Over the last decades the weight has increased in the Norwegian population. Report no 16 to the Storting, “Prescription for a healthier Norway”, expresses concern for this development and defines important areas of commitment to prevent a further increase in health problems like diabetes 2 and other lifestyle related diseases. The foci described above are all justified by figures and statistical surveys. The dominant approach towards lifestyle related diseases is closely connected with Western medicine. The main tendency in the recommendations is primarily presenting overweight and obesity as something negative and problematic.  This study focuses on self-assessment and self-perception of people that are overweight as well as those of normal weight. The aim is to reveal the collective understanding in a local community that struggles to avoid a further weight-gain in its population. This thesis seeks to, shed light on how the weight- evolvement in the Norwegian society influence peoples individual self-image and body perception. A local community in Norway (“Libygda”) defined by media, some years ago, as the most overweight local community in the country, constitutes the basis for this thesis. Methods like fieldwork, multistage focus group interviews and individual interviews (all carried out in “Libygda”) were used. The main focus in all the approaches is the bottom up strategy gained through the research approach Co-operative Inquiry which implies that both researcher and participants together search to gain insight and new experiential knowledge. In this case about individual health perception, body and identity. The data material is analyzed mainly through Life Mode-Theory, and theories of social capital (and other theories from the Social Science field). Methodological and theoretical approaches within Public Health Work are mainly based in Health Science, whereas this thesis has Social Science (Sociology and Social Anthropology) as its point of departure. The thesis will by its perspective aim to complement the traditional Health Science and offer a supplemental approach to the Science of Public Health. This thesis describes how experience-based perspectives on health and body exist side by side with the medical and Public Health Science perspective. This implies that there exists a parallel understanding of reality, which is rarely focused on by health professionals. If Public Health Work should gain a greater impact on peoples’ everyday life, these experience based and folk perspectives must be taken into consideration and accepted by professionals as relevant. / De siste tiårene har vekten økt i den norske befolkningen. Stortingsmelding nr 16 ”Resept for et sunnere Norge” uttrykker uro for denne utviklingen og definerer viktige satsningsområder for å hindre en økning i antallet diabetes 2 og andre livsstilsrelaterte sykdommer. Satsningsområdene beskrevet over er alle basert på og dokumentert ved statistiske undersøkelser. Hovedtendensen i anbefalingene har som utgangspunkt at overvekt og fedme er assosiert med noe negativt og problematisk. Denne avhandlingens fokus er den subjektive selvoppfatningen til både normalvektige og overvektige. Hensikten er å avdekke den kollektive forståelsen av helse og et godt liv i et lokalsamfunn med overvektsutfordringer i befolkningen. Avhandlingen søker å belyse hvordan vektøkning i det norske samfunnet påvirker individers selvbilde og kroppsforståelse, og hvordan dette speiles på lokalsamfunnsnivå. Et lokalsamfunn i Sør-Norge (”Libygda”), definert av media rundt tusenårsskiftet som den mest overvektige kommunen i Norge, danner utgangspunktet for denne studien. Metoder som feltarbeid, deltagende observasjon, flerstegs fokusgruppeintervju, individuelle intervjuer (alt uført i ”Libygda”) blir benyttet. Hovedfokuset i de metodiske tilnærmingene er en nedenfra-og-opp inngang inspirert av handlingsorientert forskningssamarbeid, hvor både forsker og deltakere sammen søker ny innsikt og erfaringskunnskap om individuell og kollektiv helseoppfatning, kroppsforståelse og identitet. Datamaterialet blir analysert i lys av livsformteori, sosial kapital og andre relevante samfunnsvitenskapelige teorier. Metodiske og teoretiske tilnærminger innen folkehelsearbeidet er ofte knyttet til helseforskningen, mens denne avhandlingen har et samfunnsvitenskapelig (sosiologi og sosialantropologi) utgangspunkt. Avhandlingens perspektiv søker å komplementere tradisjonell helseforskning med en erfaringsbasert tilnærming til folkehelsevitenskapen. Avhandlingen beskriver hvordan erfaringsbaserte og folkelige perspektiver på helse og kropp lever side om side med den medisinske og folkehelsevitenskaplige. Dette innebærer at det eksisterer en parallell forståelse av virkeligheten, som sjelden blir tillagt vekt eller fokusert av helsepersonell eller akademia. Hvis folkehelsearbeid skal få større innflytelse og gjennomslagskraft i menneskers hverdagsliv, må disse erfaringsbaserte og folkelige perspektivene inkluderes av fagfolk.

