Denne avhandlingen setter fokus på hvordan rådgivere innenfor helse, miljø og sikkerhet opplever håndtering av konflikter i arbeidslivet. Gjennom intervju med tre rådgivere får en et innblikk i hva de opplever som essensielt for at de klarer å håndtere konflikten. Å ivareta seg selv, ansvarliggjøre de involverte i konflikten, samt utvikle seg selv som rådgiver framstår som særdeles viktig. På bakgrunn av dette fremstår mestring, som essensielt ved håndteringen. Disse temaene berører ulike psykologiske behov, som relateres til samfunnsmessige, samt teoretiske oppfatninger. I tilknytning til dette blir utbrenthet drøftet som en konsekvens av ikke å mestre. Dette drøftes videre i forhold til å ivareta seg selv, ansvarliggjøre de involverte i konflikten, og utvikle seg selv.

Avhandlingens formål var en kompetansekartlegging av helsefremmende tilnærming i kontakten med brukere og bedrifter for ansatte i trygdeetaten i Norge. Etaten er en regelstyrt offentlig organisasjon i endring. Ved innføringen av ”Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv”(IA-avtalen), fikk trygdeetaten tildelt ansvaret for å bistå virksomheter i privat og offentlig sektor med implementering av målsettingen om et inkluderende arbeidsliv. Arbeidslivssentre ble etablert og rådgivere ansatt. I studien inngikk en spørreundersøkelse besvart av 25 rådgivere. Kommentarer i åpnespørsmål ble analysert med kvalitativ metodikk. Oppgaven belyserutfordringen med åimplementere helsefremmende holdninger og metoder blant ansatte i en regelstyrt offentlig etat som trygdeetaten. Kartlegging og tolkning avdekker rådgivernes manglende kunnskaper om folkehelsearbeid. De har liten oversikt over sammenhenger mellom disse teorier/metoderog bistanden til bedrifter/brukere for å oppnå et mer inkluderende arbeidsliv. En spesiell utfordring ser ut til å være trygdefunksjonærenes holdninger til helse og sykdom. Begrensninger, årsaker og diagnoser har tradisjonelt et sterkt fokus. Det synes å væremindre bevissthet på helse som ressurs og betydningen av medvirkning/empowerment. Det ser også ut til å være etstort behov for mer kunnskaper om salutogenesis, dvs. betydning av opplevelse av sammenheng, mestring og trivsel på tross av sykdom og begrensninger / The aim of this study was to evaluate the employees of the Norwegian National Insurance Service, NIS, in their knowledge and experience on health promotion. NIS is a strictly traditional Public Organization ongoing managing change with the newly introduced reform “Tripartite agreement on a more inclusive workplace”. On behalf of the Government, theNIS has got the responsibility of assisting and supervising the Private and Public Organizations to improve and reach the aimsset in the agreement. The National Insurance Services Workplace Centres were established and advisers were employed. This study includes questionnaires answered by 25 advisers. Data, specific from comments in open ended-questions were analyzed by qualitative methods. The study shows thechallenge of implementing attitudes and methods on Health Promotion in a strictly traditional Public Organization like NIS. Analyzing the data showes a lack of knowledge in the advisers competence on Public Health theories and methods. They do not use elements of Health Promotion towards leaders and clients in private and public Enterprises in their supervising on “Inclusive Workplace”. Aspecial challenge seemed to be the advisers own attitude towards health and disease As a result of the analyses, recommendations for the employees/advisers of NIS are the needof more knowledge on Health Promotion, Empowerment and Salutogenesis. / <p>ISBN 91-7997-107-5</p>