Denne masteroppgaven belyser hvorfor noen funksjonshemmede lykkes med å komme i ordinært arbeid og andre ikke. Jeg bruker symbolsk interaksjonisme for å belyse de prosesser som skjer i arbeidslivet. I alt har jeg intervjuet syv personer som har en funksjonshemning. Fem av disse var i arbeid og to var uføretrygdet. I tilegg har jeg brukt deltagende observasjon som en metode for å samle inn data. Ved deltakelse på Veien-videre seminarene til Open Mind har jeg samlet inn data fra arbeidsgivere, hjelpeapparatet og funksjonshemmede i og utenfor arbeid. Jeg har brukt Open Minds trainee program som illustrasjon på hvilke tiltak som kan bidra til at arbeidssøkeren får troen på at han har noe å bidra med, og kan lykkes. Dette fordi programmet har utviklet en metodikk som fungerer, og denne illustrerer godt hva som er problemet for mange i overgangen mellom utdanning/arbeid. Det å leve med en funksjonshemning, synlig eller ikke, gir et stigma. I samhandlingen med omgivelsene møter de ulike forventinger. Dette gjør at jobbsøkere med en funksjonshemning blir et tre-hodet-troll. Satt på spissen så må de ovenfor hjelpeapparatet synliggjøre de negative aspektene ved funksjonshemningen sin, og ha et medisinsk perspektiv, for få ytelser og tjenester som er nødvendig for å få hverdagen til å fungere. Når disse er på plass, må de være ydmyke mottakere som tar i mot tjenester og ytelser på hjelpeapparatets premisser. Ovenfor arbeidsgiver må de klare å selge sine ressurser som arbeidstaker, og sin kompetanse. De må prestere like godt som andre, og i egne øyne bedre, for å være konkurransedyktige. Funksjonshemningen må underkomuniseres. Dette blir to "hoder" med veldig forskjellig budskap, og selvbilde. Det tredje hodet blir personen selv, balansen mellom disse to ytterpunktene, det vedkommende skal gå ut å møte samfunnet med. Gjennom arbeidet med oppgaven har jeg funnet at troen på en duger og har noe å bidra med i arbeidslivet er nøkkelen for å lykkes. De prosessene som mange beskriver de går igjennom før de kommer i en posisjon der de kan søke arbeid og tre inn i arbeidslivet, er full av motstand. For mange av informantene opplevdes hverdagen som en kamp. En kamp mot negative holdninger, og et hjelpeapparat som i liten grad er til hjelp. Det å bevare troen på seg selv og sin egenverdi har for mange vært svært utfordrende. Allikevel lykkes mange funksjonshemmede å komme i ordinært arbeid. Dette fordi de har en indre vilje til å stå på, og handlingskompetanse til å håndtere de ulike rolleforventingene de møter i hverdagen. Det er nettopp dette de lærer gjennom Open Minds trainee program.

Hva vet vi om sysselsettingsituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i Norge? - En kunnskapsstatus på bakgrunn av den norske forskningen på feltet. Både i Norge og internasjonalt er sysselsettingsratene for personer med nedsatt funksjonsevne betraktelig lavere enn for befolkningen generelt. At en stor del av en befolkningen befinner seg utenfor arbeidsstyrken har samfunnsøkonomiske konsekvenser samtidig som det kan ha negativ innvirkning for den enkelte, da lønnsarbeid er funnet avgjørende for levekår, samfunnsdeltakelse og selvrealisering. Til tross for at en i Norge har satset stort på et inkluderende arbeidsliv har en langt igjen for å oppnå ønskede resultater. Denne artikkelen er en litteraturstudie som tar utgangspunkt i å belyse personer med nedsatt funksjonsevnes sysselsettingssituasjon i Norge. Forskningen ble funnet å danne to hovedretninger: (1) Evalueringer av arbeidsmarkedstiltak og politiske virkemidler; og (2) Beskrivelser av utestengende- og utstøtende forhold ved arbeidslivet som har innvirkning på sysselsettingen. Hensikten med kunnskapsstatusen er å skape et grunnlag for å bedre forstå hvorfor personer med funksjonsnedsettelser er en gruppe som idag befinner seg i en marginal posisjon på arbeidsmarkedet. / Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet: «Insiders», «outsiders» og motivasjon for arbeid. - En kvantitativ studie med fokus på barrierer for sysselsetting. I denne studien belyses to problemstillinger i den hensikt av å skape ytterligere innsikt i hva som forårsaker den lave sysselsettingen blant gruppen med nedsatt funksjonevne. For det første undersøkes det i hvilken grad det å være på innsiden av arbeidslivet ved ervervelse er av betydning i forhold til yrkesaktivitet. Dette ble gjort for å avdekke om barrierene for sysselsetting rammer ulikt avhengig av om en risikerer utstøting eller utestenging. For det andre ble det undersøkt i hvilken grad livsfase er av betydning for om en ønsker arbeid når en befinner seg på utsiden av arbeidslivet og er mottaker av stønader. Utgangspunktet for analysene var levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne utført av Statistisk sentralbyrå i 2007. Studien avdekket at personer som var «insidere» ved ervervelse hadde over dobbelt så stor sjanse for å være yrkesaktive også idag. Blant gruppen på utsiden av arbeidslivet viste personer nærmere pensjonsalder langt mindre interesse for å delta i arbeidslivet. Derimot var det ikke slik at de som ønsket arbeid var en utpreget ung gruppe, og en kan derfor ikke slå fast om de har opplevd utstøting eller utestengning. Samlet sett peker likevel resultatene i retning av at utestenging danner et større problem for sysselsettingen av personer med funksjonsnedsettelser enn hva utstøtende mekanismer utgjør. For å stanse utviklingen av en stadig økende marginaliseringen av denne gruppen i arbeidslivet må det rettes en aktiv innsats mot å bekjempe de utestengende barrierene.

