Hensikten med denne studien er å få innsikt i hvordan helsesøstrene oppdager og formidler et godt samspill mellom foreldre og barn i alderen 0-3 år. Dessuten er det et mål å få kjennskap til helsesøstrers interesse, kompetanse og muligheter for å gå inn i vanskelige situasjoner i arbeid med foreldre-barn-relasjon. Det kvalitative forskningsintervju er valgt for å samle inn data og det ble gjennomført ti intervjuer av helsesøstrer som representerer fire forskjellige kommuner, og fra åtte forskjellige helsestasjoner i Norge. Alle informanter unntatt en har tatt sin helsesøsterutdanning for mer enn ti år siden. Etter at de tok utdanningen har de stort sett arbeidet som helsesøstrer. Metoden for å analysere datamaterialet er innholdsanalyse i kombinasjon med Kvales tre tolkningsnivåer. Funnene i studien viser at foreldre-barn-samhandling påvirker tilknytningens kvalitet. Barn som opplever en god tilknytning til sine nære omsorgspersoner utvikler en god modell for relasjoner til andre mennesker. God tilknytning betraktes som en viktig faktor for den sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling. Samfunnet har i løpet av de ti siste årene vært gjennom store forandringer. Disse forandringene har også påvirket familiemønstrene.Helsetjenesten må i større grad tilpasse seg de nye helsekrav. En konklusjon i studien sier at helsesøstrer kan være viktige omsorgspersoner i situasjoner hvor det er en emosjonell brist i tilknytningen mellom foreldre og barn. Trass i dette viser studiens funn at dette arbeidet lett blir underprioritert p.g.a. alle andre krav og gjøremål som må utføres i løpet av en arbeidsdag. Det er derfor mye som tyder på at denne oppgaven for helsesøstrer med fordel kan styrkes. / The purpose of this study is to gain knowledge of how health visitors discover and affect a happyinterplay between parents and children in the age of 0-3 years. Besides, its goal is also to get insight into health visitors' interest, competence, and possibilities to enter into difficult situations in their work with parent-child-interaction. The qualitative research interview is chosen to collect data. Interviews were undertaken with ten health visitors, who worked in eight different health stations, fromfour different urban districts in Norway. All informants, but one, finished their healthvisitor education for tenyears ago. They have mainly worked as health visitors since they finished their education. The method used to analyze the collected data is content analysis combined with Steinar Kvale’s three levels of interpretation. The study shows that the parent-child-interaction affects the quality of attachment of the latter to the former. The children, who are experiencing a good attachment to the caregivers, care providers close to them, develop a good rolemodel in relations towards other people. A good attachment is considered important to the child’s social, emotional and cognitive development. Norwegian societyhas during the last ten years been through many great changes. These changes have also influenced family patterns. Health services have to adjust in a larger scale to these new demands for health care. One conclusion of the study is that health visitors can be important caregivers in situations, in which there is an emotional flaw in the attachment between parents and children. Another conclusion drawn from the study is that the health visitors’ task or felt duty to improve the child-mother attachment is easily put aside, due to plenty of other duties that have to be done byhealth visitors during a days work. There is however sufficient reason to believe that this particular task for health visitors should be strengthened, since as researches show, a good child-mother attachment plays a fundamental role in the child development. / <p>ISBN 91-7997-103-2</p>

Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke om enerom reduserer forekomsten av Clostridium difficile hos innlagte pasienter i sykehus. Metode: En deskriptiv epidemiologisk undersøkelse som benyttes for å kartlegge insidensen av C.difficile infeksjon hos innlagte pasienter på fire norske sykehus i perioden 2001-2010 knyttet til antall enerom. Det ble i tillegg gjennomført en retrospektiv undersøkelse der vi så på risikoen for C. difficile infeksjon i en avdeling før flytting i gammelt sykehus med få enerom, til nytt sykehus med bare enerom for nesten alle pasienter. Resultat: I denne studien fant vi ingen sammenheng mellom insidens av C. difficile og økt tilgang på enerom. Det var stor forskjell i insidens av C. difficile mellom fire store norske sykehus. Det ser ut til at risikoen for C. difficile infeksjon var høyere i gammelt sykehusbygg enn nytt sykehus i en avdeling med en høy forekomst av C. difficile infeksjon, men dette var ikke statistisk signifikant. Denne undersøkelsen kan ikke vise lavere risiko for C. difficile infeksjon for pasienter som ligger på enerom. Konklusjon: Andel enerom har økt ved flere sykehus i løpet av studieperioden, men denne studien har ikke klart å vise om enerom har en smitteforebyggende effekt i sykehus ved C. difficile infeksjon. Enerom kan sannsynlig tilrettelegge for bedre smitteforbyggende atferd hos helsepersonell. Det må til flere forebyggende tiltak, som blant annet enerom, for å forbygge spredning av C. difficile infeksjon. / Aims: This study aimed to investigate whether single-occupancy rooms reduce the incidence of Clostridium difficile (C. difficile) among hospitalized patients. Methods: The study used a descriptive epidemiologic approach to investigate the incidence of C. difficile infection in patients in four hospitals during 2001–2010, in relation to the number of single rooms. In addition, we conducted a retrospective study to investigate the risk for C. difficile infection in a hospital ward, in relation to the transfer of a hospital department from old hospital premises that contained only a few single rooms to a new hospital building containing single-occupancy rooms for almost all patients. Results: This study determined no correlation between the incidence of C. difficile infection and increased access to single-occupancy rooms. However, the incidence of C. difficile infection was considerably different in the four hospitals. The old hospital buildings showed higher but insignificant risk of C. difficile infection compared to the new hospital building. We were unable to demonstrate a lower risk of C. difficile infection among patients in single-occupancy rooms. Conclusions: Although the proportion of single-occupancy rooms increased in several of the hospitals during the study period, we were unable to show that the single-occupancy rooms prevent C. difficile infection in hospitalized patients. Single-occupancy rooms likely facilitate improved infection prevention behaviours in health professionals. Preventing the spread of C. difficile infection requires a collection of several preventive measures, including single-occupancy rooms. / <p>ISBN 978-91-86739-21-8</p>