Denne masteroppgaven belyser hvorfor noen funksjonshemmede lykkes med å komme i ordinært arbeid og andre ikke. Jeg bruker symbolsk interaksjonisme for å belyse de prosesser som skjer i arbeidslivet. I alt har jeg intervjuet syv personer som har en funksjonshemning. Fem av disse var i arbeid og to var uføretrygdet. I tilegg har jeg brukt deltagende observasjon som en metode for å samle inn data. Ved deltakelse på Veien-videre seminarene til Open Mind har jeg samlet inn data fra arbeidsgivere, hjelpeapparatet og funksjonshemmede i og utenfor arbeid. Jeg har brukt Open Minds trainee program som illustrasjon på hvilke tiltak som kan bidra til at arbeidssøkeren får troen på at han har noe å bidra med, og kan lykkes. Dette fordi programmet har utviklet en metodikk som fungerer, og denne illustrerer godt hva som er problemet for mange i overgangen mellom utdanning/arbeid. Det å leve med en funksjonshemning, synlig eller ikke, gir et stigma. I samhandlingen med omgivelsene møter de ulike forventinger. Dette gjør at jobbsøkere med en funksjonshemning blir et tre-hodet-troll. Satt på spissen så må de ovenfor hjelpeapparatet synliggjøre de negative aspektene ved funksjonshemningen sin, og ha et medisinsk perspektiv, for få ytelser og tjenester som er nødvendig for å få hverdagen til å fungere. Når disse er på plass, må de være ydmyke mottakere som tar i mot tjenester og ytelser på hjelpeapparatets premisser. Ovenfor arbeidsgiver må de klare å selge sine ressurser som arbeidstaker, og sin kompetanse. De må prestere like godt som andre, og i egne øyne bedre, for å være konkurransedyktige. Funksjonshemningen må underkomuniseres. Dette blir to "hoder" med veldig forskjellig budskap, og selvbilde. Det tredje hodet blir personen selv, balansen mellom disse to ytterpunktene, det vedkommende skal gå ut å møte samfunnet med. Gjennom arbeidet med oppgaven har jeg funnet at troen på en duger og har noe å bidra med i arbeidslivet er nøkkelen for å lykkes. De prosessene som mange beskriver de går igjennom før de kommer i en posisjon der de kan søke arbeid og tre inn i arbeidslivet, er full av motstand. For mange av informantene opplevdes hverdagen som en kamp. En kamp mot negative holdninger, og et hjelpeapparat som i liten grad er til hjelp. Det å bevare troen på seg selv og sin egenverdi har for mange vært svært utfordrende. Allikevel lykkes mange funksjonshemmede å komme i ordinært arbeid. Dette fordi de har en indre vilje til å stå på, og handlingskompetanse til å håndtere de ulike rolleforventingene de møter i hverdagen. Det er nettopp dette de lærer gjennom Open Minds trainee program.

Nav-reformen har ført til endringer for landets sosialtjenester. I Trondheim er det valgt en minimumsmodell, bare en liten del av den tidligere sosialtjenesten ble med inn i Nav, og so-sialfaglig personell som gikk inn havnet i mottaket. Oppgaven handler om Nav-mottaket og det som foregår der, sett fra et sosialfaglig ståsted. Nav som organisasjon, sosialfaglig teori, og mottaksarbeidernes erfaringer ses på i sammen-heng for å si noe om sosialt arbeid og dets eventuelle plass i mottaket. Formålet er å finne ut av om fagområdet sosialt arbeid er aktuelt i Nav-mottaket. Gjennom observasjonsstudie og dybdeintervju av ni mottaksansatte er det hentet inn empiri omkring temaet, og dette er analysert og sammenført med teoristoff fra sosialt arbeid. Videre er grunnlagsdokumenter for Nav-etableringa og lovverk trukket inn for å komplettere bildet. Sosialarbeiderne synes i praksis å trekke sterke veksler på sosialt arbeids teori, men denne koblingen er mindre tydelig når de selv skal si noe om hvorvidt sosialt arbeid er relevant for dem. Problematikk omkring hvordan Nav-systemet fungerer i et mottaksperspektiv tas opp, og bekymring omkring rommet for godt sosialt arbeid likeså. Oppgaven går inn på rammer for mottaksarbeidet, og viser at det gis utydelige signaler til de som sitter i første linje og skal utøve arbeidet. Denne tvetydigheten påvirker mottaksarbeide-rens yrkesutøvelse og, ikke minst, yrkesfølelse. Samtidig synes det klart at det foregår sosial-faglig arbeid både i et avgrenset prosessorientert faseperspektiv, og mer overordnet på bak-grunn av kunnskap, ferdigheter og holdninger hentet fra sosialt arbeids teoritilfang. / The Nav-reform has changed social services in Norway. In the city of Trondheim, they have chosen to integrate only a small part of the social services in Nav (a so called minimum solu-tion). The social workers who were transferred to Nav, ended up in the front line service of the office. This thesis is about this front line service and its tasks, seen in a social work perspective. Nav as an organization, social work theory and the experiences of the front line employees (FLE) are seen in connection to explore social work and its potential position in the front line service of the Nav-office. The intention is to explore whether the field of social work is relevant in this front line service. The empirical data is collected through qualitative methods; an observation study, and inter-views with 9 FLE’s. The results are analyzed and discussed in light of social work theory. Founding documents, laws and regulations regarding Nav are drawn in to supplement the pic-ture. The social worker seems to be leaning heavily on social work theory regarding how they per-form their work, but this connection seems less obvious when they present their views upon whether social work is relevant for them. Problems regarding how the Nav-system functions in a front-line-focus are addressed, as well as worries about the space available for doing a good job. The thesis discusses the constraints of front line service in Nav, and shows how the signals given the FLE’s are obscured by the many stakeholders involved. This ambiguity influences the FLE’s practice and their vocational esteem. At the same time, it seems obvious that social work is being performed, with a clear phase-perspective, but also more generally on grounds of knowledge, skills and attitudes familiar to the theoretical field of social work.

