Bakgrund: Både kateteranvändning och residualurin kan leda till flera komplikationer i efterförloppet. Att studera detta ansågs betydelsefullt ur ett kvalitetssäkerhetsperspektiv. Syfte: Att beskriva förekomst av postoperativ residualurin efter neurokirurgi relaterat till kateteranvändning. Syftet var även att belysa hur sjuksköterskor dokumenterade detta och om eventuella riktlinjer fanns och hur de i så fall följdes. Metod: Kvantitativ, retrospektiv studie med deskriptiv ansats. En journalgranskning genomfördes och de 144 patientjournaler som studerades på den aktuella vårdenheten valdes ut genom ett konsekutivt urval. Resultat: Nästan samtliga patienter vars journaler studerades hade haft urinkateter under operationen. För de patienter där residualurin hade förekommit var detta dokumenterat i standardvårdplanen hos samtliga. Bland några få patienter fanns detta även dokumenterat i en individuell vårdplan under sökord elimination. Sju av 10 patienter som hade mer än 400 ml urin i blåsan vid ultraljudsundersökning urintappades med hjälp av ren intermittent kateterisering. 3 patienter blev urintappade trots mindre än 400 ml urin i blåsan. Dokumentationen av residualurin var delvis bristfällig och de riktlinjer som fanns följdes inte fullt ut. Slutsats: Tydliga riktlinjer för dokumentation av residualurin är något som gynnar både patient och vårdgivare. Det leder sannolikt till att omvårdnadsåtgärder kan utföras i rätt tid och att komplikationer av olika slag kan undvikas.

Det overordnede målet med denne avhandling var å få en oversikt over ulike forstyrrelser i de nedre urinveier hos gamle. Dernest var målet å beskrive oppfatninger og barrierer som influerte på personalets muligheter for å gi riktig inkontinenspleie til beboere i sykehjem. Avhandlingen består av en kvantitativ studie (artikkel I, II, III), og en kvalitativ studie (artikkel IV). Artikkel I var en tverrsnittstudie. Artikkel II og III var en prospektiv tidsdesignstudie med en oppfølgingsperiode på ett år. 183 beboere fra seks sykehjem deltok i den kvantitative studien. I artikkel I ble prevalensen av urininkontinens hos norske sykehjembeboere evaluert. I tillegg ble det forsøkt å identifisere faktorer som var assosiert med urininkontinens i denne populasjonen. I artikkel II ble det undersøkt om residualurin var en risiko for å utvikle urinveisinfeksjon hos gamle på sykehjem. I artikkel III ble det undersøkt om bleiebruk per døgn er en pålitelig metode for å kvantifisere urininkontinens hos sykehjemsbeboere. Det ble også studert om det var sammenheng mellom urinveisinfeksjon, bleiebruk per døgn og væskeinntak. I den kvalitative studien var målet å identifisere oppfatninger og barrierer som influerte på pleiernes muligheter for å gi riktig inkontinenspleie. Fem avdelingsledere, fem sykepleiere og fem hjelpepleiere ble intervjuet i til sammen tre fokusgruppeintervjuer.Analysen i artikkel I viste at 122 beboere (69 %) var inkontinent for urin og 144 (83 %) brukte bleier. 14 % brukte bleier for sikkerhets skyld. Lav ADL-skår, demens og urinveisinfeksjon var assosiert med urininkontinens (P = <0.01). I artikkel II hadde 98 beboere (63.3 %) residualurin mindre enn 100 ml, og 52 (34.7 %) hadde residualurin på 100 ml eller større. I løpet av oppfølgingsperioden hadde 51 beboere (34 %) utviklet en eller flere urinveisinfeksjoner. Forekomsten av urinveisinfeksjon var høyere hos kvinnene enn hos mennene (40.4 % versus 19.6 %; P = 0.02). Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell i gjennomsnittlig residualurin mellom beboere som utviklet og som ikke utviklet urinveisinfeksjon (79 versus 97 ml, P = 0.26). Residualurin på 100 ml eller større var ikke assosiert med større risiko for utvikling av urinveisinfeksjon.I artikkel III brukte 118 (77 %) av beboerne bleier. Bleiebruk per døgn er et upålitelig mål på urininkontinens hos beboere i sykehjem. Beboere som brukte bleier hadde en økende risiko for å utvikle urinveisinfeksjon sammenlignet medvibeboere som ikke brukte bleier (41 versus 11 %; P = 0.001). Daglig væskeinntak var ikke assosiert med urinveisinfeksjoner (P = 0.46). Antall bleieskift viste ingen korrelasjon med risikoen for utvikling av urinveisinfeksjon (P = 0.62). Bleiene som beboerne brukte per døgn, viste stor variasjon i inkontinensvolum. I den kvalitative studien ledet innholdsanalysen fram til tre emner og åtte kategorier. Det første emnet, Oppfatninger og barrierer assosiert med beboerne, inneholdt en kategori ”fysiske og kognitive problemer”. Det andre emnet, Oppfatninger og barrierer assosiert med personalet, inneholdt tre kategorier: ”manglende kunnskaper”, ”holdninger og tro” og ”manglende tilgjengelighet”. Det tredje emnet, Oppfatninger og barrierer assosiert med den organisatoriske kulturen, inneholdt fire kategorier: ”rigide rutiner”, manglende ressurser”, ”manglede dokumentasjon” og ”svakt lederskap”. Resultatene i denne avhandlingen viser at forekomsten av urininkontinens i sykehjem er høy. Absorberende produkter er hyppig brukt uten en kjent historie av urininkontinens. Fysisk svekkelse, demens og urinveisinfeksjon er assosiert med urininkontinens. Residualurin er vanlig hos beboere i sykehjem. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom residualurin og urinveisinfeksjon. Bruk av absorberende bleier er assosiert med økt risiko for utvikling av urinveisinfeksjon. Bleiebruk per døgn og væskeinntak var ikke korrelert med økt risiko for utvikling av urinveisinfeksjon. Bleiebruk per døgn er et upålitelig mål på urininkontinens hos beboere i sykehjem. Funnene fra den kvalitative studien viser at det er mange barrierer som influerer på personalets evne til å gi riktig inkontinenspleie til beboere i sykehjem. Det kan likevel se ut som om personalets oppfatninger og holdninger, samt manglende kunnskaper om urininkontinens, er de viktigste barrierene for å gi riktig inkontinenspleie. / The overall aim of this thesis was to get an overview over different dysfunction in the lower urinary tract in the elderly. Also, we wanted to describe the perceptions and barriers that influence the nursing staff`’s ability to provide appropriate incontinence care in nursing home residents. The thesis includes one quantitative study (paper I, II, III), and one qualitative study (paper IV). Paper I was a cross-sectional study. Paper II and III were a prospective surveillance with a follow-up period of 1 year. 183 residents from six Norwegian nursing homes participated. In paper I, the prevalence of urinary incontinence in Norwegian nursing home residents was evaluated. The factors possibly associated with urinary incontinence were also studied. In paper II, we investigated whether residual urine was a risk factor for developing urinary tract infections in the elderly in nursing homes. In paper III, the objective was to determine whether pads per day usage is a reliable measure of urinary incontinence in nursing home residents. Furthermore, we wanted to study the association between urinary tract infections, pads per day usage and fluid intake. In the qualitative study, the aim was to identify perceptions and barriers that influence the ability of nursing staff to provide appropriate incontinence care. Five charge nurses, five registered nurses and five certified nursing assistants participated in the focus group interviews.The analysis in paper I, showed that 122 (69 %) of the resident were incontinent for urine and 144 used absorbent pads (83 %). 14 % of residents used absorbent pads ‘just to make sure’. They did not have a history of urinary incontinence. Low ADL score, dementia and urinary tract infection were significantly associated with incontinence for urine (P = <0.01). In paper II, 93 of the residents (65.3 %) had postvoid residual urine (PVR) < 100 mL and 52 residents (34.7 %) had a PVR 100 mL. During the follow-up period, 51 residents (34.0 %) had one or more urinary tract infections (UTI). The prevalence of UTI among females was higher than among men (40.4 % versus. 19.6 %; P = 0.015). There was no significant difference in mean PVR among residents that did or did not develop UTI (79 mL versus 97mL; P = 0.26). A PVR 100 mL was not associated with an increased risk of developing UTI`s (P = 0.59).In paper III, 118 (77 %) used absorbent pads. Residents that used absorbent pads were at increased risk of developing UTIs compared to residents that did notviiiuse pads (41 % versus 11 %; P = 0.001). Daily fluid intake was not associated with UTIs (P = 0.46). The number of pad shifts had no relation with the risk of developing UTIs (P = 0.62). Residents with a given pad per day (PPD) presented a wide range of incontinence volumes.In paper IV, three topics and eight categories were identified. The first topic, Perceptions and barriers associated with residents, consisted of one category: ‘physical and cognitive problems’. The second topic, Perceptions and barriers associated with nursing staff, consisted of three categories: ‘lack of knowledge’, ‘attitudes and beliefs’ and ‘lack of accessibility’. The third topic, Perceptions and barriers associated with organizational culture, consisted of four categories: ‘rigid routines’, ‘lack of resource’, ‘lack of documentation’ and ‘lack of leadership’.The results of the thesis show that the prevalence of urinary incontinence in nursing homes is high. Absorbent products are frequently used without a history of urinary incontinence. Physical impairment, dementia and urinary tract infections are associated with urinary incontinence. is common in nursing home residents. No association between PVR and UTI was found. The use of absorbent pads is associated with an increased risk of developing UTIs. PPD and daily fluid intake are not correlated with the risk of developing UTIs. PPD is an unreliable measure of urinary incontinence in nursing home residents. The findings from the qualitative study shows that there are many barriers that might influence the possibilities of nursing staff to provide appropriate incontinence care to residents in nursing homes. However, it can nevertheless seem like opinions and the attitude of nursing staff, together with a lack of knowledge about urinary incontince, are the most important barriers to provide appropriate incontinence care.