Aim: The overall aim of this thesis is to learn more about how to contribute to improving the daily lives of persons with dementia and those of their carers, and to increase these people’s participation in society. Methods: The thesis comprises four studies carried out between2003and2011. Study Iwas based on qualitative interviews with 20 persons with early-onset dementia living in the Southern Norway. Study II was a qualitative study with interviews of 19 support contacts,from the Southern Norway. Study III was also based on interviews, in this study with 35 administrators in local authorities, from 32 Norwegian rural and urban local authorities.Study IV was an evaluation study of an intervention for carers of people with dementia and datawere obtained in three steps; (1) a self-derived questionnaires with space for comments, completed by 45 carers after the intervention and 12 months after the starting point of the intervention; (2) interviews with 13 carers 12 months after the starting point of the intervention and analysed together with the comments from the evaluation questionnaires; and (3) a new intervention for carers of younger persons with dementia was developed based onthe findings from the two first steps. The new intervention was evaluated with a self-report questionnaire completed by the carers with space for comments based on the findings from the two first steps. The questionnaire was completed by 48 carers after the new intervention and 12 months after the starting point of this intervention. Main findings: StudyI describes how people with dementia experience living with dementia, their experiences of the process towards a dementia diagnosisand their descriptions of how they try to maintain their “quality of life”. Study II describes how support contacts perceive their work in dementia care. The study also shows the support contacts’motives for becoming a support contact and their encouraging and discouraging experiences while being a support contact. Furthermore, Study III describes the variation in the process that leads or does not lead to the use of support contacts as a service offered to families with dementia. The administrators’ skills, the accessibilityand management of the service are factorsthat influence this process of offering families with dementia a support contact.Study IV showsthat carers rated the original intervention as beingbeneficial for them,a benefit that remained. These findingscorrespondwith the findings from the interviews. Study IV also shows that the carers of younger persons with dementia benefited from the new intervention aimed at carers of younger people with dementia, a benefit that remained. The carershad valuable proposals for further interventions. Conclusion: This thesis shows us that the opinions of these families, their supporters and those of other health personnel should not be overlooked when developing services in order to facilitate the provision of the chance to participate in society to families with dementia / Mål: Hovedmålet med denne avhandlingen er å få mer kunnskaper om hvordan man kan legge til rette for å bedre hverdagen tilpersoner med demens og deres pårørende,samthvordan man kan bidra til å øke deres muligheter til deltagelse i samfunnet. Metode: Avhandlingen består av fire studier som ble gjennomført i tidsrommet 2003-2011. Studie Ivar basert på kvalitative intervjuer med 20 personer som hadde fått diagnosen demens før de fylte 65 år, som kom fra Sør-Norge. Studie II var en kvalitativ studie hvor 19 støttekontakter ble intervjuet,også disse ble inkludert fraSør-Norge.StudieIII baserte segpå intervjuer, hvor 35 ledere fra 32 norske kommunerble inkludert. Disse kommunenerepresenterte store og små byer og bygder.Studie IV var en intervensjonsstudie for pårørende til personer med demens, og data var innhentet gjennom tre steg; (1) et selvutfyllende spørreskjema med plass til kommentarer, som ble fylt ut av 45 pårørende etter intervensjonen og 12 måneder etter oppstart av intervensjonen; (2) intervjuer av 13 pårørende 12 måneder etter oppstart av intervensjonen,og analysert sammen med kommentarer fra spørreskjemaene; og(3) basert på funnene ide to første stegene ble en nyintervensjonfor pårørende til yngre personer med demens(< 65 år) utviklet. Evalueringsskjemaene til denne nye intervensjonen ble utviklet på bakgrunn av funn fra de to første stegene i Studie IV. Skjemaene blefylt ut av 47 pårørende etterintervensjonen og 12 