Hva vet vi om sysselsettingsituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i Norge? - En kunnskapsstatus på bakgrunn av den norske forskningen på feltet. Både i Norge og internasjonalt er sysselsettingsratene for personer med nedsatt funksjonsevne betraktelig lavere enn for befolkningen generelt. At en stor del av en befolkningen befinner seg utenfor arbeidsstyrken har samfunnsøkonomiske konsekvenser samtidig som det kan ha negativ innvirkning for den enkelte, da lønnsarbeid er funnet avgjørende for levekår, samfunnsdeltakelse og selvrealisering. Til tross for at en i Norge har satset stort på et inkluderende arbeidsliv har en langt igjen for å oppnå ønskede resultater. Denne artikkelen er en litteraturstudie som tar utgangspunkt i å belyse personer med nedsatt funksjonsevnes sysselsettingssituasjon i Norge. Forskningen ble funnet å danne to hovedretninger: (1) Evalueringer av arbeidsmarkedstiltak og politiske virkemidler; og (2) Beskrivelser av utestengende- og utstøtende forhold ved arbeidslivet som har innvirkning på sysselsettingen. Hensikten med kunnskapsstatusen er å skape et grunnlag for å bedre forstå hvorfor personer med funksjonsnedsettelser er en gruppe som idag befinner seg i en marginal posisjon på arbeidsmarkedet. / Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet: «Insiders», «outsiders» og motivasjon for arbeid. - En kvantitativ studie med fokus på barrierer for sysselsetting. I denne studien belyses to problemstillinger i den hensikt av å skape ytterligere innsikt i hva som forårsaker den lave sysselsettingen blant gruppen med nedsatt funksjonevne. For det første undersøkes det i hvilken grad det å være på innsiden av arbeidslivet ved ervervelse er av betydning i forhold til yrkesaktivitet. Dette ble gjort for å avdekke om barrierene for sysselsetting rammer ulikt avhengig av om en risikerer utstøting eller utestenging. For det andre ble det undersøkt i hvilken grad livsfase er av betydning for om en ønsker arbeid når en befinner seg på utsiden av arbeidslivet og er mottaker av stønader. Utgangspunktet for analysene var levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne utført av Statistisk sentralbyrå i 2007. Studien avdekket at personer som var «insidere» ved ervervelse hadde over dobbelt så stor sjanse for å være yrkesaktive også idag. Blant gruppen på utsiden av arbeidslivet viste personer nærmere pensjonsalder langt mindre interesse for å delta i arbeidslivet. Derimot var det ikke slik at de som ønsket arbeid var en utpreget ung gruppe, og en kan derfor ikke slå fast om de har opplevd utstøting eller utestengning. Samlet sett peker likevel resultatene i retning av at utestenging danner et større problem for sysselsettingen av personer med funksjonsnedsettelser enn hva utstøtende mekanismer utgjør. For å stanse utviklingen av en stadig økende marginaliseringen av denne gruppen i arbeidslivet må det rettes en aktiv innsats mot å bekjempe de utestengende barrierene.

