«Kysten er klar» er et samarbeidsprogram mellom Sør-Trøndelag Fylkeskommune og de 11 kommunene på trøndelagskysten. Programmets mål er å fremme de ressurser, fortrinn og kvaliteter som regionen har, for å gjøre kystkommunene attraktive for innbyggere, tilflyttere og næringsliv. Det er igangsatt en rekke tiltak og prosjekter under tre overordnede innsatsområder for regional utvikling; omdømmebygging og bolyst, kompetanseutvikling, og helhetlig arealforvaltning. Oppgaven beskriver hvordan samhandling og styring foregår i nettverket, og forsøker å svare på hvordan det at flere aktører samarbeider om politikkutforming påvirker gjennomføringen av programmets prosjekter. Programmet settes i sammenheng med endringer i offentlig styring, som ofte beskrives som en utvikling fra tradisjonell hierarkisk styring, via New Public Management, til Governance. «Kysten er klar» blir analysert med utgangspunkt i organisasjons- og governanceteori, intervjuer med involverte aktører, en gjennomgang av tidligere forskning og evalueringer, og kriterier for evaluering av nettverkssamarbeid. Programmets organisering, effektivitet, kvalitet, demokratiske forankring og legitimitet blir drøftet, og det blir funnet at de mulighetene og utfordringene som er ansett å være spesielt tilknyttet denne styringsformen kan bekreftes i stor grad for caset. Fordelene programmet ser ut til å ha oppnådd er et mer helhetlig fokus, felles problemforståelse, kompetansedeling, større tillit i samarbeidet, tilgang på flere ressurser, fleksibilitet, lokal tilknytning, etterrettelighet, og legitimitet utad. Ulempene er knyttet til transaksjonskostnader ved samhandlingen, fragmentering, uklarheter ved programmet, varierende grad av forpliktelse og engasjement, en viss elitedannelse, uthuling, og i at beslutningene blir tatt delvis utenfor det representative demokratiet. Styringsformen fremstår som normativ, og legitimiteten til nettverket ser ut til å ligge mye i evnen til å produsere resultater på en effektiv måte, som kan sees som en avveining med en begrenset demokratisk forankring.

<p>Hensikten med undersøkelsen er å synliggjøre hvilke utfordringer høgskolesystemet står overfor med tanke på mangfoldet i studentmassen og Kvalitetsreformens krav.</p><p>Studentmassen utgjør et mangfold bestående av mennesker med ulik bakgrunn, kjønn, kultur, språk og ulike livsproblemer.</p><p>Kvalitetsreformen er en omfattende reform av høyere utdanning og har til hensikt å bedre kvaliteten på utdanningen.</p><p>Vi har valgt en kvalitativ undersøkelse med et fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapssyn. Vi har intervjuet seks personer som har gjennomført eller deltatt på store deler av et treårig høgskolestudium og som på grunn av livsproblemer har hatt behov for studentrådgivningens tjenester i løpet av studietiden. Vi var interessert i hvilke mestringsstrategier de benyttet og spurte dem hva som var vanskelig, hva som hjalp og hvilke forslag de hadde til forbedringer av høgskolesystemet.</p><p>Resultatene viser at nettverk og egen opplevelse av mestring er betydningsfullt for å gjennomføre høyere utdanning. Positive relasjoner til lærere og at det tas individuelle hensyn er viktig. Fleksibilitet i forhold til regler og rutiner i høgskolesystemet fremheves som betydningsfullt. Studentrådgivningen vektlegges som støtteapparat når livsproblemer oppstår</p>

Hensikten med undersøkelsen er å synliggjøre hvilke utfordringer høgskolesystemet står overfor med tanke på mangfoldet i studentmassen og Kvalitetsreformens krav. Studentmassen utgjør et mangfold bestående av mennesker med ulik bakgrunn, kjønn, kultur, språk og ulike livsproblemer. Kvalitetsreformen er en omfattende reform av høyere utdanning og har til hensikt å bedre kvaliteten på utdanningen. Vi har valgt en kvalitativ undersøkelse med et fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapssyn. Vi har intervjuet seks personer som har gjennomført eller deltatt på store deler av et treårig høgskolestudium og som på grunn av livsproblemer har hatt behov for studentrådgivningens tjenester i løpet av studietiden. Vi var interessert i hvilke mestringsstrategier de benyttet og spurte dem hva som var vanskelig, hva som hjalp og hvilke forslag de hadde til forbedringer av høgskolesystemet. Resultatene viser at nettverk og egen opplevelse av mestring er betydningsfullt for å gjennomføre høyere utdanning. Positive relasjoner til lærere og at det tas individuelle hensyn er viktig. Fleksibilitet i forhold til regler og rutiner i høgskolesystemet fremheves som betydningsfullt. Studentrådgivningen vektlegges som støtteapparat når livsproblemer oppstår

