Målsetting: Den foreliggende studien undersøkte endring i selvfølelse hos barn som deltok i et toårig familiebasert behandlingsprogram for fedme, ved St.Olavs hospital i Trondheim, og hvilke faktorer som predikerte slik endring i selvfølelse. Metode: Deltagerne i studien var 99 barn i alderen 7-12 år henvist til St.Olavs Hospital i perioden 2005-8 for fedmebehandling. Inklusjonskriteriene var; (a) BMI SDS på > 2; (b) ingen medisinsk årsak for fedmen; (c) normalutviklet mentalt og (d) minst en deltagende forelder. Selvfølelse ble kartlagt ved hjelp av en revidert norsk versjon av The Self-Perception Profile for Children (SPPC-R), ved oppstart og avslutning av behandling (2 år). Alder, kjønn, endring i vektstatus (total fettprosent) samt de domenespesifikke aspektene ved selvfølelse målt ved oppstart, ble undersøkt som mulige prediktorer for endring i global selvfølelse fra oppstart til avslutning av behandling. Resultat: Man så en nedgang i global selvfølelse fra oppstart til avslutning av behandling. Nedgangen var kjønnsspesifikk, jentene viste en signifikant nedgang relativt til guttene. Jentene hadde videre en signifikant reduksjon i selvfølelse knyttet til uteseende. Alder, kjønn og selvfølelse knyttet til utseende og sosial aksept, var signifikante prediktorer for endring i global selvfølelse. Konklusjon: Mulige forklaringer for den reduksjonen i selvfølelse som viste seg fra oppstart til avslutning av behandling blir diskutert. Resultatene tydet på at fedmestatus i større grad går på bekostning av selvfølelsen for jenter enn for gutter. Funnene belyser viktigheten av å inkludere økt selvfølelse som et behandlingsmål i behandling av fedme. Det trengs mer kunnskap for å besvare på hvilken måte behandling av fedme kan bidra til å endre selvfølelse blant barn med fedme.

Abstrakt Syftet med denne undersökelsen var å se om det fantes et samband mellom lönn og vekt og utenforskap og vekt inom kriminalvården og det ble sjekket om extroversion, kjönn og alder hadde noen påvirkning på dette. Det ble brukt en delvis selvkonstruert enkät med 22 av  Eysenck´s extraversionsspörsmål (Eysenck & Eysenck, 1975). Det ble konstruert spörsmål om utenforskap og fysikk og stilt spörsmål om lönn, vekt og alder. Dette ble gjort  for å se om det fantes et  samband mellom disse faktorene. Personene som var med i denne studien jobbet alle inom kriminalvården (n=48), 21 kvinner og 27 menn med en middelalder på 42,91 år (sd=12,46). Studien er gjort på grunnlag av ulike studier som viser at det finnes et signifikant  samband mellom lönn og vekt, vekt og extraversion og vekt og utenforskap, og at det finnes utpregede negative stereotyper om overvektige personer. Funnene i denne studie viste ikke det samme som  andre studier viser når det gjelder lönn og vekt; det fantes ikke noen signifikant samband mellom disse variablene. Det fantes derimot et signifikant negativt samband mellom vekt og utenforskap. Dette kan indikere at inom kriminalvården ses det ikke  på som noe negativt om man har höyere vekt men kanskje mer som en styrke i den daglige interaksjonene med intagna. Nökkelord: Ekstraversion, utenforskap, stereotyper, overvekt, diskriminering / Abstract The aim of this study was to examine the relationship between salary and weight and social isolation and weight for prison officers and to see if extraversion, gender and age had any influence on these. The instrument that was used was a partly self-designed questionnaire with 22 of Eysenck´s questions about extraversion (Eysenck &  Eysenck, 1975).  Questions were designed to measure the feeling of social isolation and physical condition, questions were asked about wages, weight and age to see if there were any significant relationship between these factors. The  people who worked in  treatment of offenders (N=48) were part of this study, 21 women and 27 men with a mean age of 42,91 years (std=12,46). This study was done on the basis of different studies that show a significant relationship between salary and weight, weight and extraversion and weight and the feeling of social isolation, and that larger people are stereotypically viewed negatively. The findings in this study however show something else than the other studies show concerning salary and weight; it was no significant relationship  between these variables. Between weight and the feeling of social isolation however, a negative significant relationship was found. This can indicate that it doesn´t  have to be negative to be large bodied when working with prisoners but maybe it is seen as an asset in the daily intervention with the inmates. Keywords: Extraversion, social isolation, stereotyping, overweight, discrimination.