I forbindelse med Nav-reformen har sosialtjenesten i alle landets kommuner vært igjennom større eller mindre endringer. Det som er felles for alle er at hele eller deler av tjenesten nå inngår som en del av Nav-kontoret. Kommunene har valgt ulike løsninger for hvordan de skal organisere sosialtjenesten i Nav. 26 av landets kommuner, deriblant Trondheim Kommune, har valgt minimumsløsningen, som innebærer at kun de lovpålagte kommunale oppgavene inngår i Nav. De øvrige sosiale tjenestene forvaltes av Trondheim Kommune, organisert i en bestiller-utførermodell. Sosialtjenestens oppgaver er derfor fordelt mellom flere ulike enheter i Nav og kommune, og vi ser en fragmentering av sosialtjenesten. Målet med denne oppgaven er å gi en oversikt over sosialtjenesten under ny organisering, samt finne ut hvordan de ansatte opplever å drive sosialt arbeid under nye rammebetingelser. Oppgavens teoridel starter med en gjennomgang av organisasjonsteori og organisering av offentlige velferdsorganisasjoner, samt de siste års reformer i Nav og sosialtjeneste i Trondheim Kommune. På grunnlag av analyse av litteratur og dokumenter som omhandler temaet, besvares første del av problemstillingen; Hvordan er sosialtjenestevirksomheten i Trondheim Kommune organisert? Oppgavens analysedel besvarer punkt 2. av problemstillingen; Hvilke erfaringer har sosialarbeidere med å drive sosialt arbeid i en fragmentert sosialtjeneste, hvilke utfordringer står man overfor og hvilke konsekvenser har organiseringen for målgruppen sosialklienter? Det er først og fremst foretatt analyse av intervjudata for å svare på denne delen av problemstillingen. Informantene erfarer at det kan være utfordrende å drive sosial arbeid i Nav ved valg av minimumsløsningen. Minimumsløsningen gjør at kommunen utgjør en liten del av Nav-kontoret, noe som gjør at det vanskelig å videreformidle og opparbeide sosialfaglig kompetanse i Nav. Videre diskuteres konsekvensene av kommunens valg av minimumsløsning og bestiller-utførerorganiseringen samtidig, noe som bidrar til en omfattende fragmentering av tjenesten. Informantene er særlig opptatt av de barrierene som oppstår for å kunne arbeide helhetlig og koordinert, når mange enheter er involvert i forhold til en og samme bruker. En effekt av organiseringen ser ut til å være at jo større hjelpebehov en bruker har, desto flere kontaktpersoner må han forholde seg til. Informantene opplever videre utfordringer knyttet til rolle- og ansvarsfordeling mellom samarbeidende enheter, når mange er involvert i forhold til felles brukere, og et omfattende behov for samarbeid, som er ressurskrevende. For å kunne yte helhetlige og koordinerte tjenester er man avhengig av at samarbeidet fungerer. Informantene opplever at dette kan by på utfordringer. Tid brukt på koordinering av de fragmenterte tjenestene og samarbeidsprosesser går på bekostning av tid brukt i direkte kontakt med brukere Til slutt i oppgaven videreføres en diskusjon om organiseringen av sosialkontorene, der utviklingen har gått fra at sosialarbeidere opptrer som "generalister" som jobber med alle deler av livet til brukeren, via diskusjoner om spesialisering innad på sosialkontoret, til at sosialtjenestens oppgaver i dag fordeles mellom flere ulike spesialiserte enheter, slik denne oppgaven beskriver. Oppgaven avsluttes med å diskutere effektivitetsbegrepet som har blitt brukt som en sentral begrunnelse for de reformene som har pågått, og konkluderer med at effektivitetsbegrepet slik det blir brukt i reformene, ikke nødvendigvis samsvarer med effektivitet slik det betraktes i sosialt arbeid. / Due to the NAV-reform, the Social Services in every Norwegian municipality has gone through major changes. In common for all these changes is that all of, or parts of, the social services now is a part of the NAV-organization. The municipalities have chosen different solutions concerning how to organize the social services in NAV. Trondheim has, like 25 other municipalities in Norway, chosen the minimum solution, in which only the tasks imposed by Norwegian law is included in NAV. The rest of the social services are administered by the Trondheim municipality in a purchaser-provider-model. The responsibility concerning social services is divided between different departments in NAV and the municipality, which leads to a fragmentation of the social services. The objective of this thesis is to provide an overview of the social services under a new organization model, and to investigate how the employees experience doing social work under these new conditions. The theoretical part of the thesis provide with an overview of organizational theory and structuring of public welfare organizations, describes the reforms taking place in NAV and investigate how the social service in Trondheim municipality is organized. Based on analysis of literature and documents concerning this subject, the first part of the thesis’ main question is answered: “How are the social services in Trondheim municipality organized?” The thesis’ analytical part focus on answering part two of the thesis’ main question: “What sort of experiences do the social workers have working in a fragmented social service, what sort of challenges do they meet due to this, and what are the consequences for the social clients?” To be able to answer this, social workers has been interviewed (informants) and the interview data has been analyzed in respect to the main question. The informants express that doing social work in NAV under the minimum solution is challenging when facing clients with diverse and complex needs. The minimum solution leads to the municipality being only a small part of the NAV office, which again leads to difficulties in gaining and passing on social work competence within NAV. Furthermore, the consequences of the municipality’s choice of a minimum solution together with a purchaser-provider-model are discussed, since these choices lead to a fragmentation of the social services. The informants are concerned with the barriers that prevent them to work efficient and coordinated due to the fact that several departments are involved with the work concerning one client. Hence, a side effect of the existing organizational model is that a client with complex and diverse needs must relate to many different social workers. Furthermore, the informants experience challenges concerning the split of responsibility between the various departments, when they work with the same clients. The need for coordination requires unnecessary use of resources and induces a risk for loss of vital information and knowledge about the clients. The informants are experiencing great challenges related to the collaboration and coordination between the various departments with respect to the use of unnecessary time and resources. At the end of the thesis, a discussion about the structuring of the social services is continued, focusing on the developement from the social workers acting as “generalists”, that is, working with all parts of the clients’ lives, to a specialized model where the social services are divided between multiple specialized departments. The conclusion of the thesis is that the informants together with documents and other information clearly induce a need to look closer into how the social services are organized between the Trondheim municipality and NAV. There is a potential for use of less resources and to higher the quality of service for the social clients by reducing the number of departments and to look at a more generalized and continuous interface between the social worker and the clients.

