Temaet for denne studien er psykisk helse i skolen ut i fra et forebyggende perspektiv. Formålet med oppgaven er å få et innblikk i hvordan skolene jobber forebyggende knyttet til psykisk helse og få kunnskap om hvordan skolen forholder seg til de offentlige føringene. Videre søker jeg å kartlegge ansvarsområdet knyttet til forebygging og fokusere på gapet mellom hvem som i teorien har ansvaret for forebyggingen og hvordan arbeidet utføres i praksis. Først hentet jeg frem en teoretisk bakgrunn knyttet til emnene psykisk helse og forebygging i skolen med et fokus på hvilke offentlige føringer som lå til grunn knyttet til emnene. Jeg valgte å benytte meg av kvalitativ forskningsmetode, der jeg brukte dybdeintervju som datainnsamlingsmetode. Jeg intervjuet rektor og en avdelingsleder med spesialpedagogikk ved to skoler, én i Bergen og én i Trondheim. Intervjuene ble senere transkribert og analysert ved utgangspunkt i konstant komparativ metode, med åpen, aksial og selektiv koding. Funnene fra analysen ble videre presentert og tre overordnede forskningsspørsmål ble utarbeidet. Forskningsspørsmålene ble brukt som utgangspunkt for videre drøfting. Under drøftingen ble det fokusert på likheter og forskjeller, og den teoretiske bakgrunnen ble satt opp mot funnene fra analyseresultatene. Funnene viser at informantene opplever at det ikke er mye tid til å prioritere forebygging knyttet til psykisk helse i skolen. Det er mangel på ressurser, tid, og kunnskap om psykisk helse. Kunnskapen skolen besitter er ofte kun basert på erfaring og et godt erfaringsgrunnlag tar tid å bygge opp. Dette går negativt utover elevene som er grunnlaget for lærerens erfaring, fremfor at læreren heller har teoretisk kunnskap på forhånd og kan fokusere på å forebygge mot at eleven i det hele tatt utvikler eventuelle psykiske vansker. I følge loven er det først og fremst helsesøster som har det konkrete ansvaret for elevens psykiske helse i skolen, men mulighetene til å gjennomføre slike tiltak er ganske begrenset, da helsesøster har lite tilstedeværelse på skolen. Gjennomsnittlig er helsesøster tilgjengelig en og en halv arbeidsdag i uken, og skal på denne tiden kunne forebygge mot eventuelle vansker eller sykdom for skolens elever. Men helsesøster er ikke eneansvarlig for elevens helse, for skolen er pålagt av Opplæringsloven å legge til rette slik at skolens miljø fremmer elevens helse og er i følge Samhandlingsreformen en samarbeidspartner for skolehelsetjenesten. Økt samarbeid, bedre kommunikasjon og eventuell mer tydeligere ansvarsfordeling basert på praksis og ikke kun teori, kan være et utgangspunkt for å utføre forebyggende arbeid av psykisk helse på skolen. Dette er gunstig for eleven og oppfyller kravene de offentlige føringene pålegger skolen.

The purpose of this thesis is to evaluate different approaches and methods used in the oil industry, based on theory, research and industrial experience. An evaluation of three oil companies’ safety culture approaches were therefore conducted; BP Norway, Conoco Phillips Norway and Wintershall Norway, in order to suggest an approach suited for establishing a “good” safety culture according to the Norwegian Framework Regulation §15. The Norwegian petroleum safety authority, Industri Energi (ABClub at BP Norway) and Samarbeid for Sikkerhet were also used to crosscheck the different organizations for similarities and differences to their safety culture approaches and methods, bringing in several aspects of the Norwegian oil industry.The evaluation was mainly based on Hale’s (2000) eight elements, which were used as rationale for a “good” safety culture, according to the Norwegian Framework Regulation § 15. The evaluation was carried out by seven in-depth interviews from the six organizations, with employees in or close to management in order to target the views from the upper management.The results show that the oil companies have implemented many decent measures to establish a “good” safety culture, but still face some challenges to get the desired effect. The different safety culture approaches have managed to address many elements regarded as essential for establishing a “good” safety culture, however, to a various extent. For instance, the results confirm that the culture approach and the behavioural based safety (BBS) approach are better in some areas compared to others, each having their advantages. While the safety culture approach more easily create trust and a common starting point in the organization, the BBS approach is better with regards to involving their employees. Both approaches have, though, demonstrated that with several tools in place the creative mistrust is easily created, regardless of the path chosen. Finally, the results show that both approaches can give lasting changes to the safety culture, however, the culture approach has a better starting point as it provides a more extensive scope. Other research on safety culture has also confirmed this, and further highlights the importance of BBS elements, as it ultimately can pose an effect on the culture.Regarding the desired effect, the assignment also demonstrates that implementation of a safety culture approach alone is not enough to get a desired effect, as many additional success factors also creates challenges, e.g. that successful implementation needs strong commitment from management, as this will positively encourage the employees to follow. Moreover, the result also confirmed that only observing statistical aberrance on safety performance gave no guarantee of a safety culture change. The reason for this is because safety culture is by meaning hard to detect, and it is therefore important to work qualitatively, e.g. by management observation and communication with employees.To conclude, the thesis has shown that it is possible to establish a “good” safety culture using a safety culture approach with various methods, in order to create a lasting change. However, the fact that the companies see their approach as the most preferable creates challenges in the practical life, in relation to implementation of a common approach for the Norwegian oil industry.