<p>Abstrakt</p><p>Syftet med denne undersökelsen var å se om det fantes et samband mellom lönn og vekt og utenforskap og vekt inom kriminalvården og det ble sjekket om extroversion, kjönn og alder hadde noen påvirkning på dette. Det ble brukt en delvis selvkonstruert enkät med 22 av  Eysenck´s extraversionsspörsmål (Eysenck & Eysenck, 1975). Det ble konstruert spörsmål om utenforskap og fysikk og stilt spörsmål om lönn, vekt og alder. Dette ble gjort  for å se om det fantes et  samband mellom disse faktorene. Personene som var med i denne studien jobbet alle inom kriminalvården (<em>n</em>=48), 21 kvinner og 27 menn med en middelalder på 42,91 år (<em>sd=</em>12,46<em>)</em>. Studien er gjort på grunnlag av ulike studier som viser at det finnes et signifikant  samband mellom lönn og vekt, vekt og extraversion og vekt og utenforskap, og at det finnes utpregede negative stereotyper om overvektige personer. Funnene i denne studie viste ikke det samme som  andre studier viser når det gjelder lönn og vekt; det fantes ikke noen signifikant samband mellom disse variablene. Det fantes derimot et signifikant negativt samband mellom vekt og utenforskap. Dette kan indikere at inom kriminalvården ses det ikke  på som noe negativt om man har höyere vekt men kanskje mer som en styrke i den daglige interaksjonene med intagna.</p><p><em>Nökkelord: Ekstraversion, utenforskap, stereotyper, overvekt, diskriminering</em></p><p> </p> / <p>Abstract</p><p>The aim of this study was to examine the relationship between salary and weight and social isolation and weight for prison officers and to see if extraversion, gender and age had any influence on these. The instrument that was used was a partly self-designed questionnaire with 22 of Eysenck´s questions about extraversion (Eysenck &  Eysenck, 1975).  Questions were designed to measure the feeling of social isolation and physical condition, questions were asked about wages, weight and age to see if there were any significant relationship between these factors. The  people who worked in  treatment of offenders (N=48) were part of this study, 21 women and 27 men with a mean age of 42,91 years (<em>std</em>=12,46). This study was done on the basis of different studies that show a significant relationship between salary and weight, weight and extraversion and weight and the feeling of social isolation, and that larger people are stereotypically viewed negatively. The findings in this study however show something else than the other studies show concerning salary and weight; it was no significant relationship  between these variables. Between weight and the feeling of social isolation however, a negative significant relationship was found. This can indicate that it doesn´t  have to be negative to be large bodied when working with prisoners but maybe it is seen as an asset in the daily intervention with the inmates.</p><p><em>Keywords: Extraversion, social isolation, stereotyping, overweight, discrimination.</em></p>

Bakgrunn: Forekomsten av overvekt og fedme er økende i de nordiske landene og iverden forøvrig. Utviklingen er bekymringsfull fordi den bringer med seg uhelse og alvorlig sykdom. Ulike virkemidler er tatt i bruk for å løse problemene forårsaket av overvekt og inaktivitet. Samtidig prøver man å påvirke til endret helseatferd. Det er behov for å utvide kunnskapen om hva som i denne sammenheng er effektive strategier. Hensikt: Studiens hensikt er med kvalitativ metodikk å studere hvordan personer som har lykkes med å endre livsstilsvaner, opplevde og håndterte endringsprosessen. Metode: 14 personer, derav åtte menn, i alderen 23 til 68 år er intervjuet individuelt. Modifisert versjon av Grounded Therory er brukt som metode i innsamling av data og i analyseprosessen. Resultat: Studien viser at deltakernes vellykkede livsstilsendring har forløpt gjennom en rekke sosiale prosesser som kan beskrives ut fra tre hovedkonsepter som her er samlet i følgende kategorier; Motiverer til endring, danner nye vaner og håndterer seg selv. Det som kjennetegner endringsprosessen i sin helhet er hvordan hovedpersonene har utviklet større grad av kontroll og håndterbarhet i egne liv. Konklusjon: Vellykket livsstilsendring er en psykologisk empowermentprosess med vekt på prosesser omkring selvregulering, motivering, psykisk uhelse og det å danne nye vane / The incidence of overweight and obesity is steadily increasing in the Nordic countries and the entire world. This trend is a cause for concern because obesity links directly to many several illnesses, some life-threatening. Various methods have been developed in an effort to manage problems associated with obesity and inactivity. These methods also try to initiate positive lifestyle changes. However, it is necessary to broaden the knowledge base regarding the effectiveness of these strategies. Aim: This study aimed to use qualitative methodology to assess people who have succeeded in making positive lifestyle changes, documenting their experiences and learning how they adapted during the change process. Methodology: A group of 14 people consisting of eight men and six women, all between the ages of 23 and 68 years, were individually interviewed using a modified version of Grounded Theory to collect and analyze the data. Results: The study shows that the participants' positive lifestyle changes have gone through a variety of social processes. These processes comprised three main categories: motivation to change, development of new habits, and self-management. A defining factor in the change process of each candidate was how well that individual developed a greater degree of self-control and management of their own lives. Conclusion: Successful lifestyle change is a psychological empowerment process that emphasizes self-regulation, motivation, mental disorders, and the development of new habits. / <p>ISBN 978-91-86739-44-7</p>