måneder etter oppstartav intervensjonen.Disse skjemaene hadde også plass til kommentarer. Hovedfunn: Studie I beskriverhvordan mennesker med demens opplever å leve med demens og deres erfaringer knyttet til prosess som leder til å få stillet en demens diagnosen. Studien viserogsåhvordan de forsøker å opprettholde livskvalitet i det daglige. Studie II beskriver hvordan støttekontakter opplever deres arbeidsoppgaver i demensomsorgen. Studien viserogså støttekontaktenes motiver for å bli støttekontakt, og motiverendeog demotiverende erfaringer knyttet til det å være støttekontakt.Studie III beskrivervariasjonen i prosessen som leder til eller ikke leder til at støttekontakt tjenesten blir tildelt familier med demens. Lederes kunnskaper, organisering avkommunene og tilgjengelighet av tjenesten er variasjoner som påvirker tildelingen av en støttekontakt.Studie IV viser at pårørende hadde nytte av den opprinnelige intervensjonenogeffekten forble. Disse funn samsvarermed funn fra intervjuene med pårørende. Studien viser også at den nye intervensjonen for pårørende til yngre personer med demens var nyttig for disse pårørende og denne effekten forble. Pårørende forbedret intervensjonene og de hadde verdifulle forslag til videre utvikling av intervensjonene. Konklusjon: Denne avhandlingen viser at disse familiene, støttekontaktene og annet helsepersonells meninger ikke må bli oversett når en skalutvikle tjenestetilbud og tilrettelegge tjenester slik at det er mulig for familier med demens å delta i samfunne

Overvekt er et voksende folkehelseproblem blant barn og unge. Andelen overvektige barn utgjør mellom 15-20% av barnepopulasjonen i de nordiske landene. Fysisk aktivitet og kosthold er viktige innsatsområder for å snu denne trenden. Skolehelsetjenesten har en unik mulighet til å arbeide med dette inn i skolen. Mangel på tid og tilgjengelighet har vist seg å være den viktigste barrieren for å samarbeide med skolene om helsefremmende aktiviteter. Hensikten med dette studiet har vært å undersøke hvordan helsesøster i skolehelsetjenesten i Oslo opplever sin rolle, sine muligheter og begrensninger for å forebygge overvekt gjennom å fremme fysisk aktivitet og et sunt kosthold for barn og unge. Studien bygger på teori om helsefremmende arbeid, empowerment, salutogenese og samarbeid. Det er gjennomført kvalitative intervju med ni skolehelsesøstere i ulike bydeler i Oslo kommune. Materialet er analysert ved hjelp av Graneheims innholdsanalyse. Resultatene viser at opplevelsen av egen rolle samsvarte med opplevelsen av problemet på egen skole, og at dette hang sammen med sosiodemografiske faktorer. Det var ulik praksis på om dette arbeidet ble prioritert i de ulike bydelene. En årsplan med felles mål og innsatsområder var viktig for å sette disse tiltakene på dagsorden for den enkelte helsesøster. Mangel på tid var den viktigste årsaken til at dette arbeidet ble prioritert bort til fordel for andre oppgaver som er bedre spesifisert i ”Anbefalt program for skolehelsetjenesten 5-20 år”. Tverrfaglighet, spesielt med fysioterapeut fremsto som viktig fordi det å kunne dele på oppgaver ut fra kompetanse styrket kvaliteten i arbeidet, og fordi man hadde mulighet til å fordele oppgaver og derfor fikk tid til mer. Et godt samarbeid med skolens ledelse og forankring i skolen blant annet ved god tilgjengelighet av helsetjenesten og felles årsplanlegging var nødvendig for å kunne jobbe med tiltak på systemnivå. Vekt ble opplevd som et sensitivt tema, og flere av informantene i denne undersøkelsen hadde vanskelig med å finne en innfallsvinkel for de overvektige elevene. Nye nasjonale retningslinjer for vekt og høyde kan eliminere dette problemet i tillegg til å sikre viktige epidemiologiske data. / Since overweight currently affects 15-20% of all children in Nordic countries, overweight represents a growing public health problem among children and adolescents. Physical activity and healthy diet are important target areas for reversing this developing trend. Although school health services are uniquely positioned to address overweight within the school environment, time and availability present important barriers between schools and school health services. The purpose of this study was to explore how school health nurses in the Oslo area experience their roles, possibilities and limitations in preventing overweight by encouraging physical activity and healthy diet in children and adolescents. The present study is based on