Background: The goal of social integration is part of the ideological motivation behind the transition from institutionalised to decentralised psychiatric care. Modern community mental health care considers social integration vital for improving mental health. However, reports suggest that efforts to socially integrate people who suffer from mental health problems have not been as successful as anticipated.Aim: The overall aim of the study was to achieve a deeper understanding of the phenomenon of social integration of people with mental health problems in the community. An additional aim was to develop the healthcare professionals’ insight into this phenomenon by means of co-operative inquiry. The specific research questions were: How have people with mental health problems affected their neighbourhood after re-establishing in the community? How do people with mental health problems experience social integration in the community? How does knowledge of social integration promote practical changes in mental health professionals’ practice?Methods: This study, which comprises four papers, has a hermeneutic design. The data collection methods took the form of interviews with 19 neighbours of group homes for people with mental health problems (Paper I) and focus groups in two separate studies of people with mental health problems, one of which comprised 12 participants in three groups (Paper II) and the other 17 participants in three different multistage focus groups (Paper III), i.e. a total of 14 focus groups. Paper IV utilises findings from Papers I-III by means of a co-operative approach. There were two areas of knowledge development in the research process: dialogue-based teaching and focus groups. The main emphasis of the dialogue-based teaching was to facilitate the articulation of practical and tacit knowledge. Twenty-two healthcare professionals and social workers participated in two different multistage focus groups, a total of 6 focus groups (Paper IV). Data-analysis methods included both the constant comparative process and qualitative content analysis.Findings: The first paper begins with the experiences of neighbours of people who suffer from mental health problems. The neighbours reported frightening behaviours as well as complications in their contact with people who had long-term mental health problems, which led to increased insecurity and fear. The reaction of the neighbourhood was exclusion and segregation in the form of distancing or watching. The next two papers employed a user perspective and revealed that, when meeting people, the participants experienced shame and fear of exclusion due to lack of acceptance and loss of autonomy. Integrity proved a necessary quality for the possibility to be treated as an equal. Lack of work or a meaningful occupation and a low income contributed to a sense of worthlessness and loneliness. Those who had a job or took part in club activities seemed to achieve social companionship, which gave them a sense of being more socially integrated. The co-operative research project enabled co-researchers to gain increased professional knowledge and awareness, as well as providing potential for improvements in clinical practice. Systematic reflection on practice leads to an increased awareness of one’s own attitudes and intervention methods, societal conditions and the community’s attitude to the increased social integration of people with mental health problems. The experiential knowledge gained may contribute to health-promotion strategies such as social integration.Conclusions: Integration difficulties are experienced by both individuals with mental health problems and their neighbouring community. In order to achieve social integration, a person with long-term mental health problems needs to develop adequate social competence. Those working in community mental health care must ensure that people suffering from mental health problems experience a sense of belonging in the community, which can enable them to develop a network and achieve social integration in the planning and development of day-time activities and work, thus promoting social integration. The neighbourhood requires, at the very least, general information when a group home is established. Co-operative inquiry can be beneficial in the public sector, although in order to achieve the best possible result, the whole team must be involved and play an active role in all areas of the research project. If the groups are too large, the participants’ level of engagement may suffer. Multistage focus groups proved to be a powerful method for knowledge acquisition and should be further developed as a means of expanding new knowledg / Bakgrunn: En viktig ideologisk motivasjon for overgang fra institusjonalisert til desentralisert psykisk helsearbeid er målet om sosial integrering. Moderne lokalbasert psykisk helsearbeid anser sosial integrering som avgjørende for å bedre menneskers psykisk helse. Men rapporter viser at mennesker med psykiske problemer ikke har oppnådd tilfredsstillende sosial integrering.Mål: Det overordnede målet for studien var å oppnå en dypere forståelse av fenomenet sosial integrering for mennesker med psykiske problemer i lokalsamfunnet. Et tilleggsmål var å utvikle helse- og sosialarbeideres innsikt i fenomenet med bruk av handlingsorientert forskningssamarbeid. De spesifikke forskningsspørsmålene var: Hvordan har mennesker med psykiske problemer påvirket deres nabolag etter reetablering i lokalsamfunnet? Hvordan erfarte mennesker med psykiske problemer sosial integrering i lokalsamfunnet? Hvordan kan kunnskap om sosial integrering fremme praksisforandringer for psykisk helsearbeidere?Metode: Denne studien, som omfatter fire artikler, har et hermenautisk design. Metodene for datainnsamling var kvalitative intervjuer med 19 naboer til fellesboliger for mennesker med psykiske problemer (Art. I), og fokusgruppeintervjuer, i to separate studier, med mennesker med psykiske problemer. En studie med 12 informanter i 3 fokusgrupper (Art. II) og en studie med 17 informanter i 3 flersteg-fokusgrupper (Art. III), totalt 14 fokusgruppeintervjuer. Art. IV brukte funnene fra Art. I-III i et handlingsorientert forskningssamarbeid. Det var to former for kunnskapsutvikling i forskningsprosessen: Dialogbasert undervisning, som skulle fremme praktisk og taus kunnskap, samt fokusgruppeintervjuer. 22 helse- og sosialarbeidere deltok i 2 flersteg-fokusgrupper, totalt 6 fokusgruppeintervjuer (Art. IV). Datamateriale ble analysert med Grounded Theory og kvalitativ innholdsanalyse.Funn: Naboer til fellesbolig for mennesker med psykiske problemer beskriver i den første studien opplevelser som gav usikkerhet, skremmende adferd og problemer med å få kontakt med menneskene som hadde alvorlige psykiske problemer. Dette ledet til økt usikkerhet og frykt. Nabolaget reagerte med eksklusjon og segregering. De to neste studiene hadde et brukerperspektiv, og viste at informantene opplevde skam og frykt for eksklusjon som en følge av manglende akseptasjon og tap av autonomi i møte med mennesker. Integritet var en nødvendig forutsetning for å bli møtt som likverdig. Mangel på arbeid eller annen meningsfull dagaktivitet, samt lav inntekt, bidro til en følelse av verdiløshet og ensomhet. De som hadde et arbeid eller var aktiv deltager i klubbvirksomhet fikk et sosialt felleskap som gjorde at de kjente seg sosialt integrerte. I siste studie gav handlingsorientert forskningssamarbeid medforskerne økt profesjonell kunnskap og bevissthet, samt potensiale for å forbedre praksis. Systematisk refleksjon på praksis leder til en økt bevissthet for egne holdninger og interveneringsmetoder, sosiale betingelser og lokalsamfunnets holdninger til økt sosial integrasjon for mennesker med psykiske problemer. Økt kunnskapsdannelse i praksis kan bidra til forebyggende helsearbeid som sosial integrering.Konklusjon: Både mennesker med psykiske problemer og deres nabolag erfarte vanskeligheter med integrering. For at mennesker med alvorlige psykiske problemer skal erfare sosial integrering må de ha tilstrekkelig sosial kompetanse. Det må arbeides for at mennesker med psykiske problemer opplever tilhørighet i lokalsamfunnet, noe som kan sette dem i stand til å utvikle nettverk, og få til sosial integrering i planlegging og utvikling av dagaktiviteter og arbeid, og på den måten fremme sosial integrering. Nabolag bør i hvert fall ha generell informasjon når det etableres fellesboliger. Handlings- orientert forskningssamarbeid kan være gunstig i kommunehelsetjenesten. En forutsetning for et best mulig resultat er at hele team blir involvert og deltar i kunnskapsskapningen i praksis. Blir enhetene som deltar for store, blir det ikke noe eierforhold til forskningssamarbeidet. Flersteg-fokusgruppeintervju viste seg å være en god metode for kunnskapsutvikling, og metoden burde utvikles videre.Nøkkelord: Psykisk helsearbeid i kommunehelsetjenesten, sosial integrering, sosialt nettverk, handlingsorientert forskningssamarbeid, kvalitativ metode