommentarer fra spørreskjemaene; og(3) basert på funnene ide to første stegene ble en nyintervensjonfor pårørende til yngre personer med demens(&lt; 65 år) utviklet. Evalueringsskjemaene til denne nye intervensjonen ble utviklet på bakgrunn av funn fra de to første stegene i Studie IV. Skjemaene blefylt ut av 47 pårørende etterintervensjonen og 12 måneder etter oppstartav intervensjonen.Disse skjemaene hadde også plass til kommentarer. Hovedfunn: Studie I beskriverhvordan mennesker med demens opplever å leve med demens og deres erfaringer knyttet til prosess som leder til å få stillet en demens diagnosen. Studien viserogsåhvordan de forsøker å opprettholde livskvalitet i det daglige. Studie II beskriver hvordan støttekontakter opplever deres arbeidsoppgaver i demensomsorgen. Studien viserogså støttekontaktenes motiver for å bli støttekontakt, og motiverendeog demotiverende erfaringer knyttet til det å være støttekontakt.Studie III beskrivervariasjonen i prosessen som leder til eller ikke leder til at støttekontakt tjenesten blir tildelt familier med demens. Lederes kunnskaper, organisering avkommunene og tilgjengelighet av tjenesten er variasjoner som påvirker tildelingen av en støttekontakt.Studie IV viser at pårørende hadde nytte av den opprinnelige intervensjonenogeffekten forble. Disse funn samsvarermed funn fra intervjuene med pårørende. Studien viser også at den nye intervensjonen for pårørende til yngre personer med demens var nyttig for disse pårørende og denne effekten forble. Pårørende forbedret intervensjonene og de hadde verdifulle forslag til videre utvikling av intervensjonene. Konklusjon: Denne avhandlingen viser at disse familiene, støttekontaktene og annet helsepersonells meninger ikke må bli oversett når en skalutvikle tjenestetilbud og tilrettelegge tjenester slik at det er mulig for familier med demens å delta i samfunne

Bakgrunn: Medarbeiderundersøkelsen i 2006 ved anestesiavdelingen seksjon 2, Rikshospitalet iOslo, avdekket dårlige skår for anestesisykepleieres mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge faktorer i anestesisykepleierens arbeidssituasjon som oppleves som helsefremmende og å finne ut på hvilken måte ledelsen kunne bidra til et mer helsefremmende arbeidsmiljø. Nytteverdien av studien blir at de faktorer som fremmer helse foranestesisykepleiere blir synliggjort overfor ledelsen. Metode: Det ble brukt en kvalitativ metode med intervjuer av fjorten yrkesaktive anestesisykepleiereved seks forskjellige anestesiavdelinger. En modifisert Grounded Theory ble benyttet somanalysemetode. Resultat: Analysen av intervjuene resulterte i kjernekategorien: Samarbeid på godt og vondt,anestesisykepleierens lodd i yrkeslivet og tre kategorier: Ledelsen som premissleverandør; Trivsel iet operasjonsmiljø; Rolleklarhet.Kjernekategorien belyser den koordinerende helheten som anestesisykepleieren i varetar i forhold tilpasient og andre profesjoner. Den beskriver både en stor tilfredsstillelse i arbeidssammenheng men samtidig gir den en anelse om at uoverensstemmelser kan forekomme. Ledelse utkrystalliserte segsom en viktig faktor for å tilrettelegge for et helsefremmende arbeidsmiljø, slik at grunnleggende behov ble tilfredsstilt. Produksjonspress og kommunikasjonsvansker i forhold til de nære samarbeidspartnere var faktorer som opplevdes som demotiverende og kunne noen ganger skapemistillit. Kollegastøtte spilte en avgjørende rolle i anestesisykepleiernes opplevelse av et godtarbeidsmiljø. En sammenfattende modell ble utviklet som beskriver grunnforutsetninger for utøvelseav sitt fag, hinder og begrensninger, opplevelsen av optimal pasientbehandling og ledelsens overordnede påvirkningspotensiale på både de positive og negative faktorene. Konklusjoner: Studien viser at flere viktige faktorer medvirker til at arbeidsmiljøet oppleves som helsefremmende for anestesisykepleiere. Ledelsen er en viktig faktor og den bør være mer aktiv vedå gi forsvarlige rammer for drift, og i større grad initiere helsefremmende tiltak og motivere til bedresamarbeid mellom profesjonene. Andre viktige faktorer for trivselen var det selvstendige arbeidet og det tverrfaglige samarbeidet om pasienten. / Background: The 2006 employee survey from Anaesthesia Unit 2, at Oslo’s Rikshospital, revealedlow scores regarding anaesthesia nurses` opportunity to influence their own work situation. Purpose: This study aimed to examine work factors that anaesthesia nurses perceive health promoting and to analyze how hospital leadership could initiate a healthier work environment. The value of this assessment is that factors that promote a healthy work environment for anaesthesia nurses will become visible to department management. Method: A qualitative method was used, which included interviews with fourteen anaesthesianurses, working in six different departments. A modified Grounded Theory was applied as a methodfor analysis. Result: Analysis of the interviews yielded a core category: Cooperation for Better or Worse-Anaesthesia Nurses` “Ticket” in the Workplace, and three categories: Leadership, An Organizer of Conditions; Well-being in an Operations Environment and Clarity of Roles.The core category