Overvekt er et voksende folkehelseproblem blant barn og unge. Andelen overvektige barn utgjør mellom 15-20% av barnepopulasjonen i de nordiske landene. Fysisk aktivitet og kosthold er viktige innsatsområder for å snu denne trenden. Skolehelsetjenesten har en unik mulighet til å arbeide med dette inn i skolen. Mangel på tid og tilgjengelighet har vist seg å være den viktigste barrieren for å samarbeide med skolene om helsefremmende aktiviteter. Hensikten med dette studiet har vært å undersøke hvordan helsesøster i skolehelsetjenesten i Oslo opplever sin rolle, sine muligheter og begrensninger for å forebygge overvekt gjennom å fremme fysisk aktivitet og et sunt kosthold for barn og unge. Studien bygger på teori om helsefremmende arbeid, empowerment, salutogenese og samarbeid. Det er gjennomført kvalitative intervju med ni skolehelsesøstere i ulike bydeler i Oslo kommune. Materialet er analysert ved hjelp av Graneheims innholdsanalyse. Resultatene viser at opplevelsen av egen rolle samsvarte med opplevelsen av problemet på egen skole, og at dette hang sammen med sosiodemografiske faktorer. Det var ulik praksis på om dette arbeidet ble prioritert i de ulike bydelene. En årsplan med felles mål og innsatsområder var viktig for å sette disse tiltakene på dagsorden for den enkelte helsesøster. Mangel på tid var den viktigste årsaken til at dette arbeidet ble prioritert bort til fordel for andre oppgaver som er bedre spesifisert i ”Anbefalt program for skolehelsetjenesten 5-20 år”. Tverrfaglighet, spesielt med fysioterapeut fremsto som viktig fordi det å kunne dele på oppgaver ut fra kompetanse styrket kvaliteten i arbeidet, og fordi man hadde mulighet til å fordele oppgaver og derfor fikk tid til mer. Et godt samarbeid med skolens ledelse og forankring i skolen blant annet ved god tilgjengelighet av helsetjenesten og felles årsplanlegging var nødvendig for å kunne jobbe med tiltak på systemnivå. Vekt ble opplevd som et sensitivt tema, og flere av informantene i denne undersøkelsen hadde vanskelig med å finne en innfallsvinkel for de overvektige elevene. Nye nasjonale retningslinjer for vekt og høyde kan eliminere dette problemet i tillegg til å sikre viktige epidemiologiske data. / Since overweight currently affects 15-20% of all children in Nordic countries, overweight represents a growing public health problem among children and adolescents. Physical activity and healthy diet are important target areas for reversing this developing trend. Although school health services are uniquely positioned to address overweight within the school environment, time and availability present important barriers between schools and school health services. The purpose of this study was to explore how school health nurses in the Oslo area experience their roles, possibilities and limitations in preventing overweight by encouraging physical activity and healthy diet in children and adolescents. The present study is based on theories about health promotion, empowerment, salutogenesis and cooperation.We conducted qualitative interviews with nine school health nurses in different districts in the Oslo area and analyzed their response using the Graneheim method of content analysis. The results show that personal experience correlated with the level of the problem at the corresponding school. Both factors also related to socio-demographical factors. All participants viewed weight as a sensitive issue, and several encountered difficulty in identifying an approach toward overweight pupils. Different districts placed different priorities on preventing overweight. A year-plan that includes mutual goals and target areas figures importantly in adding these issues to the agenda of individual school health nurses. Lack of time was the foremost reason for sacrificing this work for other tasks specified in the “Recommended Program for School Health Services 5-20 yrs”. Since sharing tasks from different competencies strengthens work quality and since the opportunity to distribute tasks gives the individual more time, an interdisciplinary cooperation is particularly important with physiotherapists. We determined that adequate cooperation with the among school management and school based activities, among others with sufficient availability of health services and a coordinated year-planning, was necessary for shaping action-programs at a system level. Focus on weight and height was perceived as a sensitive topic and more informants in this study had difficulties finding an appropriate approach to overweight pupils. New national guidelines for weight / <p>ISBN 978-91-85721-97-9</p>