I Kina møter barn og unge høye krav til skole og utdanning. Noe som skaper høyt akademisk press og er rapportert å henge sammen med mentale helse-problemer blant ungdom i Kina. I Norge er dette presset mindre blant barn og unge, men til gjengjeld er det her et større fokus på individet og dets rolle som selvdefinerende og ansvarlig for egen lykke. Noe som også kan skape høyt stressnivå. Denne studien undersøkte forholdet mellom kollektivistisk og individualistisk kultur og mentale helse-symptomer (angst, depresjon og somatisering). Gjennom samarbeid med Hangzhou Normal University og selvstendig datainnsamling i Norge, ble nivå av angst, depresjon og somatisering målt hos ungdom i alderen 12-14 år. Resultatene viste forskjeller mellom sumskårene for angst og somatisering og kulturvariabelen. Det ble også funnet forskjeller innen leddene for hvert symptom. Noe som indikerer strukturelle forskjeller for mental helse på tvers av individualistisk norsk og kollektivistisk kinesisk kultur. I tillegg ble kjønnsforskjeller undersøkt. Her ble det funnet forskjeller mellom gutter i Kina og Norge, samt forskjeller i hvor stor avstanden i symptomnivå er mellom gutter og jenter i Norge og i Kina.

This thesis is an explorative study of resilience in emergency management, including different actors’ experiences with, and expectations to, interaction by use of collaboration technology in situations of emergency. The study is comprised of interviews with important actors within the Norwegian petroleum industry, i.e. operators, contractors, authorities, and other relevant informants. Further, a literature review is presented upon the theme trust among distributed actors. The findings in this study show that there is a small degree of IO (Integrated Operations) concepts between the different external actors within emergency management. However, there is a somewhat higher utilization of these concepts between the company’s internal actors. This study recommends that the operator companies should turn to the organizations which offer to handle the 2nd line emergency management, and analyze what kind of collaboration technologies they utilize with respect to information sharing during an emergency. It is not possible to anticipate every possible scenario, meaning that the actors should focus on being prepared to be unprepared and thereby rely on their improvisation skills. Further, in order to make the emergency management more resilient, it is necessary to implement more of the IO concepts which are available today while, at the same time, trusting the technology to a greater extent. Another important factor is that the contractor companies wants to be more involved at the operator’s emergency management planning and training events. As mentioned in this thesis, my opinion is that the inclusion of contractor companies is something which the industry should take into consideration. Such a contribution may, along with implementation of IO concepts, make the emergency management more resilient and render possible to react on early warnings such that emergencies could be avoided.

