Oppgavens formål var å studere hvordan mentorer i ENT3Rprosjektet opplever at tilbakemeldinger virker på deres mestring. Gjennom kvalitativ metode ble fem mentorer, fra tre ENT3Rprosjekter, intervjuet. Det teoretiske grunnlag for oppgaven er basert på tidligere undersøkelser om tilbakemelding gitt i en arbeidslivskontekst og teoretiske perspektiver innen mestring, selvforståelse og motivasjon. Ut i fra problemstillingen som er valgt har jeg identifisert en god del elementer i hvordan tilbakemeldinger oppfattes av mentoren og hvilke reaksjoner det fører til, og hvordan det virker på selvfølelsen og mestring. Noen av disse elementene var forventet i forhold til tidligere forskning og teori, men også ut i fra mine egne erfaringer. Andre funn var mer overraskende og er nyttig som innspill til videre ledelse og drift av ENT3Rprosjektet. Mentorene i undersøkelsen har belyst både positive og negative sider av det å motta tilbakemeldinger. Resultatene viser at tilbakemeldinger gitt som ros er svært viktig for mentorenes selvtillit og for å føle seg trygg i jobben. Negative tilbakemeldinger skaper usikkerhet om egne valg og faglig kompetanse hvis de oppfattes som urimelige eller ubegrunnet. Mentorene rangerer viktigheten av tilbakemeldinger ut i fra hvem som er avsender, og det er særlig elevenes spontane positive tilbakemeldinger som verdsettes høyt. Studien viser at leders tilbakemelding er mindre viktig for mentorenes mestring. Elevene i ENT3R og med-mentor er virkningsfulle kilder for tilbakemelding og er sterkt forbundet med mentorenes opplevelse av mestring. Dette er diskutert i forhold til Banduras (1992; 1994) teori om subjektiv mestringsforventning. Resultatene viser også at mentorene i denne studien er høyt motivert for jobben, og at det er en nær sammenheng mellom motivasjon, selvtillit og forventning om mestring. Resultatene indikerer at positiv og konstruktiv feedback virker forsterkende på disse områdene hos mentorene. Ros og positiv feedback er gjennomgående tilbakemeldingsformer i ENT3Rprosjektet. Resultatene sier også at det eksisterer enkelte utfordringer i det å ta i bruk konstruktiv korrigerende tilbakemelding som et ledelsesverktøy.

No description available.

Formålet med undersøkelsen er å finne ut hvilke faktorer som er viktig for at personer med KOLS skal oppleve at de mestrer utfordringer relatert til sin lidelse. En underproblemstilling her handler om å se hvordan informantene mestrer utfordringene de beskrev underveis i intervjuene. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av kvalitative intervjuer med seks personer med KOLS grad 2 til 4, som var på lungerehabiliteringsopphold. I analysedelen har jeg brukt grounded theory som analyseverktøy. Jeg fant fire temaer som ble klassifisert som indre faktorer relatert til mestring, som håp, håpløshet, skyld og tro på egen mestring. I tillegg fant jeg også fire faktorer jeg kalte for livsområder, som virket til å ha betydning for opplevelsen av mestring, og disse klassifiserte jeg som ytre faktorer som har betydning for mestring. Med tanke på hvordan de mestret, virket det å være mer bruk av problem-fokuserte mestringsstrategier i forhold til de utfordringene som informantene ga uttrykk for. Dette har jeg drøftet nærmere i oppgaven. / The purpose of this study is to determine which factors are important for individuals with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) when it comes to coping with challenges related to living with the disease. A sub issue here is to see how the interviewees tackle the challenges they described during the interviews. The study was conducted using qualitative interviews with six people with COPD, grade 2 to 4, while they participated in a pulmonary rehabilitation program. In the analysis part, I have used grounded theory as an analytical tool. I found four themes that were classified as internal factors related to coping, such as hope, hopelessness, guilt and faith in own ability to cope. In addition, I also found four factors I called life areas, which seemed to affect the experience of coping. I classified those as external factors that affect coping. Considering how they coped, it seemed that problem-focused coping strategies where used the most in relation to the challenges informants expressed. I have discussed this in detail in the thesis.

No description available.