theories about health promotion, empowerment, salutogenesis and cooperation.We conducted qualitative interviews with nine school health nurses in different districts in the Oslo area and analyzed their response using the Graneheim method of content analysis. The results show that personal experience correlated with the level of the problem at the corresponding school. Both factors also related to socio-demographical factors. All participants viewed weight as a sensitive issue, and several encountered difficulty in identifying an approach toward overweight pupils. Different districts placed different priorities on preventing overweight. A year-plan that includes mutual goals and target areas figures importantly in adding these issues to the agenda of individual school health nurses. Lack of time was the foremost reason for sacrificing this work for other tasks specified in the “Recommended Program for School Health Services 5-20 yrs”. Since sharing tasks from different competencies strengthens work quality and since the opportunity to distribute tasks gives the individual more time, an interdisciplinary cooperation is particularly important with physiotherapists. We determined that adequate cooperation with the among school management and school based activities, among others with sufficient availability of health services and a coordinated year-planning, was necessary for shaping action-programs at a system level. Focus on weight and height was perceived as a sensitive topic and more informants in this study had difficulties finding an appropriate approach to overweight pupils. New national guidelines for weight / <p>ISBN 978-91-85721-97-9</p>

Bakgrunn: I senere år har det blitt en økende oppmerksomhet på forebygging av sykdom gjennom helsefremmende tiltak i forhold til livsstilsendring. Allmennprakitiserende leger er viktige samarbeidspartnere. Studier viser at en relativt liten del av befolkningen mottar slik rådgivning. Mål: Studiet hadde til hensikt å beskrive de ulike erfaringene allmennpraktiserende leger med å arbeide som folkehelsearbeidere med et helsefremmende perspektiv med fokus på livsstilsintervensjon. Metode: Studiet benyttet en kvalitativ og fenomenografisk tilnærming for innsamling og analyse av data. 26 allmennpraktikere ble strategisk valgt (kjønn, alder, arbeidserfaring, kommunestørrelse). Data innsamlet i 2007 fra seks fokusgrupper med utgangspunkt temaene livsstilsendring, motivasjon, pasienterfaringer og legenes egne erfaringer på området. Resultat: Tre deskreptive kategorier framkom; (A) Dramatisk inngripen, (B) En travel hverdag og (C) Det gylne øyeblikk med to respektive fire underkategorier. I kategorien A fremkom det at allmennlegene oppfattet livsstilsintervensjon som et vanskelig område å diskutere med pasienten, og var opptatt av maktrelasjonen i forhold til pasienten. Mange av dem oppga usikkerhet i forhold til en slik oppgave. I kategori B beskrev legene utenforliggende årsaker som de oppfattet begrenset intervensjon i forhold til levevaner. I kategori C beskrev legene hvordan de griper fatt i de gode situasjonene for intervensjon. Gjennom en syntese av resultatene foreslås en modell for praksisendring. Konklusjon: Den norske fastlegeordningen skaper et ”kjøper/selger forhold” mellom lege og pasient, noe som uheldigvis kan bidra til uklare maktrelasjoner. Mange av legene i studiet manglet kunnskap om folkehelse og helsefremmende perspektiv i sitt daglige arbeid. Modellen som beskrives, fokuserer på synergieffekten mellom behovet for å avgjøre hvilken prosess som reelt resulterer i helsefremmende arbeidet og en identifisering av de prosesser som legene annerkjenner som ”gylne øyeblikk”. Modellen kan benyttes som en diskusjon i nye fokusgruppediskusjoner med mål, å endre praksis mot et mer helsefremmende perspektiv. / Background: In recent years attention have increased on disease prevention and health promotion through lifestyle intervention. General practitioners (GPs) are important partners in this effort. Different studies indicate that relatively few GP-patient-populations receive this type of advice. Aim: The aim of this study was to describe GPs various experiences of working within the field of public health and especially from a health promotion perspective with focus on life style interventions Methods: The study used a qualitative and phenomenographic approach to collecting and analyzing data. Twenty six GPs were strategically selected (gender, age, work