illustrates the coordinated entirety that anaesthesia nurses consider a safeguard inrelation to the patients and other professions. Nurses described great satisfaction in their work aswell as an inkling that differences can occur. Leadership was crystallized as an important factor infacilitating a healthy working environment that satisfies basic personal and professional needs. The respondents perceived production pressure and communication difficulties with close collaborators,as demotivators that sometimes caused lack of trust. Collegial support was a crucial factor in creatingthe perception of a good working environment. A model was developed, which illustrates the basic conditions of practicing the profession, obstacles and restrictions, how nurses experience optimal patient care and fundamental and potential influence of department leadership on both positive and negative factors. Conclusions: The study shows that several important factors contribute to a healthy working environment for the anaesthesia nurses. Leadership should work more actively toward developing ajustifiable framework of management and initiating health promoting efforts that motivate better cooperation between team members. Other important factors for well-being in the workplace included independent work and interdisciplinary collaboration around patient care. / <p>ISBN 978-91-85721-75-7</p>

Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan unge med diagnosen attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) erfarte denne lidelsen, dens behandling med sentralstimulerende medisin, og konsekvensene diagnosen og medisineringen hadde for deres daglige liv. Metode: En kvalitativ studie med intervju av ti ungdommer i alderen fra 13 – 18 år, hvor alle har diagnosen ADHD og ni var medisinert. Fem av informantene var gutter, fem var jenter. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og analysert etter prinsippene i Grounded Theory. Resultat: De unge definerte sin opplevelse av diagnosen på fire områder. Skole, fritid og venner. Sin egen opplevelse definerte de som; lettelse, skjule diagnosen, annerledes, anstrengelse. De unges opplevelse inngår i en kjernekategori” å leve et dobbelt liv” som inneholder fire hovedkategorier. Det er opplevelsen av å være avvikende, opplevelsen av å kjenne uro for framtiden, det er å føle skam for diagnosen og skjule at de tar medisin. Analysen indikerer en sammenheng mellom diagnose og medisinering og stigma for den enkelte unge på tre av områdene, unntatt hjemmet. Bruk av denne sammenhengen kan bidra til å utvikle et helsefremmende arbeid i forbindelse med diagnostiseringen av ADHD til unge menneske / The aim of the study was to investigate how youths with a diagnosis of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) experienced the disorder, it`s treatment and the consequences of the diagnosis and treatment on their daily life. Method: Ten youths between 13 and 18 years on age (five were females and five were males) with a diagnosis of attention deficit disorder who were patients in an outpatient unit for children and adolescents were interviewed by the author. The interviews were audiotaped and analyzed by principles and methods of Grounded Theory. Findings: Four main themes/basic areas were identified: Friends, school, leisure time and home. Friends: They characterised their relationships with friends as different. School: their experience of the school was centred around make a secret about the illness. Leisure time was described as to conceal their illness. Home was described as relief. A core category uniting these basic themes was the feeling of having a “double life” the essence of which was feeling shame about the diagnoses, fear of being different form other youths and insecurity about their future. This led to considerable effort being spent on concealing their use of medication. Their view on the medication was dominated by ambivalence. On one hand it helped them handle their daily routines, on the other it was a signal of being different from other youths. The study indicated that essential parts of the subjective life of these youths consisted of thoughts about their diagnosis, negative social consequences and efforts to avoid stigma. / <p>ISBN 978-91-85721-16-0</p>

Bakgrunn Samtalegrupper for skilsmissebarn har vist seg å ha en positiv effekt ved at deltagerne får økt selvfølelse, blir lettere og gladere, viser bedre trivsel og får en mer positiv opplevelse av familien.   Hensikt Å kartlegge hva som hjelper og hvorfor det hjelper å delta i samtalegruppe for elever som har opplevd samlivsbrudd.   Metode 28 elever, 14-16 år, fra tre ulike steder i Norge er blitt intervjuet i syv fokusgrupper. Grounded Theory er blitt brukt i analysen av materialet.   Resultat Fellesskapet med andre skilsmissebarn har en helsefremmende effekt ved at elevene får noen å identifisere seg med, de opplever åpenhet rundt det de har erfart, og de uttrykker gjensidig støtte til hverandre. Dette gir økt trygghet og selvtillit, økt styring over eget liv, økt forståelse av skilsmissen og foreldre/steforeldre samt evne til å se de positive sidene ved skilsmissen.   