No description available.

Denne oppgaven handler om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). BPA- ordningen har tre samhandlingsaktører: arbeidsleder, assistent og arbeidsgiver. Denne studiens fokus er arbeidslederrollen. Formålet med studien var å belyse ulike aspekt av betydning for å fungere i rollen som arbeidsleder for eget tjenestetilbud, hvor opplæring og oppfølging av arbeidsleder var sentralt. Det fokuseres på hva som kan fremme arbeidslederens mulighet for å fungere i rollen ut ifra samhandlingen med assistenter og arbeidsgiver. Studien hadde et kvalitativt design, og datamaterialet ble innhentet ved kvalitative intervju som ble analysert med inspirasjon fra hermeneutisk fenomenologi. For å belyse problemstillingene fra de ulike samhandlingsaktørenes ståsteder, besto utvalget av åtte arbeidsledere, fire assistenter og fire ansatte i arbeidsgiverorganisasjoner. Studien indikerer at det å fungere i rollen som arbeidsleder avhenger av flere faktorer tilknyttet de tre samhandlingsaktørene arbeidsleder- assistent- arbeidsgiver: Arbeidslederens personlige egenskaper, selvbestemmelse og brukerstyring synes å ha betydning. Arbeidsleder må på sin side kunne beherske oppgavene med å lede assistenter for å ivareta brukerstyring og arbeidsvilkår for assistenter. Skillet mellom formelle roller og vennskap kan være en utfordrende balansegang mellom arbeidsleder og assistentene. Assistentens tillit til arbeidsleder kan svekkes dersom arbeidsleder ikke styrer ordningen, noe som kan bidra til at assistenten i større grad overtar organiseringen av tjenesten, som kan redusere brukerstyringen. Arbeidsgivers kunnskap og holdning om BPA, samt tillit og samarbeid med arbeidsleder synes å påvirke graden av brukerstyring hos arbeidslederen. Opplæring og veiledning synes å ha betydning for å sikre arbeidslederens brukerstyring og ledelse. For å sikre brukerstyring og valgfrihet kan det synes best med individuelt tilpasset opplæring og veiledning. Studien indikerer at behovet for opplæring varierer med arbeidsleders tidligere erfaringer i livet og i arbeid, tro på seg selv og i arbeidslederrollen, samt BPA- ordningens størrelse (antall timer og assistenter). Samtidig indikerer studien at et fast opplæringsprogram kan ha betydning for å sikre generelle sider ved BPA- ordingen. Likemannsperspektivet i opplæringen erfares som mindre viktig for arbeidsledere, RO og kommune enn for Uloba. Det er varierende erfaringer om hvorvidt det er nødvendig at arbeidsleder står for opplæringen av assistenter selv, med hensyn til å sikre brukerstyring. Studien synliggjør flere spørsmål som egner seg for videre diskusjon, særlig hvorvidt man bør gå mot en todeling av ordningen eller fortsette innenfor dagens rammer. Det er blant annet spørsmål om BPA bør være en velferdstjeneste med krav om innsyn fra forvaltningen, eller om privatisering er svaret på økt selvbestemmelse og valgfrihet hos brukerne. Det er også spørsmål om det skal stilles krav til egnethet hos personer som skal være arbeidsledere, og i så fall: hvilke? Denne studien trekker opp spørsmål knyttet til arbeidslederrollens ansvar med å ivareta egen selvbestemmelse samtidig med assistentenes interesser, hvilket kan ha betydning for hvilke arbeidsgivere som vinner frem i anbud eller ved brukervalg. Generell eller individuelt tilpasset opplæring gir også ulike implikasjoner. Denne studien løfter frem noen erfaringer som kan brukes dersom BPA- ordningen skal vurderes og rettighetsfestes med nye rammevilkår. Videre viser studien at det er behov for evalueringer av brukertilfredshet, kvalitetssikring av tjenestetilbudet samt felles rammer for assistentopplæring. Arbeidslederens og assistentenes vilkår innenfor de ulike arbeidsgivermodeller bør også evalueres videre. Kvalitative studier som denne kan ha overføringsverdi, men det er behov for kvantitative studier som i tillegg kan gi økt generaliserbarhet dersom BPA- ordningen skal endres. Her bør dessuten kjønnsperspektivet inngå, samt fokus på inkludering av arbeidsledere med ulike størrelser av BPA- ordninger. Nye studier kan belyse betydningen av selvbestemmelse og samarbeid og behov for opplæring mellom assistenter og arbeidsledere i større og mindre BPA- ordninger. Denne studien kan brukes som utgangspunkt for evalueringsforskning av velferdstjenester hvor brukerstyring er sentral, samt i studier av lederskap.