Formålet med denne studien var pasienters opplevelse av postoperativ informasjon etter kataraktkirurgi og deres tanker og meninger om dette. Ved sykehusopphold har forskning vist at det pasienter savner mest er god informasjon av helsepersonell. Kataraktkirurgi er verdens vanligste operasjon, men også den diagnosen flest i verden er blinde av. Viktigheten av kataraktkirurgi kan ses da ikke kun bedring av syn er en effekt. God syn etter kataraktkirurgi kan for eksempel forebygger fall, noe som igjen kan spare helsevesenet for utgifter, og pasienten for smerter og traumer. Formålet med informasjonen gitt av sykepleier er viktig da den har som hensikt å forebygge infeksjon som kan bli synsstruende. Studien er en intervjustudie der fire deltagere ble intervjuet. Dataen ble analysert med av hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Ut fra intervjuene kom to kategorier fram: Forstyrrende omgivelser og trygghet til sykepleier. Pasienters informasjonsbehov ble til dels dekket grunnet at de fant trygghet til sykepleier og sykepleier som kilde til god informasjon. Det var brister i forhold til egenomsorg ved hjemreise, og dette grunnet til forstyrrelser i omgivelsene informasjonen ble gitt, som resulterte i usikkerhet hos pasientene. Ved å øke kunnskapen innen dette området, vil sykepleier som gir informasjonen til pasientgruppen kunne gi mer effektiv og sikker pleie. Dette kan gi økonomisk gevinst til den enhet som har utført operasjonen, blant annet ved at færre pasienter vil ha behov for å komme tilbake da de har fått all informasjon som behøves, men også bedre pasientsikkerheten ved å kvalitetssikre helsetilbudet pasientene får.

Bakgrunn Ergoterapeuter skulle, med bakgrunn i  sin utdannelse, kunne anvende sin kompetanse til både helsefremmende arbeid generelt og til helsefremmende arbeidsplasser. Til tross for dette er det foreløpig få som har spesialisert seg innen områdene arbeidshelse og folkehelse. Ved å utnytte kompetansen sin til helsefremmende arbeidsplasser kunne ergoterapeutene bidratt til å påvirke både den enkelte arbeidstakers helse, arbeidsmiljøet og på sikt også det arbeidsrelaterte sykefraværet. Hensikt med studien var å tydeliggjøre hva ergoterapeuter selv mener de har av kompetanse omkring helsefremmende arbeid og hvordan de anvender denne kompetansen i sitt daglige arbeid, med spesifikt fokus på: -          hvilken kompetanse de mener at de har om helsefremmende arbeidsplasser; -          hva de mener de savner av kompetanse om helsefremmende arbeidsplasser; -          deres erfaringer med eget arbeidsmiljø som helsefremmende; og -          deres tanker og meninger om fremtidsutsikter for helsefremmende ergoterapi Metode I denne oppgaven er det valgt en kvalitativ tilnærming og data er samlet inn via fokusgruppediskusjoner. Analyse av materialet er gjort med kvalitativ innholdsanalyse. Resultatene viser at selv om ergoterapeutene i denne studien beskrev et salutogent fokus og et helsefremmende arbeidssett, arbeider de i dag hovedsakelig på individnivå. Individfokuset deres er sterkt forankret i deres praksis og ser ut til å påvirke yrkesutøvelsen slik at de ikke bruker sin helsefremmende kompetanse på system- og samfunnsnivå i vesentlig grad. Samtidig mente de at det er mye som tyder på at deres kompetanse er for lite kjent blant folk flest, samarbeidspartnere og hos myndighetene, hvilket kan forklare at den ikke blir benyttet. Sammenfatning Mens ergoterapeutenes utsagn tyder på at de har mye kunnskap og erfaring med helsefremmende arbeidsplasser, viser funnene at de ikke ser betydningen av å bruke denne kompetansen til å utvikle helsefremmende arbeidsplasser. Funnene viser videre at ergoterapeutene i denne studien skulle kunne anvende sin kompetanse til både helsefremmende arbeid generelt og til helsefremmende arbeidsplasser. Selv om dette er en kvalitativ studie, er det sannsynlig at resultatene kan gjelde generelt for ergoterapeuter i Norge, noe som kunne vært interessant å undersøke videre / Background. Occupational therapists are trained to use their general competence in health promotion to initiate healthy workplaces. However very few therapists specialize in areas that combine occupational health and public health. By using their competence regarding healthy workplaces, therapists could positively impact employee health and work environments and likely reduce sick leaves that result from working conditions. The purpose of this study was to clarify the therapists’ opinion of their own competence in health promotion, and also determine how they use that competence in their daily work, focusing especially on: -          self-evaluation of their own competence regarding healty workplaces; -          their opinions on what competence they lack in this area; -          their personal experience with healthy promotive workplaces; and -          their thoughts and opinion on the potential for health promotion in occupational therapy Method. We chose a qualitative