Konklusjon Studien viser at samtalegrupper for skilsmissebarn kan være et viktig tiltak i  folkehelsearbeidet / Background Peer groups for children of divorced parents have been shown to have a positive effect. Participants experience increased self-esteem, become happier, and report better well-being and a more positive family experience.   Aim This study aimed to identify and increase understanding of the positive consequences of participating in peer groups for children of divorced parents.   Method Twenty-eight pupils, 14–16 years of age, from three various communities in Norway participated in seven focus group discussions. Grounded Theory was applied in the analysis.   Results Peer groups create a sense of community that provides health promotive effects for children experiencing divorce. Group members who share similar experiences gain a feeling of openness and support, providing increased confidence and self-confidence as well as better influence and control over their own lives. Peer groups also increase understanding of divorce, parents/step-parents, and ability to see the positive aspects of divorce.   Conclusion This study shows that peer groups for children of divorced parents may provide an important public health measure. / <p>ISBN 978-91-86739-25-6</p>

Overvekt er et voksende folkehelseproblem blant barn og unge. Andelen overvektige barn utgjør mellom 15-20% av barnepopulasjonen i de nordiske landene. Fysisk aktivitet og kosthold er viktige innsatsområder for å snu denne trenden. Skolehelsetjenesten har en unik mulighet til å arbeide med dette inn i skolen. Mangel på tid og tilgjengelighet har vist seg å være den viktigste barrieren for å samarbeide med skolene om helsefremmende aktiviteter. Hensikten med dette studiet har vært å undersøke hvordan helsesøster i skolehelsetjenesten i Oslo opplever sin rolle, sine muligheter og begrensninger for å forebygge overvekt gjennom å fremme fysisk aktivitet og et sunt kosthold for barn og unge. Studien bygger på teori om helsefremmende arbeid, empowerment, salutogenese og samarbeid. Det er gjennomført kvalitative intervju med ni skolehelsesøstere i ulike bydeler i Oslo kommune. Materialet er analysert ved hjelp av Graneheims innholdsanalyse. Resultatene viser at opplevelsen av egen rolle samsvarte med opplevelsen av problemet på egen skole, og at dette hang sammen med sosiodemografiske faktorer. Det var ulik praksis på om dette arbeidet ble prioritert i de ulike bydelene. En årsplan med felles mål og innsatsområder var viktig for å sette disse tiltakene på dagsorden for den enkelte helsesøster. Mangel på tid var den viktigste årsaken til at dette arbeidet ble prioritert bort til fordel for andre oppgaver som er bedre spesifisert i ”Anbefalt program for skolehelsetjenesten 5-20 år”. Tverrfaglighet, spesielt med fysioterapeut fremsto som viktig fordi det å kunne dele på oppgaver ut fra kompetanse styrket kvaliteten i arbeidet, og fordi man hadde mulighet til å fordele oppgaver og derfor fikk tid til mer. Et godt samarbeid med skolens ledelse og forankring i skolen blant annet ved god tilgjengelighet av helsetjenesten og felles årsplanlegging var nødvendig for å kunne jobbe med tiltak på systemnivå. Vekt ble opplevd som et sensitivt tema, og flere av informantene i denne undersøkelsen hadde vanskelig med å finne en innfallsvinkel for de overvektige elevene. Nye nasjonale retningslinjer for vekt og høyde kan eliminere dette problemet i tillegg til å sikre viktige epidemiologiske data. / Since overweight currently affects 15-20% of all children in Nordic countries, overweight represents a growing public health problem among children and adolescents. Physical activity and healthy diet are important target areas for reversing this developing trend. Although school health services are uniquely positioned to address overweight within the school environment, time and availability present important barriers between schools and school health services. The purpose of this study was to explore how school health nurses in the Oslo area experience their roles, possibilities and limitations in preventing overweight by encouraging physical activity and healthy diet in children and adolescents. The present study is based on theories about health promotion, empowerment, salutogenesis and cooperation.We conducted qualitative interviews with nine school health nurses in different districts in the Oslo area and analyzed their response using the Graneheim method of content analysis. The results show that personal experience correlated with the level of the problem at the corresponding school. Both factors also related to socio-demographical factors. All participants viewed weight as a sensitive issue, and several encountered difficulty in identifying an approach toward overweight pupils. Different districts placed different priorities on preventing overweight. A year-plan that includes mutual goals and target areas figures importantly in adding these issues to the agenda of individual school health nurses. Lack of time was the foremost reason for sacrificing this work for other tasks specified in the “Recommended Program for School Health Services 5-20 yrs”. Since sharing tasks from different competencies strengthens work quality and since the opportunity to distribute tasks gives the individual more time, an interdisciplinary cooperation is particularly important with physiotherapists. We determined that adequate cooperation with the among school management and school based activities, among others with sufficient availability of health services and a coordinated year-planning, was necessary for shaping action-programs at a system level. Focus on weight and height was perceived as a sensitive topic and more informants in this study had difficulties finding an appropriate approach to overweight pupils. New national guidelines for weight / <p>ISBN 978-91-85721-97-9</p>