<p>Hensikten med undersøkelsen er å synliggjøre hvilke utfordringer høgskolesystemet står overfor med tanke på mangfoldet i studentmassen og Kvalitetsreformens krav.</p><p>Studentmassen utgjør et mangfold bestående av mennesker med ulik bakgrunn, kjønn, kultur, språk og ulike livsproblemer.</p><p>Kvalitetsreformen er en omfattende reform av høyere utdanning og har til hensikt å bedre kvaliteten på utdanningen.</p><p>Vi har valgt en kvalitativ undersøkelse med et fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapssyn. Vi har intervjuet seks personer som har gjennomført eller deltatt på store deler av et treårig høgskolestudium og som på grunn av livsproblemer har hatt behov for studentrådgivningens tjenester i løpet av studietiden. Vi var interessert i hvilke mestringsstrategier de benyttet og spurte dem hva som var vanskelig, hva som hjalp og hvilke forslag de hadde til forbedringer av høgskolesystemet.</p><p>Resultatene viser at nettverk og egen opplevelse av mestring er betydningsfullt for å gjennomføre høyere utdanning. Positive relasjoner til lærere og at det tas individuelle hensyn er viktig. Fleksibilitet i forhold til regler og rutiner i høgskolesystemet fremheves som betydningsfullt. Studentrådgivningen vektlegges som støtteapparat når livsproblemer oppstår</p>

Hensikten med undersøkelsen er å synliggjøre hvilke utfordringer høgskolesystemet står overfor med tanke på mangfoldet i studentmassen og Kvalitetsreformens krav. Studentmassen utgjør et mangfold bestående av mennesker med ulik bakgrunn, kjønn, kultur, språk og ulike livsproblemer. Kvalitetsreformen er en omfattende reform av høyere utdanning og har til hensikt å bedre kvaliteten på utdanningen. Vi har valgt en kvalitativ undersøkelse med et fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapssyn. Vi har intervjuet seks personer som har gjennomført eller deltatt på store deler av et treårig høgskolestudium og som på grunn av livsproblemer har hatt behov for studentrådgivningens tjenester i løpet av studietiden. Vi var interessert i hvilke mestringsstrategier de benyttet og spurte dem hva som var vanskelig, hva som hjalp og hvilke forslag de hadde til forbedringer av høgskolesystemet. Resultatene viser at nettverk og egen opplevelse av mestring er betydningsfullt for å gjennomføre høyere utdanning. Positive relasjoner til lærere og at det tas individuelle hensyn er viktig. Fleksibilitet i forhold til regler og rutiner i høgskolesystemet fremheves som betydningsfullt. Studentrådgivningen vektlegges som støtteapparat når livsproblemer oppstår