<p>Internasjonal forskning har gjennom flere studier koblet menns helse til mannsrollen, mens det finnes få norske studier innen dette feltet. Hensikten med foreliggende studie er å få økt kunnskap om hvordan menn opplever helse, aktiviteter og sosialt nettverk når yrkesrelatert aktivitet ikke lenger er hovedinnholdet i hverdagen. Studien er gjennomført blant faste deltagere i et uformelt sosialt nettverk, etablert for og av menn bosatt i en middels stor norsk by. Mennenes møteplass var en hytte i skogen omkring 15 minutters gange fra nærmeste bilvei og parkeringsplass. Nettverket besto av ca 25 ikke-yrkesaktive menn i aldersgruppen fra rett over 60 til godt over 80 år som møttes nesten hver dag året rundt i forbindelse med turaktivitet på dagtid. Data ble samlet gjennom 10 gruppeintervjuer samt deltagende og ikke-deltagende observasjon i miljøet. Komparativ analyse inspirert av metoden “grounded theory” ble gjennomført for å komme frem til mest mulig dekkende kategorier av innholdet i intervjudataene. Resultatene viser at nettverket og hytten med omgivelsene blir mennenes ”eget rom” med et kameratslig felleskap som de daglig oppsøker i en bevisst og aktiv ivaretakelse av egen helse og mestring. Deltagelse i et miljø hvor den enkelte mann kan fremtre slik han vil og klarer til en hver tid, skaper trivsel og opplevelse av sammenheng og mening som gir egenopplevd god helse. Undersøkelsen viser hvordan sammenhenger mellom helse, aktivitet og nettverk kan være mulig å forklare ved at enkeltindividet internaliserer nettverkets verdier og omdanner dem til positiv helseeffekt gjennom en følelse av velvære og fellesskap.</p> / <p>Internationally several studies have focused on men’s health connected to masculinity ideology. In Norway there is a lack of knowledge about men’s health related to gender. This study aimed at exploring retired men’s experiences of health, activities and social network. Data were collected by 10 group interviews with participants in an informal social network, established for and by men inhabiting a medium-sized Norwegian town. The men gathered at a cabin in the town woods about 15 minutes walking distance from the nearest road and parking lot. This social network consisted of 25 retired males, aged from 60 to well past 80 years. This group of men was meeting on a regular basis nearly every day all year connected to daytime hiking activities. Comparative analysis inspired by Grounded Theory was conducted to extract relevant categories from the interview data. The results showed that the social network and the cabin in the woods had become the men’s ‘own room’ combining friendship with conscious and active caring for ones own health and coping. Participation in an accepting environment allowed every man to appear as he wanted. The companionship at the cabin in beautiful surroundings created a feeling of wellbeing and a sense of coherence supporting the men’s experiences of having good health in spite of their relative high age and, for some, severe medical diagnosis. The study showed how connections between health, activity and social network in terms of individuals internalizing the values of the network can be transformed into personal health and feeling of wellbeing.</p>

Hensikten med denne studien var å søke kunnskap om brukerne ved dagsenter i Norge, og hvilken betydning det hadde for deres hverdag at dette tilbudet eksisterte. Dybdeintervju med ni brukere av dagsenter ble foretatt. I innsamling og analyse av data ble Grounded Theory brukt. En kjernekategori kom frem: Gjennom aktivitet og sosial kontakt med andre motvirkes opplevelsen av sosiale savn og depresjoner. Funnene viste at det var mye ensomhet og isolasjon blant informantene. Dagsenter-tilbud to-tre ganger i uken ga dem mulighet for et sosialt nettverk og sosial aktivitet. Dette førte til at de følte seg friskere og ved bedre helse. De viktigste funnene var at dagsentrene representerte fellesskap