Diss. (sammanfattning) Umeå : Univ., 2007. / Härtill 4 uppsatser.

Orientadores: Paulo César Giraldo, Angélica Espinosa Barbosa Miranda / Tese (doutorado) - Universidade Estadual de Campinas, Faculdade de Ciências Médicas / Made available in DSpace on 2018-08-26T14:22:13Z (GMT). No. of bitstreams: 1 Piassarolli_VirginiaPianessole_D.pdf: 3263446 bytes, checksum: f4dd848409151c430a17771f37ef8dd8 (MD5) Previous issue date: 2014 / Resumo: A higiene é o conjunto de cuidados corporais, do ambiente e de um modo de viver, de se vestir e de habitar para evitar doenças com o objetivo de conservar e fortificar a saúde. Em se tratando de saúde genital, a relação não poderia ser outra, uma vez que esta é parte integrante e inseparável da saúde geral do indivíduo. Estas ações são dependentes da condição social da população e previnem complicações e desconfortos, especialmente na área genital feminina, porém ainda não foram bem estudadas. Objetivo: Avaliar hábitos de higiene e cuidados com a genitália de mulheres no menacme e associá-los com fatores sociodemográficos. Sujeitos e Métodos: Foi realizado um estudo de corte transversal de base populacional, por amostragem, em todas as 28 Unidades de Saúde de Vitória, Espírito Santo, Brasil. Foram incluídas aleatoriamente 474 mulheres, admitidas em seus domicílios, no período de Julho de 2012 a Dezembro 2013. Um questionário auto-respondido foi preenchido de maneira sigilosa contendo 56 perguntas relacionadas ao tema, divididas nos seguintes domínios: I ¿ Limpeza genital; II ¿ Uso de absorventes higiênicos; III ¿ Práticas depilatórias; IV ¿ Uso de piercings e tatuagens genitais; V ¿ Tipo de Indumentária e VI ¿ Práticas sexuais. Além das variáveis relacionadas à higiene, foram considerados fatores sociodemográficos como idade, nível de escolaridade e renda familiar mensal, e algumas variáveis clínicas. A análise dos dados empregou o teste exato de Fisher para averiguar associação entre as variáveis; e regressão múltipla logística para verificar a chance de complicações clínicas e ginecológicas. O nível de significância considerado foi p<0,05. Resultados: A média da idade das participantes foi de 31 anos (± 7,7), 54% eram não caucasianas, casadas ou com parceiros (56,8%), com renda familiar inferior a R$ 1500,00 (53,7%) e 69,6% haviam cursado até o Ensino Médio. As análises sobre os hábitos de higiene demonstraram que 57,4% das mulheres tomavam dois banhos por dia, entretanto 51% lavavam a vulva mais de três vezes ao dia. O uso de lenços umedecidos foi relatado por 13,5% e somente 17,9% das entrevistadas realizavam corretamente a higiene após evacuação. Ducha vaginal foi descrita por 47% dos casos, quase 20% faziam esfoliação na região vulvar e 44,5% relataram corrimento vaginal frequentemente. O uso frequente do protetor diário ocorreu em 38,9% da população, entretanto somente 40,7% destas usavam o protetor sem película plástica. Mulheres mais jovens (p<0,0001) e com maiores níveis de escolaridade (p=0,0390) usavam menos absorventes internos. Observou-se que quanto maior a troca diária do número de absorventes durante o período menstrual, menor foi a chance de aparecimento de fissuras como complicação [OR=0,11 (IC95%:0,02-0,48)]. Quanto ao uso de vestimentas, o tipo de calcinha menos utilizada foi a sintética (5,5%) e os modelos fio dental ou tanga foram os mais relatados (68,6%), principalmente entre as mais jovens (p<0,0001). Cerca de metade da amostra referiu o uso frequente de calças apertadas (51,1%), o que esteve associado às mulheres jovens (p=0,0002) e com maior nível de escolaridade (p=0,0173), além de ser uma variável que identificou uma chance quase duas vezes maior do aparecimento de corrimento vaginal relatado pelas participantes [OR=1,95 (IC95%:1,35-2,81)]. Verificou-se que 97,9% das mulheres realizavam depilação íntima e 65,4% acreditavam ser importante para higiene. Em geral, mulheres com baixa escolaridade e renda utilizavam a lâmina de barbear como principal método. A depilação genital de forma "completa" foi relatada por 52,1% das participantes. Conclusão: Os hábitos de higiene e cuidados com a genitália ainda são inadequados em um percentual muito elevado de mulheres brasileiras. Fatores