Bakgrunn Ergoterapeuter skulle, med bakgrunn i  sin utdannelse, kunne anvende sin kompetanse til både helsefremmende arbeid generelt og til helsefremmende arbeidsplasser. Til tross for dette er det foreløpig få som har spesialisert seg innen områdene arbeidshelse og folkehelse. Ved å utnytte kompetansen sin til helsefremmende arbeidsplasser kunne ergoterapeutene bidratt til å påvirke både den enkelte arbeidstakers helse, arbeidsmiljøet og på sikt også det arbeidsrelaterte sykefraværet. Hensikt med studien var å tydeliggjøre hva ergoterapeuter selv mener de har av kompetanse omkring helsefremmende arbeid og hvordan de anvender denne kompetansen i sitt daglige arbeid, med spesifikt fokus på: -          hvilken kompetanse de mener at de har om helsefremmende arbeidsplasser; -          hva de mener de savner av kompetanse om helsefremmende arbeidsplasser; -          deres erfaringer med eget arbeidsmiljø som helsefremmende; og -          deres tanker og meninger om fremtidsutsikter for helsefremmende ergoterapi Metode I denne oppgaven er det valgt en kvalitativ tilnærming og data er samlet inn via fokusgruppediskusjoner. Analyse av materialet er gjort med kvalitativ innholdsanalyse. Resultatene viser at selv om ergoterapeutene i denne studien beskrev et salutogent fokus og et helsefremmende arbeidssett, arbeider de i dag hovedsakelig på individnivå. Individfokuset deres er sterkt forankret i deres praksis og ser ut til å påvirke yrkesutøvelsen slik at de ikke bruker sin helsefremmende kompetanse på system- og samfunnsnivå i vesentlig grad. Samtidig mente de at det er mye som tyder på at deres kompetanse er for lite kjent blant folk flest, samarbeidspartnere og hos myndighetene, hvilket kan forklare at den ikke blir benyttet. Sammenfatning Mens ergoterapeutenes utsagn tyder på at de har mye kunnskap og erfaring med helsefremmende arbeidsplasser, viser funnene at de ikke ser betydningen av å bruke denne kompetansen til å utvikle helsefremmende arbeidsplasser. Funnene viser videre at ergoterapeutene i denne studien skulle kunne anvende sin kompetanse til både helsefremmende arbeid generelt og til helsefremmende arbeidsplasser. Selv om dette er en kvalitativ studie, er det sannsynlig at resultatene kan gjelde generelt for ergoterapeuter i Norge, noe som kunne vært interessant å undersøke videre / Background. Occupational therapists are trained to use their general competence in health promotion to initiate healthy workplaces. However very few therapists specialize in areas that combine occupational health and public health. By using their competence regarding healthy workplaces, therapists could positively impact employee health and work environments and likely reduce sick leaves that result from working conditions. The purpose of this study was to clarify the therapists’ opinion of their own competence in health promotion, and also determine how they use that competence in their daily work, focusing especially on: -          self-evaluation of their own competence regarding healty workplaces; -          their opinions on what competence they lack in this area; -          their personal experience with healthy promotive workplaces; and -          their thoughts and opinion on the potential for health promotion in occupational therapy Method. We chose a qualitative approach using focus groups and prosessed collected data  using thematic content analysis. The findings suggest that although study participants maintain a salutogenetic focus and a health promotional way of working, they currently work mainly at an individual level. Focus on the individual is deeply rooted in their practice and seems to influence their work such that they hardly use their health promotion competence on a system or a societal level. They also described their competencies as unknown by citizens, collaborating partners and authorities, possibly explaining why their competence is not in demand. Conclusions. While their statements indicate much knowledge and experience about healthy workplaces, our findings show that they don’t appreciate the importance of using that competance to initiate healthy workplaces. We further determined that study participants should be able to use their general competence in health promotion to initiate healthy workplaces. Allthough this is a qualitative study, our results may be valid for all the occupational therapists in Norway, an aera that requires further investigation. / <p>ISBN 978-91-82721-92-4</p>