med andre eldre, aktivitet, trivsel ,og omsorg. / The aim of this study was to gain more insight about the users of day-care centres for the elderly and how their every-day lives benefited from having access to this service. For the purpose of this study, in-depth interviews with nine users were conducted. The principle of Grounded Theory was used in the data collection and analyses. One of the core categories that emerged was: The feeling of social deprivation and depression is amended through activities and social contact with other senior citizens. The results showed that loneliness and isolation were widespread among the participants. Having access to the day-care service two-three times a week provided them with a social network and social activities. This, in turn, made them feel more comfortable and in better general health. The most important findings were that the day-care centre represented a sense of community with other senior citizens, activity, a sense of well-being, and care / <p>ISBN 91-7997-122-0</p>

No description available.

Internasjonal forskning har gjennom flere studier koblet menns helse til mannsrollen, mens det finnes få norske studier innen dette feltet. Hensikten med foreliggende studie er å få økt kunnskap om hvordan menn opplever helse, aktiviteter og sosialt nettverk når yrkesrelatert aktivitet ikke lenger er hovedinnholdet i hverdagen. Studien er gjennomført blant faste deltagere i et uformelt sosialt nettverk, etablert for og av menn bosatt i en middels stor norsk by. Mennenes møteplass var en hytte i skogen omkring 15 minutters gange fra nærmeste bilvei og parkeringsplass. Nettverket besto av ca 25 ikke-yrkesaktive menn i aldersgruppen fra rett over 60 til godt over 80 år som møttes nesten hver dag året rundt i forbindelse med turaktivitet på dagtid. Data ble samlet gjennom 10 gruppeintervjuer samt deltagende og ikke-deltagende observasjon i miljøet. Komparativ analyse inspirert av metoden “grounded theory” ble gjennomført for å komme frem til mest mulig dekkende kategorier av innholdet i intervjudataene. Resultatene viser at nettverket og hytten med omgivelsene blir mennenes ”eget rom” med et kameratslig felleskap som de daglig oppsøker i en bevisst og aktiv ivaretakelse av egen helse og mestring. Deltagelse i et miljø hvor den enkelte mann kan fremtre slik han vil og klarer til en hver tid, skaper trivsel og opplevelse av sammenheng og mening som gir egenopplevd god helse. Undersøkelsen viser hvordan sammenhenger mellom helse, aktivitet og nettverk kan være mulig å forklare ved at enkeltindividet internaliserer nettverkets verdier og omdanner dem til positiv helseeffekt gjennom en følelse av velvære og fellesskap. / Internationally several studies have focused on men’s health connected to masculinity ideology. In Norway there is a lack of knowledge about men’s health related to gender. This study aimed at exploring retired men’s experiences of health, activities and social network. Data were collected by 10 group interviews with participants in an informal social network, established for and by men inhabiting a medium-sized Norwegian town. The men gathered at a cabin in the town woods about 15 minutes walking distance from the nearest road and parking lot. This social network consisted of 25 retired males, aged from 60 to well past 80 years. This group of men was meeting on a regular basis nearly every day all year connected to daytime hiking activities. Comparative analysis inspired by Grounded Theory was conducted to extract relevant categories from the interview data. The results showed that the social network and the cabin in the woods had become the men’s ‘own room’ combining friendship with conscious and active caring for ones own health and coping. Participation in an accepting environment allowed every man to appear as he wanted. The companionship at the cabin in beautiful surroundings created a feeling of wellbeing and a sense of coherence supporting the men’s experiences of having good health in spite of their relative high age and, for some, severe medical diagnosis. The study showed how connections between health, activity and social network in terms of individuals internalizing the values of the network can be transformed into personal health and feeling of wellbeing.

