Funksjonshemmede foreldre er en gruppe som har blitt viet lite oppmerksomhet i den vitenskapelige verden. Den vanlige oppfatningen er at denne gruppen er mottakere av omsorg, og at de derfor ikke egner seg som omsorgsgivere. Synet på funksjonshemmede har endret seg drastisk etter funksjonshemmedes internasjonale tiår som var fra 1983 til 1992. I løpet av denne perioden har fokus på rettigheter, plikter, lover og funksjonshemmedes situasjon fått økt politisk oppmerksomhet. Både internasjonale og nasjonale politiske føringer har vært sentrale for å forbedre funksjonshemmedes liv. Det har vært fokus på brukermedvirkning, økt deltakelse og likeverd. Tidligere forskning sier at mangelfull tilrettelegging, negative holdninger og manglende informasjon er eksempler som er med på å gjøre foreldrerollen problematisk for mødre med nedsatt funksjonsevne. Denne oppgaven har sett på hvordan hverdagen utspiller seg for åtte mødre med nedsatt funksjonsevne. Jeg har benyttet meg av metodene tidsgeografisk dagbok og kvalitativt forskningsintervju. Den enkelte informant ble bedt om å skrive en tidsgeografisk dagbok. Her ble det notert ned de ulike aktivitetene som ble gjort i løpet av hverdagen. Det ble også notert ned hvem en var sammen med, hvor en gjorde aktiviteten, når på døgnet aktiviteten ble gjort og om en hadde noen kommentarer til de ulike aktivitetene. Når det gjelder det kvalitative intervjuet fulgte jeg en intervjuguide som tok opp ulike temaer som bakgrunnsopplysninger, spørsmål i forhold til dagboken, svangerskapet, boligsituasjonen, offentlige tjenester, foreldrerollen og ulike arenaer som hjemmet, arbeid, barnehage/skole, barnas fritidsarenaer, egne fritidsarenaer og transport. Gjennom den tidsgeografiske dagboken kom det frem at aktivitetene som ble gjort sammen med barna endret seg etter hvert som ungene ble eldre. Mens småbarnsmødrene tilbragte mye tid med barna i forbindelse med stell, lek, lekser og tilsyn av barna, så besto aktivitetene mødrene gjorde med tenåringene mer av oppfølging, kjøring, henting, organisering og kveldskos. Etter å ha arbeidet med dataen som dukket opp i det kvalitative forskningsintervjuet dukket morsrollen opp som det sentrale fenomenet. I dette arbeidet oppsto det også fire underkategorier fra datamaterialet som var sentrale for å besvare problemstillingen. Disse var reproduksjonsprosessen, hjelpeapparatet, mellommenneskelige forhold og arenaer. / Disabled parents are a group that has received little attention in the scientific world. The common perception is that persons in this group are recipients of care, and therefore not suitable as care givers. Our perspective on people with disabilities has changed drastically after the international Decade of Disabled Persons which lasted from the year 1983 to 1992. During this period, focus on the rights, duties, laws and situation of disabled persons gained increased political attention. Both international and domestic political guidelines have been important to improving the lives of disabled people. There has been a focus on user interaction, participation and equality. Previous research states that inadequate facilitation, negative attitudes and lack of information are examples which contribute to making parenting difficult for mothers with disabilities. This study has looked at how everyday life unfolds for eight mothers with disabilities. I have used the methods of spatial-temporal perspective and qualitative research interviews. I asked each informant to keep a spatial-temporal diary. In it, they wrote down the various activities that they did for a whole week. They also noted who they were with, where they did the activities, time of day and whether they had any comments on the various activities. Regarding the qualitative interview, I followed an interview guide that took up various issues such as background information, issues relating to the diary, pregnancy, housing situation, public services, parenting and various venues such as home, work, day-care/school, children's leisure activities, private leisure and transportation. The spatial-temporal diary revealed that the activities which the mothers did with their children changed as the children got older. While mothers with small children spent much time with the children in connection with the care, play, homework and supervision of the children, the activities mothers did with teens consisted more of follow-up, driving them or picking them up, organizing and evening leisure. After working with the data that appeared in the qualitative research interviews, motherhood appeared as the central phenomenon. There were also four sub-categories which arose from the data, which were central to addressing the research question. These were the reproductive process, support services, human relations and venues.

Hva vet vi om sysselsettingsituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i Norge? - En kunnskapsstatus på bakgrunn av den norske forskningen på feltet. Både i Norge og internasjonalt er sysselsettingsratene for personer med nedsatt funksjonsevne betraktelig lavere enn for befolkningen generelt. At en stor del av en befolkningen befinner seg utenfor arbeidsstyrken har samfunnsøkonomiske konsekvenser samtidig som det kan ha negativ innvirkning for den enkelte, da lønnsarbeid er funnet avgjørende for levekår, samfunnsdeltakelse og selvrealisering. Til tross for at en i Norge har satset stort på et inkluderende arbeidsliv har en langt igjen for å oppnå ønskede resultater. Denne artikkelen er en litteraturstudie som tar utgangspunkt i å belyse personer med nedsatt funksjonsevnes sysselsettingssituasjon i Norge. Forskningen ble funnet å danne to hovedretninger: (1) Evalueringer av arbeidsmarkedstiltak og politiske virkemidler; og (2) Beskrivelser av utestengende- og utstøtende forhold ved arbeidslivet som har innvirkning på sysselsettingen. Hensikten med kunnskapsstatusen er å skape et grunnlag for å bedre forstå hvorfor personer med funksjonsnedsettelser er en gruppe som idag befinner seg i en marginal posisjon på arbeidsmarkedet. / Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet: «Insiders», «outsiders» og motivasjon for arbeid. - En kvantitativ studie med fokus på barrierer for sysselsetting. I denne studien belyses to problemstillinger i den hensikt av å skape ytterligere innsikt i hva som forårsaker den lave sysselsettingen blant gruppen med nedsatt funksjonevne. For det første undersøkes det i hvilken grad det å være på innsiden av arbeidslivet ved ervervelse er av betydning i forhold til yrkesaktivitet. Dette ble gjort for å avdekke om barrierene for sysselsetting rammer ulikt avhengig av om en risikerer utstøting eller utestenging. For det andre ble det undersøkt i hvilken grad livsfase er av betydning for om en ønsker arbeid når en befinner seg på utsiden av arbeidslivet og er mottaker av stønader. Utgangspunktet for analysene var levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne utført av Statistisk sentralbyrå i 2007. Studien avdekket at personer som var «insidere» ved ervervelse hadde over dobbelt så stor sjanse for å være yrkesaktive også idag. Blant gruppen på utsiden av arbeidslivet viste personer nærmere pensjonsalder langt mindre interesse for å delta i arbeidslivet. Derimot var det ikke slik at de som ønsket arbeid var en utpreget ung gruppe, og en kan derfor ikke slå fast om de har opplevd utstøting eller utestengning. Samlet sett peker likevel resultatene i retning av at utestenging danner et større problem for sysselsettingen av personer med funksjonsnedsettelser enn hva utstøtende mekanismer utgjør. For å stanse utviklingen av en stadig økende marginaliseringen av denne gruppen i arbeidslivet må det rettes en aktiv innsats mot å bekjempe de utestengende barrierene.