experience, sizes of communities). Data was collected in 2007 from six focus group developed on the basis of lifestyle changes, motivation, patient experiences, and GPs’ own experience with these subjects. Findings: Three categories emerged: (A) Dramatic intervention, (B) Busy workday, and (C) The golden moment. In category A, the GPs describe how they experience lifestyle intervention as a difficult theme to discuss with their patients. They were concerned about the risk of disrupting the balance imbalance of power, thereby depreciating the patients. In category B, the GPs describe ulterior causes for limitations in intervention-strategy towards lifestyle changes. Category C describes how GPs seize the opportunity provided by optimal moments for intervention. Synthesizing the focus group results yielded a model for modifying current health promotion practice. Conclusion: The Norwegian medical system uses a listing system to assign patients to a specific physician, a practice that gives the doctor/patient relationship an element of “purchase and sale” that unfortunately may influence the balance of power between GP and patient. Most GPs lacked sufficient knowledge of public health and health promotion in their daily work. The model described in this thesis focuses on the synergistic effects between the need to determine which processes actually result in health promotion and further identifying those processes GP recognizes as “Golden moment.” The model described here can be used as a point of departure for new focus group discussions aiming to modify medical practice towards health promotion perspectives. / <p>ISBN 978-91-85721-81-8</p>

Hensikt Studiens hensikt varå kartlegge ulike faktorer som kan bidra til å fortsette med fysisk aktivitet etter en intervensjon i frisklivssentral, sett fra brukernes ståsted. Metode Datainnsamlingen bleforetatt gjennom fem fokusgruppeintervjuer med til sammen 23 deltagere. Personer som hadde deltatti frisklivssentral med frisklivsresept for ett til fire år siden, og hadde fortsatt med regelmessig trening i etterkant, varde som kunne deltai studien. Kvalitativ analyse med en fenomenografisk tilnærmingble benyttet. Resultat Analysen resulterte i tre beskrivelseskategorier: (i) Frisklivsresept er et virksomt helsetilbud, ( ii) Treningsgrupper og treningsmuligheter i nærmiljøet skaper motivasjon, (iii) Trening gir mestring og helsegevnint som fører til varige treningsrutiner Konklusjon Frisklivsresept i regi av frisklivssentral er et helsetilbud som kan bidra til at deltakerne utvikler kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å fortsette med fysisk aktivitet etter reseptperioden. Treningsgrupper med egnet trening og aktiviteter, arrangementer og aktivitetsarenaer i nærmiljøet motiverer til fysisk aktivitet. Opplevelse av mestring av fysisk aktivitet, samt å erfare helsegevinst som bedret fysisk form, økt kapasitet og psykisk velvære motiverer til å fortsette med fysisk aktivitet etter en periode i frisklivssentralen / Aim This studyaimed to identify various factors that contribute to continue physical activity following an interventionby Frisklivssentralen (i.e.,physical activity onprescription), as seen from theuser`s perspective. Method We interviewed 23 adults divided into five focus groups. The criteria for selecting people was that they had participated in the programme, exercise on prescription,oneto four years ago, and had continued with regular exercise for at least three hours weekly. We used qualitative analysis anda phenomenographic designto examine all data. Results We identified three categories: (i) physical activity on prescription is a useful intervention (ii) organized groups and training opportunities in the community motiv atestobeing active, (iii)mastering physical exercise providesa sense of accomplishment,and gives health benefits thatinspire ongoing physical activity. Conclusion Physical activity on prescriptionin a Frisklivssentral (public healthcare center) can help participants to acquire knowledge and skills to be able to continue with physical activity after the prescription period. Exercise groups with appropriate training and activities, events and activity settingsin the community encourages physicalactivity. Mastering physical activity and experiencing its health benefits (e.g., improved physical fitness and improved quality of life in general)can motivate people to remainphysically active / <p>ISBN 978-91-86739-75-1</p>