Bakgrunn: Forekomsten av overvekt og fedme er økende i de nordiske landene og iverden forøvrig. Utviklingen er bekymringsfull fordi den bringer med seg uhelse og alvorlig sykdom. Ulike virkemidler er tatt i bruk for å løse problemene forårsaket av overvekt og inaktivitet. Samtidig prøver man å påvirke til endret helseatferd. Det er behov for å utvide kunnskapen om hva som i denne sammenheng er effektive strategier. Hensikt: Studiens hensikt er med kvalitativ metodikk å studere hvordan personer som har lykkes med å endre livsstilsvaner, opplevde og håndterte endringsprosessen. Metode: 14 personer, derav åtte menn, i alderen 23 til 68 år er intervjuet individuelt. Modifisert versjon av Grounded Therory er brukt som metode i innsamling av data og i analyseprosessen. Resultat: Studien viser at deltakernes vellykkede livsstilsendring har forløpt gjennom en rekke sosiale prosesser som kan beskrives ut fra tre hovedkonsepter som her er samlet i følgende kategorier; Motiverer til endring, danner nye vaner og håndterer seg selv. Det som kjennetegner endringsprosessen i sin helhet er hvordan hovedpersonene har utviklet større grad av kontroll og håndterbarhet i egne liv. Konklusjon: Vellykket livsstilsendring er en psykologisk empowermentprosess med vekt på prosesser omkring selvregulering, motivering, psykisk uhelse og det å danne nye vane / The incidence of overweight and obesity is steadily increasing in the Nordic countries and the entire world. This trend is a cause for concern because obesity links directly to many several illnesses, some life-threatening. Various methods have been developed in an effort to manage problems associated with obesity and inactivity. These methods also try to initiate positive lifestyle changes. However, it is necessary to broaden the knowledge base regarding the effectiveness of these strategies. Aim: This study aimed to use qualitative methodology to assess people who have succeeded in making positive lifestyle changes, documenting their experiences and learning how they adapted during the change process. Methodology: A group of 14 people consisting of eight men and six women, all between the ages of 23 and 68 years, were individually interviewed using a modified version of Grounded Theory to collect and analyze the data. Results: The study shows that the participants' positive lifestyle changes have gone through a variety of social processes. These processes comprised three main categories: motivation to change, development of new habits, and self-management. A defining factor in the change process of each candidate was how well that individual developed a greater degree of self-control and management of their own lives. Conclusion: Successful lifestyle change is a psychological empowerment process that emphasizes self-regulation, motivation, mental disorders, and the development of new habits. / <p>ISBN 978-91-86739-44-7</p>

Combating infectious diseases and poverty are hot topics on the world development agenda. The vicious cycle of ill health and poverty is reinforced by a “medical poverty trap” relating to households being impoverished due to escalating illness-related out-of-pocket costs, especially in combination with loss of income due to incapacity to work. Evidence-based knowledge on the impacts of ill health on household welfare is essential to design adequate interventions and evaluate their efficiency. This thesis presents the findings of a critical review of studies assessing the impacts of infectious diseases on households’ ability to utilize their resources and generate income in rural Sub-Saharan Africa. The review revealed a dearth of relevant studies (merely 15), poor methodological quality in short-term geographically limited surveys, and large diversity in study design obstructing comparison of results and extraction of general conclusions. Major research obstacles are discussed and recommendations for coordination, standardization and scaling up of data collection that allows adequate impact assessment are suggested. Experimental intervention studies are recommended to improve quality and efficiency of interventions and guide prioritizing processes prior to large scale implementations to avoid waste of time and resources. The linkages between infectious diseases and poverty are complex and multifaceted and thus imply multi- and interdisciplinary research approaches. Collaboration between various disciplines like health sciences, economics, geography and sociology give opportunities of linking data in innovative ways to provide new insights and perspectives that have the potential to analyse the impacts of infectious diseases on poverty in a more comprehensive manner. Methodological standardisation and consensus will enable us to accumulate comparable results and scale up research and thereby contribute to foundation of efficient interventions to accomplish sustainable improvements in health and significant reductions in poverty. / Kampen mot infeksjonssykdommer og fattigdom er høyt prioritert på den globale agenda. Dårlig helse og fattigdom utgjør en ond sirkel som forsterkes av en ”medisinsk fattigdomsfelle” grunnet økende sykdomsrelaterte utgifter kombinert med tap av inntekt fordi sykdom hindrer en i å arbeide. Evidensbasert kunnskap om sykdommenes konsekvenser for husholdenes velferd er påkrevet for å utarbeide adekvate intervensjoner og evaluere deres effektivitet. Denne masteroppgaven presenterer resultatene av en kritisk gjennomgang av publiserte studier som analyserer effekter av infeksjonssykdommer på rurale husholds evne til å nyttiggjøre seg av sine ressurser og generere inntekt i afrikanske land sør for Sahara. Litteraturgjennomgangen avdekket få relevante studier (bare 15), svak metodologisk kvalitet i geografisk begrensede studier og stor diversitet i studiedesign. Diversiteten gjorde det nesten umulig å sammenlige resultater og sammenfatte generelle konklusjoner. De viktigste forskningsmessige hindringene diskuteres og det foreslås anbefalinger for koordinering, standardisering og oppskalering av datainnsamling som muliggjør adekvat konsekvensanalyse. Eksperimentelle intervensjonsstudier anbefales både som ledd i prioriteringsprosesser, for å bedre intervensjoners kvalitet og effektivitet og for å unngå sløsing med tid og ressurser før stor-skala implementeringer. Sammenhengen mellom infeksjonssykdommer og fattigdom er kompleks og mangesidig og innbyr dermed til flerfaglige og tverrfaglige tilnærminger. Samarbeid mellom ulike fagområder som medisin, økonomi, sosiologi og geografi åpner for muligheter til å kombinere data på innovative måter for å frembringe nye perspektiver og innsikter med potensiale til å analysere infeksjonssykdommers effekt på hushold mer omfattende og helhetlig. Metodologisk standardisering og konsensus åpner for oppskalering av forskningen og for akkumulering av sammenlignbare resultater. Slik kan investeringer i forskning bidra til å få kontroll med infeksjonssykdommer og legge forholdene bedre tilrette for økonomisk vekst i utviklingsland / <p>ISBN 978-91-85721-07-8</p>