Temaet for oppgaven er knyttet til den stadig pågående debatten om de yngste barna i barnehagen, hvor det er blitt stilt kritiske spørsmål om hvorvidt barnehagen er bra eller ikke for de aller yngste barna. Det fremstår ulike oppfatninger om tidlig barnehagestart og hva som er best for de yngste barna og den tidlige start i barnehagen. På grunnlag av dette har det oppstått en kamp om definisjonsmakt. Hensikten med min forskning er å se hvordan tilknytning kan ses som en faktor i forebyggende arbeid i barnehagen. Oppgavens problemstilling er som følger; Hvordan kan man se de yngste barnas behov for tilknytning i sammenheng med barnehagen som forebyggende virksomhet? Studien bygger på en kritisk diskursanalyse basert på et utvalg av barnehagens styringsdokumenter og et utvalg av sentrale avisartikler fra den senere tids debatt om de yngste barna i barnehagen. Ved å benytte meg av Neumanns analysemodell som verktøy for oppgaven, har jeg analysert og forsøkt å trekke fram sannheter ved Kvalitetsmeldingen og Rammeplanen for barnehagen, og hvordan disse har møtt oppslutning eller motstand i sannhetene blant stemmene i debatten. De teoretiske rammefaktorene som er knyttet til oppgaven representerer tidligere forskning om de yngste barna og barnesyn som preger samfunnet i dag. Funnene er analysert i lys av teorier om tilknytning, omsorg, kompetente voksne, kvalitet og barn som subjekt. Disse teoretiske rammefaktorene fungerer som et verktøy i analyse og drøfting, og er relevant for å kunne forstå og tolke problemstillingen. Av analysen har jeg identifisert ulike funn. Det fremstår to hovedposisjoner i diskursen; en pedagogisk og en psykologisk. På den ene siden ses barnet som kompetent, mens på andre ses barnet som sårbart. Diskursen har et forenlig syn på at de yngste barna har behov for små barnegrupper og voksne som er kompetente. Et viktig trekk ved kvalitetsmeldingen og ved rammeplanen er forebygging, hvor barnehagen som institusjon har et særlig ansvar for å forebygge vansker og oppdage behov. Flere av stemmene i debatten problematiserer og utfordrer styringsdokumentene og dens forebyggende hensikter, og stiller seg kritisk til at kvaliteten på barnehagetilbudet er god nok til å møte de yngste barnas behov for tilknytning sett som faktor i forebyggende arbeid.

Temaet for denne studien er psykisk helse i skolen ut i fra et forebyggende perspektiv. Formålet med oppgaven er å få et innblikk i hvordan skolene jobber forebyggende knyttet til psykisk helse og få kunnskap om hvordan skolen forholder seg til de offentlige føringene. Videre søker jeg å kartlegge ansvarsområdet knyttet til forebygging og fokusere på gapet mellom hvem som i teorien har ansvaret for forebyggingen og hvordan arbeidet utføres i praksis. Først hentet jeg frem en teoretisk bakgrunn knyttet til emnene psykisk helse og forebygging i skolen med et fokus på hvilke offentlige føringer som lå til grunn knyttet til emnene. Jeg valgte å benytte meg av kvalitativ forskningsmetode, der jeg brukte dybdeintervju som datainnsamlingsmetode. Jeg intervjuet rektor og en avdelingsleder med spesialpedagogikk ved to skoler, én i Bergen og én i Trondheim. Intervjuene ble senere transkribert og analysert ved utgangspunkt i konstant komparativ metode, med åpen, aksial og selektiv koding. Funnene fra analysen ble videre presentert og tre overordnede forskningsspørsmål ble utarbeidet. Forskningsspørsmålene ble brukt som utgangspunkt for videre drøfting. Under drøftingen ble det fokusert på likheter og forskjeller, og den teoretiske bakgrunnen ble satt opp mot funnene fra analyseresultatene. Funnene viser at informantene opplever at det ikke er mye tid til å prioritere forebygging knyttet til psykisk helse i skolen. Det er mangel på ressurser, tid, og kunnskap om psykisk helse. Kunnskapen skolen besitter er ofte kun basert på erfaring og et godt erfaringsgrunnlag tar tid å bygge opp. Dette går negativt utover elevene som er grunnlaget for lærerens erfaring, fremfor at læreren heller har teoretisk kunnskap på forhånd og kan fokusere på å forebygge mot at eleven i det hele tatt utvikler eventuelle psykiske vansker. I følge loven er det først og fremst helsesøster som har det konkrete ansvaret for elevens psykiske helse i skolen, men mulighetene til å gjennomføre slike tiltak er ganske begrenset, da helsesøster har lite tilstedeværelse på skolen. Gjennomsnittlig er helsesøster tilgjengelig en og en halv arbeidsdag i uken, og skal på denne tiden kunne forebygge mot eventuelle vansker eller sykdom for skolens elever. Men helsesøster er ikke eneansvarlig for elevens helse, for skolen er pålagt av Opplæringsloven å legge til rette slik at skolens miljø fremmer elevens helse og er i følge Samhandlingsreformen en samarbeidspartner for skolehelsetjenesten. Økt samarbeid, bedre kommunikasjon og eventuell mer tydeligere ansvarsfordeling basert på praksis og ikke kun teori, kan være et utgangspunkt for å utføre forebyggende arbeid av psykisk helse på skolen. Dette er gunstig for eleven og oppfyller kravene de offentlige føringene pålegger skolen.