Det har tidligere vært funnet en sammenheng mellom eksponering for stekeos og helseeffekter, spesielt luftveisplager. Det har også blitt identifisert en rekke mutagene og karsinogene komponenter i sekeos, og insidensen av kreft i luftveissystemet har blitt funnet å være høyere enn blant resten av befolkningen (Lund, 1986), (Coggon et al., 1986), (Berg et al., 1988), (Ng et al., 1993), (Notani et al., 1993). IARC (2010) har utalt at PAH og aldehyder er viktige når det gjelder kreft og stekeos. Konsentrasjon av forurensinger i luften som følge av steking kan variere veldig. Hvilke typer forurensing som stekeosen inneholder kan variere ut i fra hva slags type/mengde mat som blir tilberedt og hvilken type/mengde stekeolje/fett som brukes, samt temperatur og tilberedningsmetode. Spesielt viktig er det å unngå brenning av oljen/fettet, da det øker generering av partikler i stor grad (Evans et al., 2008).Alle forsøk ble foretatt i et laboratoriekjøkken i kjelleren på Gamle Fysikk, NTNU, i uke 5, 8 og 10, 2011. I uke 5 ble det stekt lettsaltet sideflesk på elektrisk komfyr, i uke 8 lettsaltet sideflesk på gassbluss og i uke 10 røkt bacon på gassbluss. Forsøkene gikk over tre dager hver uke. Det ble gjennomført 5 stekerunder á 15 min som ble etterfulgt av 25 min pause, totalt 3 timer og 20 minutt. Det ble målt konsentrasjon av PAH, aldehyder og totalpartikler, samt konsentrasjon og størrelsesfordeling til partiklene. Alle målingene ble foretatt i pustesonen til testpersonene. Alt måleutstyr var personbåret, bortsett fra TSI-3936 Scanning Mobility Particle Sizer (SMPS) som ble brukt for å fastslå partikkelkonsentrasjon og størrelsesfordeling. Dette systemet er stasjonært, men målingene ble foretatt via en silikonslange som ble plassert i pustesonen til testpersonen som sto for stekingen. For å utføre stekingen ble det rekruttert tre kvinnelige studenter ved NTNU. Alle testpersonene hadde en dag som ”steker” hver uke. De andre dagene sto de rundt komfyren og var behjelpelig med å legge i og ta av ferdigstekt lettsaltet sideflesk/røkt bacon. Resultatene fra våre forsøk viser generelt at steking av lettsaltet sideflesk/røkt bacon genererer høyere peak-konsentrasjon av partikler enn det som har blitt funnet i andre forsøk med steking av mat (Yeung & To, 2008), (Buonanno et al. , 2009). Imidlertid har steking av oksebiff i soyaolje og margarin blitt vist å kunne generere høyere peak-konsentrasjon av partikler (Sjaastad et al., 2010). I våre forsøk har steking av lettsaltet sideflesk og røkt bacon på gassbluss blitt funnet å generere høyere konsentrasjon av partikler enn steking av lettsaltet sideflesk på elektrisk komfyr. Årsaken til dette er sannsynligvis brenning av gass og brenning av fett/matrester på gassblusset. Partikler generert ved brenning av gass på gassblusset har blitt vist å være kilden til de aller minste partiklene (<14,6 nm). Forskjellen i partikkelkonsentrasjon mellom steking av lettsaltet sideflesk og røkt bacon ved hjelp av gassbluss og steking av lettsaltet sideflesk på elektrisk komfyr er størst for partikler med mobilitetsdiameter på henholdsvis 98,2 og 88,2 nm. I dette størrelsesområdet bidrar partikler generert av gassblusset med en relativt lav partikkelkonsentrasjon som ikke alene kan forklare differansen i partikkelkonsentrasjon mellom bruk av elektrisk komfyr og gassbluss. Sannsynlig forklaring på differansen er en kombinasjon av forbrenning av gass og forbrenning av fett/matrester på gassblusset. For partikler >300 nm er det liten forskjell i partikkelkonsentrasjon mellom bruk av gassbluss og elektrisk komfyr. Brenning av gass på gassblusset bidrar med svært liten konsentrasjon av partikler for så store mobilitetsdiametre.Det registreres at mobilitetsdiameteren ved peak partikkelkonsentrasjon endrer seg med tiden ved bruk av gassbluss. Årsaken til dette er sannsynligvis koagulering. Partikler koagulerer og danner færre, men større partikler. Graden av koagulasjon er avhenger av kvadratet av partikkelkonsentrasjonen (Nazaroff, 2004). Høy partikkelkonsentrasjon kan være årsaken til at vi observerer en forandring i mobilitetsdiameter i våre forsøk med steking av lettsaltet sideflesk/røkt bacon på gassbluss, mens det ikke har vært observert tilsvarende endring i mobilitetsdiameter i lignende forsøk (Dennekamp et al., 2001). Ved bruk av elektrisk komfyr ligger mobilitetsdiameteren stabilt gjennom hele forsøket. Når det gjelder konsentrasjonen av totalpartikler, observeres det at konsentrasjonen er relativt lik ved steking av lettsaltet sideflesk på gassbluss og elektrisk komfyr. Konsentrasjonen av totalpartikler er vesentlig lavere ved steking av røkt bacon på gassbluss, noe som sannsynligvis kan forklares med at det røkte baconet hadde lavere fett- og vanninnhold enn det lettsaltede sideflesket.