sociodemográficos como idade, nível de escolaridade e renda familiar mensal associaram-se com diversos aspectos na prática destes hábitos / Abstract: Hygiene is the set of body care, of the environment and a way of living, dressing and inhabits to prevent diseases with the goal of preserving and strengthening the health. In terms of genital health, the relation could not be different, since this is an integral and inseparable part of the overall individual health. These actions are dependent on the social status of the population and prevent complications and discomfort, especially in the genital area, but have not been well studied. Objective: To evaluate hygiene and care genitalia among women in menacme and associate them with sociodemographic factors. Subjects and methods: A population-based study was conducted, by sampling at all 28 health units in Vitoria, Espirito Santo, Brazil. Randomized 474 women were included, admitted in their homes between July 2012 to December 2013. A self-administered questionnaire was completed confidentially containing 56 questions related to the subject, divided into the following areas: I - Genital cleaning; II - Use of sanitary pads; III - Depilatory practices; IV - Use of genital piercings and tattoos; V -Clothing type and VI - Sexual practices. Apart from hygiene-related variables were considered sociodemographic factors such as age, education level and monthly family income, and some clinical variables. Fisher Exact Test was used to assess associations between variables; and multiple logistic regression to verify the chance of gynecological and clinical complications. Significance level was set at p <0.05. Results: The average age of participants was 31 years (± 7.7), 54% were not caucasian, married or had partners (56.8%), with family income less than R $ 1500.00 (53.7%) and 69.6% had attended high school. Analyses of hygiene habits showed that 57.4% of women took two baths per day, however 51% washed the vulva more than three times daily. The use of wet wipes was reported by 13.5% and only 17.9% of respondents performed correctly hygiene after defecation. Vaginal douching was reported by 47% of cases, almost 20% did exfoliation in vulvar region and 44.5% reported vaginal discharge frequently. The frequent use of the panty liners occurred in 38.9% of the population, however only 40.7% of these used without plastic layer. Younger women (p<0.0001) and with higher levels of education (p = 0.0390) used less tampons. It was observed that the greater the number of daily change of the absorbent during the menstrual period, the lower chance of appearance of fissures as genital complication [OR=0.11 (CI95%:0.02-0.48)]. Regarding the use of clothes, the type of underwear was less synthetic (5.5%) and the models thong or string were the most common (68.6%), especially among the youngest (p<0.0001). Approximately half of the sample reported frequent use of tight pants (51.1%) which was associated with young women (p=0.0002) and higher educational level (p=0.0173), as well as being a variable which identified almost twice the chance of appearance of vaginal discharge reported by participants [OR=1.95 (CI95%:1.35-2.81)]. It was verified that 97.9% of women performed pubic hair removal and 65.4% did because they believe it is important for hygiene. Generally, the razor blade was the main method used by women with low education and income. The "complete" genital hair removal was related by 52.1% of participants. Conclusion: Hygiene habits and genitalia care are still inadequate in a very high percentage of Brazilian women. Sociodemographic factors such as age, education level and monthly family income were associated with several aspects in practice of these habits / Doutorado / Fisiopatologia Ginecológica / Doutora em Ciências da Saúde