Nesten en tredel av norske elever fullfører ikke videregående opplæring. Pøbelprosjektet AS er en privat bedrift som jobber med å hjelpe ungdom som har falt utenfor tilbake til skole eller ut i jobb, og de kan vise til gode resultat av arbeidet sitt. Denne masteroppgaven har hatt som mål å finne ut hva Pøbelprosjektet gjør som gjør at de lykkes, og om noe av det de gjør eventuelt kan la seg overføre til skolen for å forebygge frafall. Problemstillingen har vært følgende: Hva er suksessfaktorer i Pøbelprosjektet, og kan de overføres til skolen? Oppgaven ble gjennomført som en vurderende kasusstudie. Deltakende observasjon og intervju ble benyttet i datainnsamlingen. Gjennom analyse av datamaterialet ble det funnet syv suksessfaktorer, faktorer som bidrar til at deltakerne kommer seg tilbake til skolen eller i jobb. Suksessfaktorene er følgende: (1) Menneskesynet, (2) samspill – ivaretakelse versus disiplin, (3) styrke selvoppfatningen, (4) bevisstgjøring, (5) aktivisering av egenkrefter, (6) framoverfokus og (7) ansvarliggjøring. Faktorene ble sammenholdt med relevant fagteori. Sammenhengen mellom faktorene viser at Pøbelprosjektets suksessoppskrift synes å være at de styrker deltakernes selvverdsfølelse og selvtillit, hjelper dem å utvikle ansvarlighet og hjelper dem med å sette realistiske yrkesmål, med det resultat at ungdommene får motivasjon og tro på seg selv til å handle. Dette ledet i hovedsak fram mot tre mulige satsningsområder i forhold til forebygging av frafall i videregående skole: a) Å innføre relasjonskompetanse som en integrert del i lærer- og lektorutdanningen, både som en del av pensum og i forhold til lærerveiledning. b) Å ansvarliggjøre elever, blant annet ved å la dem oppleve konsekvenser, slik at de lærer å måtte svare for sine handlinger. En god lærer-elev-relasjon, samt at elevenes basale behov er tilstrekkelig dekket, er en forutsetning for denne ansvarliggjøringsmetoden. c) Å styrke karriererådgivningen i skolen. Individuell karriererådgivning på et tidlig stadium, gjerne i ungdomsskolen, vil hjelpe elever med å sette personlige mål som kan gi dem motivasjon til å fullføre skolegangen. Flere av faktorene er antatt overførbare. Hvis man velger å benytte seg av faktorene enkeltvis, kan man ikke forvente tilsvarende effekt som i Pøbelprosjektet, da faktorene forsterker hverandre når de opptrer sammen. / Nearly a third of Norwegian students do not complete upper secondary education. Pøbelprosjektet AS is a private company which helps young people who have interrupted their education to go back to school and finish their education or to find a job, and they show good results in their work. The objective for this study has been to find ways how to prevent students from dropping out of school by studying how Pøbelprosjektet helps these youngsters succeed. The problem has been as follows: What are the success factors in Pøbelprosjektet, and can they be transferred to the educational system to help preventing students from dropping out of school? The study was conducted as an evaluative case study and observation and interviews were used to collect data. The analysis gave seven success factors, factors that contribute to the youngsters coming back to school or finding work. The success factors are: (1) View of humanity, (2) interaction - caretaking versus discipline, (3) strengthening the self-perception, (4) awareness, (5) activation of forces, (6) focusing forward and (7) assuming responsibility. The factors were collated with relevant academic theory. It seems that Pøbelprosjektets success relies on the fact that they strengthen the participants' self-esteem, help them to develop responsibility and help them to set goals that are realistic. As a result of this the youngsters start believing in themselves and they get motivated into action. This led to three main aspects that could help preventing students from dropping out of school: a) Introducing relational skills as a part of the teacher education. b) Help students to learn how to take responsibility for themselves by letting them experience consequences, teaching them to take responsibility for their actions. A good teacher-student relationship and providing that the students' basic needs are adequately fulfilled are premises for this method of generating responsibility. c) See to it that all students get individual career counseling in schools. Having a personal goal can motivate students into finishing their education. Several factors are considered transferable. If one chooses to apply only one or some of the factors, one can not expect them to have the same effect as in Pøbelprosjektet, as the factors reinforce each other when acting together.