The main purpose of the thesis was to find the best way of storing samples of aerosol from drilling mud on filter.The patterns of loss depend on the properties of the base oil and the concentration of the sample. Most sample is lost during aspiration for high volatility samples, but the degree of loss during storage has similar patterns. Lower concentration samples loose more than higher concentration samples during aspiration.Filters should be taken out of the cassette before weighing rather than weighing the whole cassette with filter.Storage on cellulose acetate plus glass fibre filter combination and on double glass fibre filter have similar patterns, but more sample is lost during aspiration with a double glass fibre filter than with a cellulose acetate plus glass fibre filter combination for EDC Pearl and Sipdrill 2.0. Samples should be stored at refrigerator temperature for higher concentrations (ca. 70 mg/m3) and at room temperature for low concentrations (ca. 20 mg/m3). Plugs do not make much difference.How long a sample can be stored depends on the volatility of the sample, as high volatility (low viscosity) samples tend to lose more during aspiration.

Our main findings in the present study are that parents of children surviving leukaemia have in general an average level of resilience. Regarding mental health, fathers show more mental health symptoms. Fathers struggle with depression and anxiety, while mothers show no such symptoms. Despite showing symptoms for depression and anxiety, fathers are still capable of being structured and having social competence in the daily life. The same goes for mothers who manage future planning well. As a result, the first hypothesis which stated that parents of ALL children had weaker resilience, as well as the second hypothesis about the relationship between high resilience and good mental health can be rejected. The course of childhood cancer is not predictable for either children or parents. Some children respond rapidly to treatment, and have a relatively smooth course, while others go through a tough time and experience more difficulties. Parents’ physical and mental health also fluctuates during the active cancer period. The child and the parents affect each other by their adaption and coping style. Besides researchers and health care professionals, other parents and family members in the same situation, will also gain from new knowledge about protective factors and other factors that might lead to or strengthening ones’ resiliency and mental.

I søken etter å finne praktisk anvendbare verdier som kan inngå i et indikatorsett, har det vært viktig å finne kvantitative tall som er lette å måle, vedlikeholde, bruke og som man kan tolke entydige konkrete slutninger ut fra.Oppgaven har som formål å gi leseren et innblikk i en dypere studie hvordan man anvender et teorigrunnlag på den ene siden og undersøkelser på den andre som utgangspunkt for konkret kunne forstå og avdekke organisasjonens målepunkter for samhandling. Vurderinger er gjort under hele gjennomføringen av oppgaven, da både intervjuspørsmål og observasjoner favner ganske bredt.I oppgaven brukes teori, intervjuer og observasjoner for å argumentere for verdier som kan gjengi et nivå på sikkerhet innad i samhandlingsteam.Empirisk datainnsamling har bidratt til at denne oppgaven kan presentere et sett med indikatorer som kan reflektere sikkerheten i forhold til små team som driver med samhandling og Integrerte Operasjoner(IO) i en stor organisasjon.Gjengitt under områder forfatter i konklusjonen mener gjenspeiler sikkerhet i til et team basert på målepunktene som inngår i indikatorsettet og reflekterer sikkerhet i forhold til samhandling og Integrerte operasjoner:- Opptelling av antall mellomledere og disiplinledere som er mobilisert til samhandlingsteamet.- Gjennomsnittlig bransjeerfaring per møtedeltaker gitt antall i år.- Antall år med erfaring av gjeldende programvare.- Antall manglende kurs eller krav i gjennomsnitt per person i et påbegynt oppdrag.Disse verdiene blir vektet mot argumenterte kriterier for akseptabelt nivå av sikkerheten for samhandlingsteamet.Det er seks områder forfatter ser på som aktuelle å settes fokus på i videre arbeid med å ta oppgaven noen steg videre:1. Å teste indikatorsettet ytterligere og å bruke det aktivt over tid, optimalisere kravene og tolke trendene. Herunder også å avdekke mulige flere hovedområder som bør måles.2. Å inkludere større deler av organisasjonen i det å bruke indikatoren for små team og også å få med personell offshore da intervjuene bare ble utført onshore.3. Måle flere team mot hverandre samt å sammenstille dem i en sikkerhetsindikator for samhandling på et overordnet plan.4. Kan være å integrere operatør og vedlikeholdspersonell enda sterkere ved at flere organisasjoner måles med indikatorer som både kan sees av oppdragsgiver og oppdragsutfører.5. Kan være å inkludere andre større datasett som for eksempel et fullstendig datasett på alder av de ulike komponentene som inngår i materielle på offshoreinstallasjonen. Dette kan bidra med at man i samhandlingen kan bidra med å sette fokus på utstyr som bør fases ut.6. Forsøke å redegjøre for hvordan kroppsspråk og språklige barrierer innvirker på samhandling.

