Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke hvordan barn opplever en god relasjon til voksne, for på den måten å se på hva dette vil ha å si for vårt daglige samvær med barn. Hva er det barna selv verdsetter, trenger og ønsker i samspill med voksne? Dette utgangspunktet ga følgende problemformuleringer for oppgaven: Hvordan opplever barn en god relasjon til voksne? Hvilke implikasjoner kan dette ha for hvordan man som voksen møter barn? Datainnsamlingen for studien skjedde ved bruk av Q-metodologi. 24 barn i alderen 5-6 år gjennomførte en sortering av 18 visuelle bildekort, etter instruksjonsbetingelsen: "sorter ut fra hva som er mest likt hva du selv foretrekker, når det gjelder å være sammen med voksne." På denne måten er det deltagernes subjektive opplevelser som danner grunnlaget for den videre analysen og tolkning av resultatene. Gjennom faktoranalyse av deltagernes Q-sorteringer, ble det avdekket fire faktorer, som representerer fire mulige syn på hva barn opplever som en god relasjon til voksne. Faktor 1 foretrekker glade, gode følelser og en oppmerksom og tilstedeværende voksen, mens faktor 2 legger sterk vekt på sin uavhengighet. Faktor 3 ønsker også å være selvstendig, men uten at dette går på bekostning av det nære forholdet til voksne. Et likeverdig forhold er det som kommer tydeligst til syne hos faktor 4. Faktor 2 og 4 var dessuten bipolare. Disse funnene blir satt i sammenheng med relevant teori og drøftet med den hensikt å svare på problemstillingene.

Denne avhandlingen setter fokus på hvordan rådgivere innenfor helse, miljø og sikkerhet opplever håndtering av konflikter i arbeidslivet. Gjennom intervju med tre rådgivere får en et innblikk i hva de opplever som essensielt for at de klarer å håndtere konflikten. Å ivareta seg selv, ansvarliggjøre de involverte i konflikten, samt utvikle seg selv som rådgiver framstår som særdeles viktig. På bakgrunn av dette fremstår mestring, som essensielt ved håndteringen. Disse temaene berører ulike psykologiske behov, som relateres til samfunnsmessige, samt teoretiske oppfatninger. I tilknytning til dette blir utbrenthet drøftet som en konsekvens av ikke å mestre. Dette drøftes videre i forhold til å ivareta seg selv, ansvarliggjøre de involverte i konflikten, og utvikle seg selv.

Formålet med denne studien var pasienters opplevelse av postoperativ informasjon etter kataraktkirurgi og deres tanker og meninger om dette. Ved sykehusopphold har forskning vist at det pasienter savner mest er god informasjon av helsepersonell. Kataraktkirurgi er verdens vanligste operasjon, men også den diagnosen flest i verden er blinde av. Viktigheten av kataraktkirurgi kan ses da ikke kun bedring av syn er en effekt. God syn etter kataraktkirurgi kan for eksempel forebygger fall, noe som igjen kan spare helsevesenet for utgifter, og pasienten for smerter og traumer. Formålet med informasjonen gitt av sykepleier er viktig da den har som hensikt å forebygge infeksjon som kan bli synsstruende. Studien er en intervjustudie der fire deltagere ble intervjuet. Dataen ble analysert med av hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Ut fra intervjuene kom to kategorier fram: Forstyrrende omgivelser og trygghet til sykepleier. Pasienters informasjonsbehov ble til dels dekket grunnet at de fant trygghet til sykepleier og sykepleier som kilde til god informasjon. Det var brister i forhold til egenomsorg ved hjemreise, og dette grunnet til forstyrrelser i omgivelsene informasjonen ble gitt, som resulterte i usikkerhet hos pasientene. Ved å øke kunnskapen innen dette området, vil sykepleier som gir informasjonen til pasientgruppen kunne gi mer effektiv og sikker pleie. Dette kan gi økonomisk gevinst til den enhet som har utført operasjonen, blant annet ved at færre pasienter vil ha behov for å komme tilbake da de har fått all informasjon som behøves, men også bedre pasientsikkerheten ved å kvalitetssikre helsetilbudet pasientene får.