Målet med studien er å få en bredere kunnskap om hvordan industrikulturen har påvirket forekomsten av rusmisbruk i industristedet Odda i et historisk perspektiv. Vi ønsker også å se på hvordan rusmiddelavhengige har det i Odda i dag, og hvordan de opplever tjenestene som blir gitt. Datainnsamlingen ble gjort gjennom intervjuer med akan kontakt/ tillitsvalgt ved bedriftene, samt en brukerundersøkelse i form av spørreskjema blant brukerne av tjenestetilbudet. I intervjusituasjonen hadde vi fokus på drikkekulturen i industribedriftene i et historisk perspektiv. Spørreundersøkelsen blant brukergruppen hadde fokus på barndom og oppvekst, samt hvilke tjenester de benytter i dag og hvordan de opplever disse. Hovedfunnet i studien er at industrisamfunnet Odda har hatt en svært liberal holdning til alkoholbruk, og at skiftarbeid har vært med på å skape en kultur som gjør at det i større grad er akseptabelt å nytte alkohol enten det var tradisjonell hverdag eller helg. Når det gjelder tjenestetilbudet i dag ser vi at brukerne i stor grad er fornøyd med tjenestetilbudet, men savner flere arbeidsaktivitetstilbud.

Utviklingstrekkene framover med en stadig økning av antall eldre, gjør utfordringene for pleie-og omsorgstjenestene store med hensyn til å utforme tjenester som samsvarer med brukerenes behov og ressurser. Hensikten med studien er å beskrive og analysere de eldres opplevelse av eget hjelpebehov Det kvalitative forskningsintervju er valgt som datainnsamlingsmetode, og analysert ut fra metoden grounded theory. Ni hjemmeboende eldre, som var avhengig av hjelp flere ganger i døgnet av pleie-og omsorgstjenesten i kommunen, ble intervjuet. ”En brukerrettet tjeneste” ble definert som overordnet kjernekategori. Videre framkom tre kategorier som var relatert til kjernekategorien; eldres ressurser og behov, hjelpernes møte med de eldre, og ytre rammer for tjenesten. Konklusjon: Hovedfunnet i studien peker på at de eldre opplever hjelpen de får som lite individuelt tilpasset, uforutsigbar og lite fleksibel. Tross dette, har de eldre vilje og ressurser til å mestresituasjonen, og de ønsker å bo hjemme. Resultatet av denne undersøkelsen kan muligens føre til at tjenestene ser nødvendigheten av en grundigere kartlegging av de eldres ressurser og mestringsevne før hjelpetiltak settes inn, og dermed rette fokus mer mot tiltak som tar hensyn til eldres opplevelse og forebygger ytterligere funksjonssvikt. / Demografic development points to a significant increase in elderly people, creating challenges in how health care services are shaped in correspondence with user needs and resources. The aim of this study was to describe and analyse, how elderly people, experienced their own need for help. Qualitative research interviews were chosen as a method of collecting the material for this survey. Grounded theory was used for analysis of the gathered information. The interviews were based on the experience of nine elderly people living at home by themselves. All nine selected interviewees were dependent upon regularly daily help from the communal health care and home help services. “A user related service” was defined as a superior core category. Three categories were related to the core category: Resources and needs among the elderly people, the encounter with the “helper” and outer boundaries of the service provided. Conclusion: The major results of this study points to the lack of individual response, flexibility and predictability of the help provided. Despite of this the elderly seem to cope with their situation, and preferred to live in their own homes as long as possible.The results may lead to a closer look on the necessity of a more thorough survey related to the elderly population and their coping needs, before help and care services are provided. The focus has to be aimed on health assesment to prevent dysfunctional services from developing even further. / <p>ISBN 91-7997-110-5</p>