Diss. Umeå : Umeå universitet, 2009.

Skoleinspeksjonen (2018) skiver i ‘’kvalitetsgranskning av ämnet idrott och hälsa i årskurs 7-9’’ at undervisningen hovedsaklig fokuserer på undervisning innom kunnskapsområder som skal bedre elevenes fysisk aktivitet og er mest anpasset for de elever som allerede holder på med idrett på sin fritid. Undervisningen innom kunnskapsområdet helse og livsstil får en begrenset plass og blir sjeldent integrert i de praktiske momentene. Faget idrett og helse skal i følge skolverket (2010) utvikle elevens kunnskaper om hvordan kroppen fungerer i arbeid, livsstilens betydelse og konsekvensene av fysisk aktivitet og inaktivitet. Undervisningen skal også gi elevene kunnskap om den fysiske aktiviteten og livstilens betydelse for kroppslig evne og helse. Med utgangspunkt i de utfordringer som finns i dagens samfunn blandt ungdommer er formålet med denne kunskapsoversikten å belyse psykisk helse og hvordan faget idrett og helse kan ha en inflytelse gjennom kunnskap og læring. Denne kunnskapsoversiktens problemstilling er: hvordan invirker idrett og helse faget på elevens psykiske helse og gir fysisk aktivitet effekt på elevers psykiske helse? Og hvordan tar helse plass i faget idrett og helse, og hvordan gjør læreren didaktiske valg i undervisningen sett til relasjonner med elev? Dette arbeidet har utgått fra nasjonell og internasjonell forskning som er gjennomført på elever ved ungdom og vidregående skoler. Arbeidet bygges på utvalgte forskninger som er omhandler problemstillingen og omhandler begrepene KASAM og hvordan et salutogent perspektiv kan inkluderes i faget idrett og helse for å fremme begrepet helse. Resultatene presenteres både kvalitativ og kvantitativt så man kan sette opp mot intervjuer gjort av lærere for å forstå kompleksiteten av de didaktiske valg som lærere gjør men også begrepet helse og dette sett i relasjon til fysisk og psykisk helse. Arbeidet presenteres og utarbeides gjennom metoden litteratur søkning, gjennom ulike rubrikker hvor forskning og litteratur presenteres på en strukturert måte. Resultatet viser at fysisk aktivitet i skolen ikke har stor effekt på elevers helse om ikke eleven selv idretter utenfor skoletid og trener minst tre ganger pr uke. Helse undervisningen i faget kan være ulikt utifra hvilken lærer eleven har og ofte så utgår undervisningen fra det patologiske synsvinkelen hvor fokuset er på fysisk trening, kost og hvile, vanligst gjennom en treningsdagbok. Det salutogene perspektivet faller bort fra undervisningen og KASAM begrepet må gjennomsyres mer i hele skolehverdagen. Relasjonen mellom lærer og elev kan påvirke elevens psykiske helse gjennom en trygg og tillatende klasseklimat og å kunne samtale om utfordringer både faglig og sosialt. Lærerens didaktiske valg kan invirke på elevens psyke helse gjennom å fremme faget som inspirerende og lærerikt samt å kunne lære ut kompleksiteten av helse og sette det i relasdjon til fysisk trening.Nøkkelord: Psykisk helse, fysisk aktivitet, lærerens didaktiske valg.