Studiens formål: Hensikten med studien var å sammenligne hvordan barneverntjenesten i en dansk og en norsk kommune arbeider når det gjelder å ta beslutninger, hvilke stressfaktorer som forekommer og hvilke mestringsstrategier som benyttes. Metode: Det ble holdt to fokusgruppeintervjuver, et i den danske kommunen og et i den norske. Erfarne barnevernarbeidere deltok. Begge fokusgruppeintervjuvene ble transkribert og analyert ved hjelp av innholdsanalyse. Resultat: Studien viser at barneverntjenesten i den norske kommunen har mindre formalisert samarbeid med andre kommunale tjenester, oftere tar gruppebaserte beslutninger og baserer seg mer på kolleger sammenlignet med barneverntjenesten i den danske kommunen. Barneverntjenesten i den danske kommunen har strukturert og formalisert samarbeid med andre kommunale tjenester, og baserer seg mindre på internt samarbeid sammenlignet med barneverntjenesten i den norske kommunen. Stressfaktorer i begge barneverntjenester er 1) mangel på gode resultater og 2) at det er vanskelig å vurdere den foreliggende informasjon om et barn med behov for tiltak fra barnverntjenesten. Mangel på gode resultater er stressfaktor i begge land og barnevernarbeidere i begge kommuner finner barneverntjenesten det vanskelig å ta den riktige beslutningen vedr. et konkret barn. Viktige mestringsstrategier i beslutningsprosessen i begge kommuner er støtte fra kolleger og støtte fra ledelsen. Konklusjon: Den danske barneverntjenesten har formeldt samarbeid med andre kommunale tjenester. Beslutningene baserer seg på egne vurderinger og vurderinger fra andre kommunale tjenester. Barneverntjenesten i Norge baserer seg i større grad på egene vurderinger. For begge barneverntjenester er det utfordrende å ta den riktige beslutningen for et konkret barn som har behov for hjelp. Begge tjenester søker støtte hos kolleger og ledelse. / Aim: This study aimed to compare the practice of the child protection services in a Danish and a Norwegian municipality. We sought to increase understanding about (i) the decision making processes of child protection services, (ii) the stressors encountered by child protection workers, and (iii) the coping mechanisms such workers use.Methodology: Child protection workers with 10 or more years of work experience participated in two focus group discussions, one held in a Norwegian municipality with four participants and the other in a Danish municipality with three participants. Discussion transcriptions were analysed using quality content analysis.Results: The data showed that the child protection service in Norway used only limited collaboration with other municipal services. Moreover, Norwegian child protection workers were more likely to rely on their colleagues and make group decisions. In contrast, the child protection service in the Danish municipality collaborated structurally and sustainably with other municipality services. Both groups experienced stress when they (i) were unable to achieve good outcomes and (ii) could not easily assess the situation and available information for a child in need. Child protection workers in both municipalities reported difficulty in making appropriate decisions regarding children. Important coping strategies for workers during the decision-making process involved support from colleagues and management.Conclusion: The decision-making process of Danish child protection workers relies on both individual assessments and collaboration with other municipal services. Conversely, Norwegian child protection workers are more self-reliant. Both services struggle to make appropriate decisions regarding the care of children in need, and all workers seek support from colleagues and management. / <p>ISBN 978-91-86739-15-7</p>

<p>Internasjonal forskning har gjennom flere studier koblet menns helse til mannsrollen, mens det finnes få norske studier innen dette feltet. Hensikten med foreliggende studie er å få økt kunnskap om hvordan menn opplever helse, aktiviteter og sosialt nettverk når yrkesrelatert aktivitet ikke lenger er hovedinnholdet i hverdagen. Studien er gjennomført blant faste deltagere i et uformelt sosialt nettverk, etablert for og av menn bosatt i en middels stor norsk by. Mennenes møteplass var en hytte i skogen omkring 15 minutters gange fra nærmeste bilvei og parkeringsplass. Nettverket besto av ca 25 ikke-yrkesaktive menn i aldersgruppen fra rett over 60 til godt over 80 år som møttes nesten hver dag året rundt i forbindelse med turaktivitet på dagtid. Data ble samlet gjennom 10 gruppeintervjuer samt deltagende og ikke-deltagende observasjon i miljøet. Komparativ analyse inspirert av metoden “grounded theory” ble gjennomført for å komme frem til mest mulig dekkende kategorier av innholdet i intervjudataene. Resultatene viser at nettverket og hytten med omgivelsene blir mennenes ”eget rom” med et kameratslig felleskap som de daglig oppsøker i en bevisst og aktiv ivaretakelse av egen helse og mestring. Deltagelse i et miljø hvor den enkelte mann kan fremtre slik han vil og klarer til en hver tid, skaper trivsel og opplevelse av sammenheng og mening som gir egenopplevd god helse. Undersøkelsen viser hvordan sammenhenger mellom helse, aktivitet og nettverk kan være mulig å forklare ved at enkeltindividet internaliserer nettverkets verdier og omdanner dem til positiv helseeffekt gjennom en følelse av velvære og fellesskap.</p> / <p>Internationally several studies have focused on men’s health connected to masculinity ideology. In Norway there is a lack of knowledge about men’s health related to gender. This study aimed at exploring retired men’s experiences of health, activities and social network. Data were collected by 10 group interviews with participants in an informal social network, established for and by men inhabiting a medium-sized Norwegian town. The men gathered at a cabin in the town woods about 15 minutes walking distance from the nearest road and parking lot. This social network consisted of 25 retired males, aged from 60 to well past 80 years. This group of men was meeting on a regular basis nearly every day all year connected to daytime hiking activities. Comparative analysis inspired by Grounded Theory was conducted to extract relevant categories from the interview data. The results showed that the social network and the cabin in the woods had become the men’s ‘own room’ combining friendship with conscious and active caring for ones own health and coping. Participation in an accepting environment allowed every man to appear as he wanted. The companionship at the cabin in beautiful surroundings created a feeling of wellbeing and a sense of coherence supporting the men’s experiences of having good health in spite of their relative high age and, for some, severe medical diagnosis. The study showed how connections between health, activity and social network in terms of individuals internalizing the values of the network can be transformed into personal health and feeling of wellbeing.</p>