Det overordnede målet med denne avhandling var å få en oversikt over ulike forstyrrelser i de nedre urinveier hos gamle. Dernest var målet å beskrive oppfatninger og barrierer som influerte på personalets muligheter for å gi riktig inkontinenspleie til beboere i sykehjem. Avhandlingen består av en kvantitativ studie (artikkel I, II, III), og en kvalitativ studie (artikkel IV). Artikkel I var en tverrsnittstudie. Artikkel II og III var en prospektiv tidsdesignstudie med en oppfølgingsperiode på ett år. 183 beboere fra seks sykehjem deltok i den kvantitative studien. I artikkel I ble prevalensen av urininkontinens hos norske sykehjembeboere evaluert. I tillegg ble det forsøkt å identifisere faktorer som var assosiert med urininkontinens i denne populasjonen. I artikkel II ble det undersøkt om residualurin var en risiko for å utvikle urinveisinfeksjon hos gamle på sykehjem. I artikkel III ble det undersøkt om bleiebruk per døgn er en pålitelig metode for å kvantifisere urininkontinens hos sykehjemsbeboere. Det ble også studert om det var sammenheng mellom urinveisinfeksjon, bleiebruk per døgn og væskeinntak. I den kvalitative studien var målet å identifisere oppfatninger og barrierer som influerte på pleiernes muligheter for å gi riktig inkontinenspleie. Fem avdelingsledere, fem sykepleiere og fem hjelpepleiere ble intervjuet i til sammen tre fokusgruppeintervjuer.Analysen i artikkel I viste at 122 beboere (69 %) var inkontinent for urin og 144 (83 %) brukte bleier. 14 % brukte bleier for sikkerhets skyld. Lav ADL-skår, demens og urinveisinfeksjon var assosiert med urininkontinens (P = &lt;0.01). I artikkel II hadde 98 beboere (63.3 %) residualurin mindre enn 100 ml, og 52 (34.7 %) hadde residualurin på 100 ml eller større. I løpet av oppfølgingsperioden hadde 51 beboere (34 %) utviklet en eller flere urinveisinfeksjoner. Forekomsten av urinveisinfeksjon var høyere hos kvinnene enn hos mennene (40.4 % versus 19.6 %; P = 0.02). Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell i gjennomsnittlig residualurin mellom beboere som utviklet og som ikke utviklet urinveisinfeksjon (79 versus 97 ml, P = 0.26). Residualurin på 100 ml eller større var ikke assosiert med større risiko for utvikling av urinveisinfeksjon.I artikkel III brukte 118 (77 %) av beboerne bleier. Bleiebruk per døgn er et upålitelig mål på urininkontinens hos beboere i sykehjem. Beboere som brukte bleier hadde en økende risiko for å utvikle urinveisinfeksjon sammenlignet medvibeboere som ikke brukte bleier (41 versus 11 %; P = 0.001). Daglig væskeinntak var ikke assosiert med urinveisinfeksjoner (P = 0.46). Antall bleieskift viste ingen korrelasjon med risikoen for utvikling av urinveisinfeksjon (P = 0.62). Bleiene som beboerne brukte per døgn, viste stor variasjon i inkontinensvolum. I den kvalitative studien ledet innholdsanalysen fram til tre emner og åtte kategorier. Det første emnet, Oppfatninger og barrierer assosiert med beboerne, inneholdt en kategori ”fysiske og kognitive problemer”. Det andre emnet, Oppfatninger og barrierer assosiert med personalet, inneholdt tre kategorier: ”manglende kunnskaper”, ”holdninger og tro” og ”manglende tilgjengelighet”. Det tredje emnet, Oppfatninger og barrierer assosiert med den organisatoriske kulturen, inneholdt fire kategorier: ”rigide rutiner”, manglende ressurser”, ”manglede dokumentasjon” og ”svakt lederskap”. Resultatene i denne avhandlingen viser at forekomsten av urininkontinens i sykehjem er høy. Absorberende produkter er hyppig brukt uten en kjent historie av urininkontinens. Fysisk svekkelse, demens og urinveisinfeksjon er assosiert med urininkontinens. Residualurin er vanlig hos beboere i sykehjem. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom residualurin og urinveisinfeksjon. Bruk av absorberende bleier er assosiert med økt risiko for utvikling av urinveisinfeksjon. Bleiebruk per døgn og væskeinntak var ikke korrelert med økt risiko for utvikling av urinveisinfeksjon. Bleiebruk per døgn er et upålitelig mål på urininkontinens hos beboere i sykehjem. Funnene fra den kvalitative studien viser at det er mange barrierer som influerer på personalets evne til å gi riktig inkontinenspleie til beboere i sykehjem. Det kan likevel se ut som om personalets oppfatninger og holdninger, samt manglende kunnskaper om urininkontinens, er de viktigste barrierene for å gi riktig inkontinenspleie. / The overall aim of this thesis was to get an overview over different dysfunction in the lower urinary tract in the elderly. Also, we wanted to describe the perceptions and barriers that