Bakgrunn Ergoterapeuter skulle, med bakgrunn i  sin utdannelse, kunne anvende sin kompetanse til både helsefremmende arbeid generelt og til helsefremmende arbeidsplasser. Til tross for dette er det foreløpig få som har spesialisert seg innen områdene arbeidshelse og folkehelse. Ved å utnytte kompetansen sin til helsefremmende arbeidsplasser kunne ergoterapeutene bidratt til å påvirke både den enkelte arbeidstakers helse, arbeidsmiljøet og på sikt også det arbeidsrelaterte sykefraværet. Hensikt med studien var å tydeliggjøre hva ergoterapeuter selv mener de har av kompetanse omkring helsefremmende arbeid og hvordan de anvender denne kompetansen i sitt daglige arbeid, med spesifikt fokus på: -          hvilken kompetanse de mener at de har om helsefremmende arbeidsplasser; -          hva de mener de savner av kompetanse om helsefremmende arbeidsplasser; -          deres erfaringer med eget arbeidsmiljø som helsefremmende; og -          deres tanker og meninger om fremtidsutsikter for helsefremmende ergoterapi Metode I denne oppgaven er det valgt en kvalitativ tilnærming og data er samlet inn via fokusgruppediskusjoner. Analyse av materialet er gjort med kvalitativ innholdsanalyse. Resultatene viser at selv om ergoterapeutene i denne studien beskrev et salutogent fokus og et helsefremmende arbeidssett, arbeider de i dag hovedsakelig på individnivå. Individfokuset deres er sterkt forankret i deres praksis og ser ut til å påvirke yrkesutøvelsen slik at de ikke bruker sin helsefremmende kompetanse på system- og samfunnsnivå i vesentlig grad. Samtidig mente de at det er mye som tyder på at deres kompetanse er for lite kjent blant folk flest, samarbeidspartnere og hos myndighetene, hvilket kan forklare at den ikke blir benyttet. Sammenfatning Mens ergoterapeutenes utsagn tyder på at de har mye kunnskap og erfaring med helsefremmende arbeidsplasser, viser funnene at de ikke ser betydningen av å bruke denne kompetansen til å utvikle helsefremmende arbeidsplasser. Funnene viser videre at ergoterapeutene i denne studien skulle kunne anvende sin kompetanse til både helsefremmende arbeid generelt og til helsefremmende arbeidsplasser. Selv om dette er en kvalitativ studie, er det sannsynlig at resultatene kan gjelde generelt for ergoterapeuter i Norge, noe som kunne vært interessant å undersøke videre / Background. Occupational therapists are trained to use their general competence in health promotion to initiate healthy workplaces. However very few therapists specialize in areas that combine occupational health and public health. By using their competence regarding healthy workplaces, therapists could positively impact employee health and work environments and likely reduce sick leaves that result from working conditions. The purpose of this study was to clarify the therapists’ opinion of their own competence in health promotion, and also determine how they use that competence in their daily work, focusing especially on: -          self-evaluation of their own competence regarding healty workplaces; -          their opinions on what competence they lack in this area; -          their personal experience with healthy promotive workplaces; and -          their thoughts and opinion on the potential for health promotion in occupational therapy Method. We chose a qualitative approach using focus groups and prosessed collected data  using thematic content analysis. The findings suggest that although study participants maintain a salutogenetic focus and a health promotional way of working, they currently work mainly at an individual level. Focus on the individual is deeply rooted in their practice and seems to influence their work such that they hardly use their health promotion competence on a system or a societal level. They also described their competencies as unknown by citizens, collaborating partners and authorities, possibly explaining why their competence is not in demand. Conclusions. While their statements indicate much knowledge and experience about healthy workplaces, our findings show that they don’t appreciate the importance of using that competance to initiate healthy workplaces. We further determined that study participants should be able to use their general competence in health promotion to initiate healthy workplaces. Allthough this is a qualitative study, our results may be valid for all the occupational therapists in Norway, an aera that requires further investigation. / <p>ISBN 978-91-82721-92-4</p>

Avhandlingens formål var en kompetansekartlegging av helsefremmende tilnærming i kontakten med brukere og bedrifter for ansatte i trygdeetaten i Norge. Etaten er en regelstyrt offentlig organisasjon i endring. Ved innføringen av ”Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv”(IA-avtalen), fikk trygdeetaten tildelt ansvaret for å bistå virksomheter i privat og offentlig sektor med implementering av målsettingen om et inkluderende arbeidsliv. Arbeidslivssentre ble etablert og rådgivere ansatt. I studien inngikk en spørreundersøkelse besvart av 25 rådgivere. Kommentarer i åpnespørsmål ble analysert med kvalitativ metodikk. Oppgaven belyserutfordringen med åimplementere helsefremmende holdninger og metoder blant ansatte i en regelstyrt offentlig etat som trygdeetaten. Kartlegging og tolkning avdekker rådgivernes manglende kunnskaper om folkehelsearbeid. De har liten oversikt over sammenhenger mellom disse teorier/metoderog bistanden til bedrifter/brukere for å oppnå et mer inkluderende arbeidsliv. En spesiell utfordring ser ut til å være trygdefunksjonærenes holdninger til helse og sykdom. Begrensninger, årsaker og diagnoser har tradisjonelt et sterkt fokus. Det synes å væremindre bevissthet på helse som ressurs og betydningen av medvirkning/empowerment. Det ser også ut til å være etstort behov for mer kunnskaper om salutogenesis, dvs. betydning av opplevelse av sammenheng, mestring og trivsel på tross av sykdom og begrensninger / The aim of this study was to evaluate the employees of the Norwegian National Insurance Service, NIS, in their knowledge and experience on health promotion. NIS is a strictly traditional Public Organization ongoing managing change with the newly introduced reform “Tripartite agreement on a more inclusive workplace”. On behalf of the Government, theNIS has got the responsibility of assisting and supervising the Private and Public Organizations to improve and reach the aimsset in the agreement. The National Insurance Services Workplace Centres were established and advisers were employed. This study includes questionnaires answered by 25 advisers. Data, specific from comments in open ended-questions were analyzed by qualitative methods. The study shows thechallenge of implementing attitudes and methods on Health Promotion in a strictly traditional Public Organization like NIS. Analyzing the data showes a lack of knowledge in the advisers competence on Public Health theories and methods. They do not use elements of Health Promotion towards leaders and clients in private and public Enterprises in their supervising on “Inclusive Workplace”. Aspecial challenge seemed to be the advisers own attitude towards health and disease As a result of the analyses, recommendations for the employees/advisers of NIS are the needof more knowledge on Health Promotion, Empowerment and Salutogenesis. / <p>ISBN 91-7997-107-5</p>