approach using focus groups and prosessed collected data  using thematic content analysis. The findings suggest that although study participants maintain a salutogenetic focus and a health promotional way of working, they currently work mainly at an individual level. Focus on the individual is deeply rooted in their practice and seems to influence their work such that they hardly use their health promotion competence on a system or a societal level. They also described their competencies as unknown by citizens, collaborating partners and authorities, possibly explaining why their competence is not in demand. Conclusions. While their statements indicate much knowledge and experience about healthy workplaces, our findings show that they don’t appreciate the importance of using that competance to initiate healthy workplaces. We further determined that study participants should be able to use their general competence in health promotion to initiate healthy workplaces. Allthough this is a qualitative study, our results may be valid for all the occupational therapists in Norway, an aera that requires further investigation. / <p>ISBN 978-91-82721-92-4</p>

Det overordnede målet med denne avhandling var å få en oversikt over ulike forstyrrelser i de nedre urinveier hos gamle. Dernest var målet å beskrive oppfatninger og barrierer som influerte på personalets muligheter for å gi riktig inkontinenspleie til beboere i sykehjem. Avhandlingen består av en kvantitativ studie (artikkel I, II, III), og en kvalitativ studie (artikkel IV). Artikkel I var en tverrsnittstudie. Artikkel II og III var en prospektiv tidsdesignstudie med en oppfølgingsperiode på ett år. 183 beboere fra seks sykehjem deltok i den kvantitative studien. I artikkel I ble prevalensen av urininkontinens hos norske sykehjembeboere evaluert. I tillegg ble det forsøkt å identifisere faktorer som var assosiert med urininkontinens i denne populasjonen. I artikkel II ble det undersøkt om residualurin var en risiko for å utvikle urinveisinfeksjon hos gamle på sykehjem. I artikkel III ble det undersøkt om bleiebruk per døgn er en pålitelig metode for å kvantifisere urininkontinens hos sykehjemsbeboere. Det ble også studert om det var sammenheng mellom urinveisinfeksjon, bleiebruk per døgn og væskeinntak. I den kvalitative studien var målet å identifisere oppfatninger og barrierer som influerte på pleiernes muligheter for å gi riktig inkontinenspleie. Fem avdelingsledere, fem sykepleiere og fem hjelpepleiere ble intervjuet i til sammen tre fokusgruppeintervjuer.Analysen i artikkel I viste at 122 beboere (69 %) var inkontinent for urin og 144 (83 %) brukte bleier. 14 % brukte bleier for sikkerhets skyld. Lav ADL-skår, demens og urinveisinfeksjon var assosiert med urininkontinens (P = &lt;0.01). I artikkel II hadde 98 beboere (63.3 %) residualurin mindre enn 100 ml, og 52 (34.7 %) hadde residualurin på 100 ml eller større. I løpet av oppfølgingsperioden hadde 51 beboere (34 %) utviklet en eller flere urinveisinfeksjoner. Forekomsten av urinveisinfeksjon var høyere hos kvinnene enn hos mennene (40.4 % versus 19.6 %; P = 0.02). Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell i gjennomsnittlig residualurin mellom beboere som utviklet og som ikke utviklet urinveisinfeksjon (79 versus 97 ml, P = 0.26). Residualurin på 100 ml eller større var ikke assosiert med større risiko for utvikling av urinveisinfeksjon.I artikkel III brukte 118 (77 %) av beboerne bleier. Bleiebruk per døgn er et upålitelig mål på urininkontinens hos beboere i sykehjem. Beboere som brukte bleier hadde en økende risiko for å utvikle urinveisinfeksjon sammenlignet medvibeboere som ikke brukte bleier (41 versus 11 %; P = 0.001). Daglig væskeinntak var ikke assosiert med urinveisinfeksjoner (P = 0.46). Antall bleieskift viste ingen korrelasjon med risikoen for utvikling av urinveisinfeksjon (P = 0.62). Bleiene som beboerne brukte per døgn, viste stor variasjon i inkontinensvolum. I den kvalitative studien ledet innholdsanalysen fram til tre emner og åtte kategorier. Det første emnet, Oppfatninger og barrierer assosiert med beboerne, inneholdt en kategori ”fysiske og kognitive problemer”. Det andre emnet, Oppfatninger og barrierer assosiert med personalet, inneholdt tre kategorier: ”manglende kunnskaper”, ”holdninger og tro” og ”manglende tilgjengelighet”. Det tredje emnet, Oppfatninger og barrierer assosiert med den organisatoriske kulturen, inneholdt fire kategorier: ”rigide rutiner”, manglende ressurser”, ”manglede dokumentasjon” og ”svakt lederskap”. Resultatene i denne avhandlingen viser at forekomsten av urininkontinens i sykehjem er høy. Absorberende produkter er hyppig brukt uten en kjent historie av urininkontinens. Fysisk svekkelse, demens og urinveisinfeksjon er assosiert med urininkontinens. Residualurin er vanlig hos beboere i sykehjem. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom residualurin og urinveisinfeksjon. Bruk av absorberende bleier er assosiert med økt risiko for utvikling av urinveisinfeksjon. Bleiebruk per døgn og væskeinntak var ikke korrelert med økt risiko for utvikling av urinveisinfeksjon. Bleiebruk per døgn er et upålitelig mål på urininkontinens hos beboere i sykehjem. Funnene fra den kvalitative studien viser at det er mange barrierer som influerer på personalets evne til å gi riktig inkontinenspleie til beboere i sykehjem. Det kan likevel se ut som om personalets oppfatninger og holdninger, samt manglende kunnskaper om urininkontinens, er de viktigste barrierene for å gi riktig inkontinenspleie. / The overall aim of this thesis was to get an overview over different dysfunction in the lower urinary tract in the elderly. Also, we wanted to describe the perceptions and barriers that influence the nursing staff`’s ability to provide appropriate incontinence care in nursing home residents. The thesis includes one quantitative study (paper I, II, III), and one qualitative study (paper IV). Paper I was a cross-sectional study. Paper II and III were a prospective surveillance with a follow-up period of 1 year. 183 residents from six Norwegian nursing homes participated. In paper I, the prevalence of urinary incontinence in Norwegian nursing home residents was evaluated. The factors possibly associated with urinary incontinence were also studied. In paper II, we investigated whether residual urine was a risk factor for developing urinary tract infections in the elderly in nursing homes. In paper III, the objective was to determine whether pads per day usage is a reliable measure of urinary incontinence in nursing home residents. Furthermore, we wanted to study the association between urinary tract infections, pads per day usage and fluid intake. In the qualitative study, the aim was to identify perceptions and barriers that influence the ability of nursing staff to provide appropriate incontinence care. Five charge nurses, five registered nurses and five certified nursing assistants participated in the focus group interviews.The analysis in paper I, showed that 122 (69 %) of the resident were incontinent for urine and 144 used absorbent pads (83 %). 14 % of residents used absorbent pads ‘just to make sure’. They did not have a history of urinary incontinence. Low ADL score, dementia and urinary tract infection were significantly associated with incontinence for urine (P = &lt;0.01). In paper II, 93 of the residents (65.3 %) had postvoid residual urine (PVR) &lt; 100 mL and 52 residents (34.7 %) had a PVR 100 mL. During the follow-up period, 51 residents (34.0 %) had one or more urinary tract infections (UTI). The prevalence of UTI among females was higher than among men (40.4 % versus. 19.6 %; P = 0.015). There was no significant difference in mean PVR among residents that did or did not develop UTI (79 mL versus 97mL; P = 0.26). A PVR 100 mL was not associated with an increased risk of developing UTI`s (P = 0.59).In paper III, 118 (77 %) used absorbent pads. Residents that used absorbent pads were at increased risk of developing UTIs compared to residents that did notviiiuse pads (41 % versus 11 %; P = 0.001). Daily fluid intake was not associated with UTIs (P = 0.46). The number of pad shifts had no relation with the risk of developing UTIs (P = 0.62). Residents with a given pad per day (PPD) presented a wide range of incontinence volumes.In paper IV, three topics and eight categories were identified. The first topic, Perceptions and barriers associated with residents, consisted of one category: ‘physical and cognitive problems’. The second topic, Perceptions and barriers associated with nursing staff, consisted of three categories: ‘lack of knowledge’, ‘attitudes and beliefs’ and ‘lack of accessibility’. The third topic, Perceptions and barriers associated with organizational culture, consisted of four categories: ‘rigid routines’, ‘lack of resource’, ‘lack of documentation’ and ‘lack of leadership’.The results of the thesis show that the prevalence of urinary incontinence in nursing homes is high. Absorbent products are frequently used without a history of urinary incontinence. Physical impairment, dementia and urinary tract infections are associated with urinary incontinence. is common in nursing home residents. No association between PVR and UTI was found. The use of absorbent pads is associated with an increased risk of developing UTIs. PPD and daily fluid intake are not correlated with the risk of developing UTIs. PPD is an unreliable measure of urinary incontinence in nursing home residents. The findings from the qualitative study shows that there are many barriers that might influence the possibilities of nursing staff to provide appropriate incontinence care to residents in nursing homes. However, it can nevertheless seem like opinions and the attitude of nursing staff, together with a lack of knowledge about urinary incontince, are the most important barriers to provide appropriate incontinence care.