influence the nursing staff`’s ability to provide appropriate incontinence care in nursing home residents. The thesis includes one quantitative study (paper I, II, III), and one qualitative study (paper IV). Paper I was a cross-sectional study. Paper II and III were a prospective surveillance with a follow-up period of 1 year. 183 residents from six Norwegian nursing homes participated. In paper I, the prevalence of urinary incontinence in Norwegian nursing home residents was evaluated. The factors possibly associated with urinary incontinence were also studied. In paper II, we investigated whether residual urine was a risk factor for developing urinary tract infections in the elderly in nursing homes. In paper III, the objective was to determine whether pads per day usage is a reliable measure of urinary incontinence in nursing home residents. Furthermore, we wanted to study the association between urinary tract infections, pads per day usage and fluid intake. In the qualitative study, the aim was to identify perceptions and barriers that influence the ability of nursing staff to provide appropriate incontinence care. Five charge nurses, five registered nurses and five certified nursing assistants participated in the focus group interviews.The analysis in paper I, showed that 122 (69 %) of the resident were incontinent for urine and 144 used absorbent pads (83 %). 14 % of residents used absorbent pads ‘just to make sure’. They did not have a history of urinary incontinence. Low ADL score, dementia and urinary tract infection were significantly associated with incontinence for urine (P = &lt;0.01). In paper II, 93 of the residents (65.3 %) had postvoid residual urine (PVR) &lt; 100 mL and 52 residents (34.7 %) had a PVR 100 mL. During the follow-up period, 51 residents (34.0 %) had one or more urinary tract infections (UTI). The prevalence of UTI among females was higher than among men (40.4 % versus. 19.6 %; P = 0.015). There was no significant difference in mean PVR among residents that did or did not develop UTI (79 mL versus 97mL; P = 0.26). A PVR 100 mL was not associated with an increased risk of developing UTI`s (P = 0.59).In paper III, 118 (77 %) used absorbent pads. Residents that used absorbent pads were at increased risk of developing UTIs compared to residents that did notviiiuse pads (41 % versus 11 %; P = 0.001). Daily fluid intake was not associated with UTIs (P = 0.46). The number of pad shifts had no relation with the risk of developing UTIs (P = 0.62). Residents with a given pad per day (PPD) presented a wide range of incontinence volumes.In paper IV, three topics and eight categories were identified. The first topic, Perceptions and barriers associated with residents, consisted of one category: ‘physical and cognitive problems’. The second topic, Perceptions and barriers associated with nursing staff, consisted of three categories: ‘lack of knowledge’, ‘attitudes and beliefs’ and ‘lack of accessibility’. The third topic, Perceptions and barriers associated with organizational culture, consisted of four categories: ‘rigid routines’, ‘lack of resource’, ‘lack of documentation’ and ‘lack of leadership’.The results of the thesis show that the prevalence of urinary incontinence in nursing homes is high. Absorbent products are frequently used without a history of urinary incontinence. Physical impairment, dementia and urinary tract infections are associated with urinary incontinence. is common in nursing home residents. No association between PVR and UTI was found. The use of absorbent pads is associated with an increased risk of developing UTIs. PPD and daily fluid intake are not correlated with the risk of developing UTIs. PPD is an unreliable measure of urinary incontinence in nursing home residents. The findings from the qualitative study shows that there are many barriers that might influence the possibilities of nursing staff to provide appropriate incontinence care to residents in nursing homes. However, it can nevertheless seem like opinions and the attitude of nursing staff, together with a lack of knowledge about urinary incontince, are the most important barriers to provide appropriate incontinence care.