Temaet for oppgaven er knyttet til den stadig pågående debatten om de yngste barna i barnehagen, hvor det er blitt stilt kritiske spørsmål om hvorvidt barnehagen er bra eller ikke for de aller yngste barna. Det fremstår ulike oppfatninger om tidlig barnehagestart og hva som er best for de yngste barna og den tidlige start i barnehagen. På grunnlag av dette har det oppstått en kamp om definisjonsmakt. Hensikten med min forskning er å se hvordan tilknytning kan ses som en faktor i forebyggende arbeid i barnehagen. Oppgavens problemstilling er som følger; Hvordan kan man se de yngste barnas behov for tilknytning i sammenheng med barnehagen som forebyggende virksomhet? Studien bygger på en kritisk diskursanalyse basert på et utvalg av barnehagens styringsdokumenter og et utvalg av sentrale avisartikler fra den senere tids debatt om de yngste barna i barnehagen. Ved å benytte meg av Neumanns analysemodell som verktøy for oppgaven, har jeg analysert og forsøkt å trekke fram sannheter ved Kvalitetsmeldingen og Rammeplanen for barnehagen, og hvordan disse har møtt oppslutning eller motstand i sannhetene blant stemmene i debatten. De teoretiske rammefaktorene som er knyttet til oppgaven representerer tidligere forskning om de yngste barna og barnesyn som preger samfunnet i dag. Funnene er analysert i lys av teorier om tilknytning, omsorg, kompetente voksne, kvalitet og barn som subjekt. Disse teoretiske rammefaktorene fungerer som et verktøy i analyse og drøfting, og er relevant for å kunne forstå og tolke problemstillingen. Av analysen har jeg identifisert ulike funn. Det fremstår to hovedposisjoner i diskursen; en pedagogisk og en psykologisk. På den ene siden ses barnet som kompetent, mens på andre ses barnet som sårbart. Diskursen har et forenlig syn på at de yngste barna har behov for små barnegrupper og voksne som er kompetente. Et viktig trekk ved kvalitetsmeldingen og ved rammeplanen er forebygging, hvor barnehagen som institusjon har et særlig ansvar for å forebygge vansker og oppdage behov. Flere av stemmene i debatten problematiserer og utfordrer styringsdokumentene og dens forebyggende hensikter, og stiller seg kritisk til at kvaliteten på barnehagetilbudet er god nok til å møte de yngste barnas behov for tilknytning sett som faktor i forebyggende arbeid.

Denne masteroppgaven handler om hva elever i småskolen forteller om lek i forhold til egen fritid og i undervisning på skolen. Oppgavens utgangspunkt har vært lekteori og motivasjonteori, samt ulike læreplaner med vekt på lek og læring som K’06 og L97. Det presenteres også relevante politiske dokumenter som har betydning for skolens virksomhet.Jeg valgte å fokusere på barn fra en urfolkskultur og min problemstilling for studien er: Hva forteller fire barn fra en urfolkskultur om lek, og hva de liker å leke med på de ulike arenaene de ferdes i? Studien er basert på et empirisk materiale, der datainnsamlingen er kvalitativt forskningsintervju av fire samiske elever på 3. og 4.trinn, ved samme skole. Utfra de fire intervjuene ble det utviklet to kategorier som kjennetegner barnas synspunkter om lek på fritiden og på skolen. De to kategoriene er: Det elevene forteller om sin lek på fritiden og i friminuttene og Det elevene forteller om lek i skolens undervisning. Den første kategorien i undersøkelsen viser at elevene er engasjerte i sin fritid, de liker å oppleve å uttrykke seg gjennom bevegelse. Den andre kategorien viser at noen av elevene har erfart lek eller spill i skolens undervisning. Konklusjonen av denne studien er at barna liker å leke både i friminuttene og hjemme, og de vil gjerne erfare lek eller aktiviteter i undervisningen på skolen. Implikasjoner av studien er at lek kan med fordel trekkes mer inn i undervisning i småskolen.

Hensikten med denne studien er å få innsikt i hvordan helsesøstrene oppdager og formidler et godt samspill mellom foreldre og barn i alderen 0-3 år. Dessuten er det et mål å få kjennskap til helsesøstrers interesse, kompetanse og muligheter for å gå inn i vanskelige situasjoner i arbeid med foreldre-barn-relasjon. Det kvalitative forskningsintervju er valgt for å samle inn data og det ble gjennomført ti intervjuer av helsesøstrer som representerer fire forskjellige kommuner, og fra åtte forskjellige helsestasjoner i Norge. Alle informanter unntatt en har tatt sin helsesøsterutdanning for mer enn ti år siden. Etter at de tok utdanningen har de stort sett arbeidet som helsesøstrer. Metoden for å analysere datamaterialet er innholdsanalyse i kombinasjon med Kvales tre tolkningsnivåer. Funnene i studien viser at foreldre-barn-samhandling påvirker tilknytningens kvalitet. Barn som opplever en god tilknytning til sine nære omsorgspersoner utvikler en god modell for relasjoner til andre mennesker. God tilknytning betraktes som en viktig faktor for den sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling. Samfunnet har i løpet av de ti siste årene vært gjennom store forandringer. Disse forandringene har også påvirket familiemønstrene.Helsetjenesten må i større grad tilpasse seg de nye helsekrav. En konklusjon i studien sier at helsesøstrer kan være viktige omsorgspersoner i situasjoner hvor det er en emosjonell brist i tilknytningen mellom foreldre og barn. Trass i dette viser studiens funn at dette arbeidet lett blir underprioritert p.g.a. alle andre krav og gjøremål som må utføres i løpet av en arbeidsdag. Det er derfor mye som tyder på at denne oppgaven for helsesøstrer med fordel kan styrkes. / The purpose of this study is to gain knowledge of how health visitors discover and affect a happyinterplay between parents and children in the age of 0-3 years. Besides, its goal is also to get insight into health visitors' interest, competence, and possibilities to enter into difficult situations in their work with parent-child-interaction. The qualitative research interview is chosen to collect data. Interviews were undertaken with ten health visitors, who worked in eight different health stations, fromfour different urban districts in Norway. All informants, but one, finished their healthvisitor education for tenyears ago. They have mainly worked as health visitors since they finished their education. The method used to analyze the collected data is content analysis combined with Steinar Kvale’s three levels of interpretation. The study shows that the parent-child-interaction affects the quality of attachment of the latter to the former. The children, who are experiencing a good attachment to the caregivers, care providers close to them, develop a good rolemodel in relations towards other people. A good attachment is considered important to the child’s social, emotional and cognitive development. Norwegian societyhas during the last ten years been through many great changes. These changes have also influenced family patterns. Health services have to adjust in a larger scale to these new demands for health care. One conclusion of the study is that health visitors can be important caregivers in situations, in which there is an emotional flaw in the attachment between parents and children. Another conclusion drawn from the study is that the health visitors’ task or felt duty to improve the child-mother attachment is easily put aside, due to plenty of other duties that have to be done byhealth visitors during a days work. There is however sufficient reason to believe that this particular task for health visitors should be strengthened, since as researches show, a good child-mother attachment plays a fundamental role in the child development. / <p>ISBN 91-7997-103-2</p>