Rusmiddelrelaterte problem er blant de vanligste årsakene til ulykker, sykdom og død i ungdomspopulasjonen. Rusforebyggende tiltak blir av Helsedirektoratet (2008) beskrevet som det viktigste virkemidlet mot rusmiddelrelaterte problemer. Hensikten med prosjektet har vært å kartlegge hvilke rusforebyggende tiltak en gruppe ungdommer anser som virkningsfulle. Datamaterialet er samlet inn ved hjelp av semistrukturerte intervju. Utvalget har bestått av åtte elever i videregående skole, fire elever ved en byskole og fire elever ved en bygdeskole, i alderen 17-18 år. Materialet er analysert med systematisk tekstkondensering. Analysefunnene viser at tiltak med målsetting å redusere etterspørselen av rusmidler ble ansett som mest virkningsfullt blant informantene. Tilbudsreduserende tiltak som lovreguleringer ble lite vektlagt blant informantene, mens både likemannsarbeid og generelle forebyggende tiltak ble ansett som virkningsfulle for å forebygge rusmiddelrelaterte problemer. Forskjellene mellom holdningene i bygd og by var små i dette prosjektet. Tilpasning av rusforebyggende tiltak ut i fra lokale utfordringer vil imidlertid trolig gjøre tiltakene mer virkningsfulle. Inkludering av ungdom i rusforebyggende arbeid er også hensiktsmessig, og vil sannsynligvis bidra til å gjøre rusforebyggende arbeid mer tilpasset eldre ungdommer. / Problems resulting from substance abuse are among the most common factors causing accidents, disease and death among the youth population. Drug prevention programs are described by Helsedirektoratet (2008) as the most important means to counteract problems related to substance abuse. The purpose of this project has been to map out which drug prevention programs are considered to be effective by a group of youth. The data material was collected through semi-structured interviews. The range consisted of eight high school students, 17-18 years of age. Four of them were students in a city based high school, four of them in a country side based high school. The material was analysed through systematic text condensation. Findings from the analysis show that measures aiming at reducing demand for drugs were considered by the informants to be the most effective. Measures aiming at supply reduction, such as legal regulations, were given little emphasis by the informants, while both peer-led programs and general preventive measures were considered to be effective for preventing problems related to substance abuse. Differences between city and country side were marginal in this project. Adaption of drug prevention measures to meet local challenges could however make the measures more effective. The inclusion of youth in drug preventative work is also appropriate, and will probably contribute to making such measures more adapted to older youth.

Inaugurele rede Universiteit Maastricht.

Thesis (doctoral)--Göteborgs universitet, 1988. / Extra t.p. with thesis statement inserted. Summary in English. Includes bibliographical references (p. 243-252).

Thesis (doctoral)--Göteborgs universitet, 1988. / Extra t.p. with thesis statement inserted. Summary in English. Includes bibliographical references (p. 243-252).

Inaug-diss.--Münster. / Vita.

Thesis--Lund. / Includes indexes. Includes bibliographical references (p. 228-245).