Formål: Formålet med studiet var at opnå en fordybet forståelse af, hvordan kvinder med nyopdaget kræft i æggestokkene oplever egen mestring og hvordan mening og identitet konstrueres i den første periode efter diagnosen er stillet. Metode: Der er anvendt en kvalitativ metode med narrative interviews af seks kvinder, som har fået diagnosticeret kræft i æggestokkene indenfor et halvt år. Til analyse af data anvendtes en narrativ analysemetode ”The Holistic Content Perspective” for at få et helhedsbillede af informanternes selv, som det blev præsenteret i deres fortællinger.  Resultater: Studiet viser tre forskellige udviklingsveje, som må ses i sammenhæng med kvindernes alder, livsperiode samt sygdommens udbredelse. En udviklingsvej anvendtes af de yngre kvinder, som oplever sygdommen så truende for identiteten, at de forsvarer sig ved at fornægte sygdommens alvorlighed og på ingen måde identificerer sig med denne. De vælger at leve livet uændret som før de blev syge og oplevelsen af mening forsøges fastholdt ved hjælp af fornægtelse af sygdommens alvorlighed. En anden udviklingsvej viste sig hos de ældre kvinder, som forstår sygdommen som en del af livet og som hurtigt begynder en proces af meningsdannelse og tilpasning af identiteten, hvor de forholder sig til sygdommen og dens mulige konsekvenser som tab af livet. Disse kvinder lærer at leve med sygdommen, som en del af deres identitet. En tredje udviklingsvej viste sig hos de kvinder, hvor sygdommen var i et fremskredet stadie og hvor fysiske og sociale lidelser bliver dominerende. Disse kvinder har svært ved at opretholde eller finde mening, i stedet præges de af meningsløshed samtidig med, at identiteten er svær at opretholde, idet selvbilledet og selvforståelsen forsvinder, da de ikke længere kan kende sig selv. Konklusion. Konstruering af mening og identitet som en del af det at mestre livet med nyopdaget kræft i æggestokkene er vigtig for kvinderne, men processerne omkring, hvordan kvinderne mestrer, er forskellige afhængig af alder, livsperiode og sygdommens udbredelse. Sundhedsfremmende indsatser for at forbedre mestringsprocesserne hos disse kvinder må derfor tilpasses de forskellige udviklingsveje for at sikre størst mulig sundhed. / Purpose: The purpose of the study was to obtain an increased understanding of how women with newly diagnosed ovarian cancer are experiencing their own coping and how meaning and identity constructed in the first period after the diagnosis Method: Used a qualitative approach with narrative interviews with six women who have been diagnosed with ovarian cancer within six months. Data analysis used a narrative analysis method "The Holistic Content Perspective" to get an overall picture of the informants' themselves, as it was presented in their stories Result: The study shows three different development paths that must be considered in conjunction with women's age, life period, and the spread of disease. A development path used by younger women who experience the disease as threatening to the identity that they defend themselves by denying the seriousness of the disease and in no way identify with this. They choose to live life the same as before they became ill and the experience of meaningful attempts maintained through denial of the seriousness of the disease. Another path of development emerged in the elderly women who understand the disease as a part of life and quickly begin a providing of meaningful and maintenance of identity, how they relate to disease and its potential consequences such as loss of life. These women learn to live with the disease as part of their identity. A third path of development was found in women where the disease was in an advanced stage and the physical and social suffering becomes dominant. These women struggle to retain or find meaning, instead characterized by meaninglessness, while identity is difficult to maintain, with self image and self-understanding recover from, because they can no longer know themselves Conclusion: The construction of meaning and identity as a part of it to cope with newly discovered cancer of the ovary are important for women, but the processes around how women cope, is different depending on age, life duration and spread of the disease. Health promotion interventions to improve coping processes among these women must keep pace with these different development paths to ensure maximum health. / <p>ISBN 978-91-86739-05-8</p>