Background: The goal of social integration is part of the ideological motivation behind the transition from institutionalised to decentralised psychiatric care. Modern community mental health care considers social integration vital for improving mental health. However, reports suggest that efforts to socially integrate people who suffer from mental health problems have not been as successful as anticipated.Aim: The overall aim of the study was to achieve a deeper understanding of the phenomenon of social integration of people with mental health problems in the community. An additional aim was to develop the healthcare professionals’ insight into this phenomenon by means of co-operative inquiry. The specific research questions were: How have people with mental health problems affected their neighbourhood after re-establishing in the community? How do people with mental health problems experience social integration in the community? How does knowledge of social integration promote practical changes in mental health professionals’ practice?Methods: This study, which comprises four papers, has a hermeneutic design. The data collection methods took the form of interviews with 19 neighbours of group homes for people with mental health problems (Paper I) and focus groups in two separate studies of people with mental health problems, one of which comprised 12 participants in three groups (Paper II) and the other 17 participants in three different multistage focus groups (Paper III), i.e. a total of 14 focus groups. Paper IV utilises findings from Papers I-III by means of a co-operative approach. There were two areas of knowledge development in the research process: dialogue-based teaching and focus groups. The main emphasis of the dialogue-based teaching was to facilitate the articulation of practical and tacit knowledge. Twenty-two healthcare professionals and social workers participated in two different multistage focus groups, a total of 6 focus groups (Paper IV). Data-analysis methods included both the constant comparative process and qualitative content analysis.Findings: The first paper begins with the experiences of neighbours of people who suffer from mental health problems. The neighbours reported frightening behaviours as well as complications in their contact with people who had long-term mental health problems, which led to increased insecurity and fear. The reaction of the neighbourhood was exclusion and segregation in the form of distancing or watching. The next two papers employed a user perspective and revealed that, when meeting people, the participants experienced shame and fear of exclusion due to lack of acceptance and loss of autonomy. Integrity proved a necessary quality for the possibility to be treated as an equal. Lack of work or a meaningful occupation and a low income contributed to a sense of worthlessness and loneliness. Those who had a job or took part in club activities seemed to achieve social companionship, which gave them a sense of being more socially integrated. The co-operative research project enabled co-researchers to gain increased professional knowledge and awareness, as well as providing potential for improvements in clinical practice. Systematic reflection on practice leads to an increased awareness of one’s own attitudes and intervention methods, societal conditions and the community’s attitude to the increased social integration of people with mental health problems. The experiential knowledge gained may contribute to health-promotion strategies such as social integration.Conclusions: Integration difficulties are experienced by both individuals with mental health problems and their neighbouring community. In order to achieve social integration, a person with long-term mental health problems needs to develop adequate social competence. Those working in community mental health care must ensure that people suffering from mental health problems experience a sense of belonging in the community, which can enable them to develop a network and achieve social integration in the planning and development of day-time activities and work, thus promoting social integration. The neighbourhood requires, at the very least, general information when a group home is established. Co-operative inquiry can be beneficial in the public sector, although in order to achieve the best possible result, the whole team must be involved and play an active role in all areas of the research project. If the groups are too large, the participants’ level of engagement may suffer. Multistage focus groups proved to be a powerful method for knowledge acquisition and should be further developed as a means of expanding new knowledg / Bakgrunn: En viktig ideologisk motivasjon for overgang fra institusjonalisert til desentralisert psykisk helsearbeid er målet om sosial integrering. Moderne lokalbasert psykisk helsearbeid anser sosial integrering som avgjørende for å bedre menneskers psykisk helse. Men rapporter viser at mennesker med psykiske problemer ikke har oppnådd tilfredsstillende sosial integrering.Mål: Det overordnede målet for studien var å oppnå en dypere forståelse av fenomenet sosial integrering for mennesker med psykiske problemer i lokalsamfunnet. Et tilleggsmål var å utvikle helse- og sosialarbeideres innsikt i fenomenet med bruk av handlingsorientert forskningssamarbeid. De spesifikke forskningsspørsmålene var: Hvordan har mennesker med psykiske problemer påvirket deres nabolag etter reetablering i lokalsamfunnet? Hvordan erfarte mennesker med psykiske problemer sosial integrering i lokalsamfunnet? Hvordan kan kunnskap om sosial integrering fremme praksisforandringer for psykisk helsearbeidere?Metode: Denne studien, som omfatter fire artikler, har et hermenautisk design. Metodene for datainnsamling var kvalitative intervjuer med 19 naboer til fellesboliger for mennesker med psykiske problemer (Art. I), og fokusgruppeintervjuer, i to separate studier, med mennesker med psykiske problemer. En studie med 12 informanter i 3 fokusgrupper (Art. II) og en studie med 17 informanter i 3 flersteg-fokusgrupper (Art. III), totalt 14 fokusgruppeintervjuer. Art. IV brukte funnene fra Art. I-III i et handlingsorientert forskningssamarbeid. Det var to former for kunnskapsutvikling i forskningsprosessen: Dialogbasert undervisning, som skulle fremme praktisk og taus kunnskap, samt fokusgruppeintervjuer. 22 helse- og sosialarbeidere deltok i 2 flersteg-fokusgrupper, totalt 6 fokusgruppeintervjuer (Art. IV). Datamateriale ble analysert med Grounded Theory og kvalitativ innholdsanalyse.Funn: Naboer til fellesbolig for mennesker med psykiske problemer beskriver i den første studien opplevelser som gav usikkerhet, skremmende adferd og problemer med å få kontakt med menneskene som hadde alvorlige psykiske problemer. Dette ledet til økt usikkerhet og frykt. Nabolaget reagerte med eksklusjon og segregering. De to neste studiene hadde et brukerperspektiv, og viste at informantene opplevde skam og frykt for eksklusjon som en følge av manglende akseptasjon og tap av autonomi i møte med mennesker. Integritet var en nødvendig forutsetning for å bli møtt som likverdig. Mangel på arbeid eller annen meningsfull dagaktivitet, samt lav inntekt, bidro til en følelse av verdiløshet og ensomhet. De som hadde et arbeid eller var aktiv deltager i klubbvirksomhet fikk et sosialt felleskap som gjorde at de kjente seg sosialt integrerte. I siste studie gav handlingsorientert forskningssamarbeid medforskerne økt profesjonell kunnskap og bevissthet, samt potensiale for å forbedre praksis. Systematisk refleksjon på praksis leder til en økt bevissthet for egne holdninger og interveneringsmetoder, sosiale betingelser og lokalsamfunnets holdninger til økt sosial integrasjon for mennesker med psykiske problemer. Økt kunnskapsdannelse i praksis kan bidra til forebyggende helsearbeid som sosial integrering.Konklusjon: Både mennesker med psykiske problemer og deres nabolag erfarte vanskeligheter med integrering. For at mennesker med alvorlige psykiske problemer skal erfare sosial integrering må de ha tilstrekkelig sosial kompetanse. Det må arbeides for at mennesker med psykiske problemer opplever tilhørighet i lokalsamfunnet, noe som kan sette dem i stand til å utvikle nettverk, og få til sosial integrering i planlegging og utvikling av dagaktiviteter og arbeid, og på den måten fremme sosial integrering. Nabolag bør i hvert fall ha generell informasjon når det etableres fellesboliger. Handlings- orientert forskningssamarbeid kan være gunstig i kommunehelsetjenesten. En forutsetning for et best mulig resultat er at hele team blir involvert og deltar i kunnskapsskapningen i praksis. Blir enhetene som deltar for store, blir det ikke noe eierforhold til forskningssamarbeidet. Flersteg-fokusgruppeintervju viste seg å være en god metode for kunnskapsutvikling, og metoden burde utvikles videre.Nøkkelord: Psykisk helsearbeid i kommunehelsetjenesten, sosial integrering, sosialt nettverk, handlingsorientert forskningssamarbeid, kvalitativ metode