Baggrund : Meget få forskningsprojekter har udforsket den unge voksne cancerpatients mestring. Selvom antallet af unge voksne, som diagnosticeres med cancer er lille, anses det for væsentligt at opnå en kompleks og dyb helhedsforståelse af deres mestring, eftersom prognosen for helbredelse i denne aldersgruppe generelt er god, ogde således efterfølgende forventes at have et helt voksenliv at planlægge og håbe for, leve og mestre. Hensigt : at opnå en fordybet indsigt iden unge voksne cancerpatients levede erfaring af egen mest-ring gennem hendes/hans egne fortællinger med fokus på bevarelse/genskabelse af selvforståelse, virkelighedsforståelse og livsforståelse i behandlingsfasen af cancersygdommen. Metode : Som en væsentlig del af dette forskningsprojekt er udviklet en narrativ hermeneutisk - fænomenologisk forskningsmetode funderet i Paul Ricoeurs filosofi. Otte unge cancerpatienter imellem 21 og 31 år har deltaget i forskningsprojektet.Resultat :Fire metafortællinger om primært eksistentielle mestringstemaer i det unge voksenliv med cancer er vokset frem af deltageres fortællinger. Narrative mestringstemaer i disse er forandring og konstans i det unge voksenliv med cancer, nærhed og afstand i hverdagslivet med cancer, livsmod oglidelse i livetmed cancer, som parvis optræder i en kontinuerlig og samtidig bevægelse/spændingimellem hinanden og den eksistentielle betydning af metaforisk og symbolsk billedsprog og præfigurative, konfigurative og refigurative dimensioner i fortællingen for mestring i det unge voksenliv med cancer. Konklusion : Deltageres mestring fremstår meget situationsbunden, hvor samtidighed og kontinu-erlig bevægelse imellemovenstående mestringstemaer er kendetegnende for den unge voksne cancerpatients mestring, således at de kontinuerligt er/bevæger sig mange steder på samme tid i deresmestring. Deltageres mestring kommer til eksistens gennem fortælling, med tilblivelsen af narrativ identitet i en kreativ, refleksiv efterligning eller gendigtning af begivenheder/erfaringer i det levede liv. Fortællingens mimetiske dimensioner i deltageres samlede fortællinger fremstår således både som væsentlige kendetegn for deltageres fortælleproces og mestringsproces / Background : Very few research projects have studiedthe coping of the young adult cancer patient.Even though the number of young adults diagnosed with cancer is small, it is considered essential togain a comprehensive and deep understanding of the coping of this age group as the prognosis of being cured is verygood. The majority may therefore have a whole adult life to plan and hope for, live and cope with. Purpose : To gain a comprehensive and deep understanding of the lived experience of coping of the young adult cancer patient through personal narratives focusing on preservation/recreation of self-understanding, understanding of realityand understanding of life in the treatment phase of the cancerdisease. Method : As an integral part of this research project a narrative hermeneutic - phenomenological research method based on the philosophy of Paul Ricoeur has been developed. Eight young adultcancer patients have participated in the research project. Result : Four metanarratives about primarily existential coping themes in the young adult life with cancer have developed from the narratives of the participants. Narrative metathemes of these arechange and constancy in young adult life with cancer, nearness and distance in everyday life withcancer, life-force and suffering in life with cancer, which appear in couples in a continuous and simultaneous movement/tension between each other, and the existential meaning of metaphoric andsymbolic figurative language and prefigurative, configurative and refigurative dimensions in nar-ration/narratives for coping in the young adult life with cancer. Conclusion : The coping of the participants appears very situational, in that simultaneity and continuous movement between the above coping themes are characteristics of the coping of the young adult cancer patient, as they continuously and simultaneously are/are moving in many places in their coping. The coping of the participants come to existence through narration/narratives with the creation of narrative identityin a creative,reflective imitation or reinvention of events/ experiences of the lived life. The mimetic dimensions of narration/narratives in the narratives of theparticipants appear thus as essential characteristics of their narration process as well as coping process. / <p>ISBN 91-7997-102-4</p>