Siden starten av 90-tallet har informasjonsteknologi spilt en stor rolle for å forme moderne bedrifter. Reklamebransjen er i konstant bevegelse. Som følge av et stadig mer digitalisert samfunn må reklamebyråene tilpasse seg. Dette krever nye fremgangsmåter for reklameproduktet, og ny kompetanse blant de ansatte. Denne masteroppgaven ser nærmere på drivkreftene som styrer et moderne reklamebyrå. Reklamebransjen er preget av både teknologiske og administrative forandringer. I denne oppgaven blir effekten av nettverksamfunnet og forenklingens logikk diskutert i henhold til reklamebransjen, og de nye kravene som stilles til en mer analytisk og vitenskapelig fremgangsmåte for å nå kunder. Ved en kvalitativ undersøkelse av et reklamebyrå og deres ansatte, peker funnene mot en bransje som har gått fra å være en lekeplass for kreative sjeler, til en mer ”voksen” og seriøs arbeidsplass. Den Moderne reklamebransjen er i 2013 en plass hvor det finnes rom for design, markedsføring, økonomi og teknologi. Alt dette fungerer i et intrikat samspill med hverandre. / Since the beginning of the 90s, information technology has played a central role in shaping modern businesses. The advertising branch is in constant change. With a ever more digitalized society, add bureaus must adapt. This demands new approaches for the advertising product, and new skillsets for the employees. This master thesis takes a closer look at the forces that control a modern advertising bureau. The advertising business is impaired by both technological and administrative changes. In this thesis the effects of network society and the logic of simplicity is discussed in connection to the advertising branch, and the new demands for a more analytic and scientific approach for reaching customers. By use of qualitative research of an advertising bureau and its employees, the findings point in the direction of a branch that has went from being a playground for creative souls, to a more ”grown-up” and serious workplace. The modern advertising branch of 2013 is a place where you find room for design, marketing, economy and technology. All this functions in a intricate relationship with each other.

No description available.

Dette er en kvalitativ studie med intervju som metode. Studien har tatt for seg det interkulturelle motet i offentlig sektor, hvor informantene har vart NAV-ansatte i Sor-Trondelag. Studien er blitt designet for a kunne si noe om hvordan de NAV-ansatte opplever og forstar det interkulturelle motet. Malet har vart a kunne sette data fra intervjuene i sammenheng med NAV som institusjon. Det er gjort lydopptak av intervjuene, og de er transkribert ordrett. Analysen av dataene har skjedd trinnvis, med utgangspunkt i Giorgis fenomenologiske analysemodell. I analysen har jeg kombinert perspektiver fra fenomenologisk sosiologi og samtaleanalyse, med et sarlig utgangspunkt i sosiolog Alfred Schutz' relevansbegrep. Slik har jeg kunnet handtere kompleksiteten i dataene, slik dataene har gjort seg gjeldende for problemstillingen. De framtredende funnene er disse: Kulturrelaterte utfordringer er ikke satt i system; informantene ser ikke ut til a vare forent i handteringen og forstaelsen av hva et interkulturelt mote innebarer. Informantene er samstemte i forstaelsen omkring spraklige utfordringer – det ser ut til at NAV har satt de spraklige utfordringene i et system som er kjent og velbrukt av de NAVansatte: De spraklige utfordringene er mer eller mindre handterlige. Toleransebegrepet ser ut til a vare en felles verdi, men uten en felles forankring. Forstaelsen av toleransebegrepet ser ikke ut til a forenes med kulturell kompetanse; toleranse som verdi blir av flere informanter sett pa som synonymt med at ulikheter skal ignoreres. Informantene er stort sett samstemte i sine utgreiinger om spraklige utfordringer i interkulturelle moter, og synes at de tilgjengelige ressursene pa dette omradet har lettet arbeidet. De etterspor imidlertid mer interkulturell kompetanse i arbeidet. Nøkkelord: Interkulturell kompetanse, interkulturell kommunikasjon, toleranse, forstaelse, bevissthet, livsverden, NAV, religionsosiologi, fenomenologisk sosiologi, kvalitativt intervju / The focus of this study is the intercultural encounter in the public sector. It is a qualitative study of NAV employees using in-depth interviews. The study is designed with the purpose of extracting the NAV employees' experience and understanding of the intercultural encounter. The aim has been to assess the data as expressions of both the employees' experiences and NAV's institutionalized cultural competence. The interviews are recorded, and transcribed verbatimely. The analysis of the data has been incremental, with a basis in Giorgis model for fenomenological analysis. In the analysis perspectives from fenomenological sociology and conversation analysis are combined, with Alfred Schutz' theories of relevance as the central perspective. This approach has made the complexity of the data manageble. The significant findings of the study are: Culturally related challenges are not dealt with systematically; the informers do not seem to be unified in dealing with and understanding of what the intercultural encounter entails. The informers are unified in their understanding of lingual challenges. It appears that NAV has systematically adressed the lingual challenges, and that the concerned tools and resources are well known and used by the employees; the lingual challenges are more or less manageable. The notion of tolerance seem to be a shared value, yet without a common grounding. The understanding and application of the tolerance value seem difficult to unify with cultural competence; the tolerance value is by several informers viewed as synonymous with ignoring differences. The informers are generally coherent in their statements about lingual challenges in intercultural encounters, and feel that the available resources in this area facilitate their work. They request, however, more intercultural competence in their work. Keywords: Intercultural competence, intercultural commulication, tolerance, awareness, life-world, NAV, sociology of religion, phenomenological sociology, qualitative interview.

No description available.

I denne studien har jeg sett på samhandling i lek mellom barn med funksjonsnedsettelse uten verbalt talespråk og funksjonsfriske barn i barnehagen. Fokuset har vært på barns forhandling om deltakelse i leken, lekens organisering ved posisjonering og barns bruk av artefakter. I arbeidet med å studere barns lek har jeg brukt samtaleanalysen som verktøy for å forstå språklig interaksjon og studert samspillet fra et deltakerperspektiv Alle analytiske funn er basert på analyser av kroppsspråk og verbal tale. Hvordan barna lyktes i samhandlingen viste seg å være avhengig av posisjonering og hvordan de forsto handlingen de skulle være en del av. Videre var det avgjørende hvordan de mestret å samordne sine handlinger med andre, og hvordan de forsto og mestret bruken av artefaktene som ressurs. Fokusbarnas mulighet til selv å bestemme hva de vil leke, hvilke leker de velger og hvem de vil leke sammen med, viser seg å avhenge av hvordan omgivelsene forholder seg til og definerer deres deltakelse. Om de skal lykkes og bli både aktive og ratifiserte deltakere, viste analysene at de er helt avhengige av at både barn og voksne viser dem hvordan de skal handle i leken, og hvordan artefaktene skal fungere innenfor aktivitetsrammen de er en del av.

The purpose of this study has been to explore students’ subjective experience of learning and development in Experts in Teamwork (EiT), with a focus on personal competence. The basis for the study has been the question of research; How do students experience Experts in Teamwork facilitating the development of personal competence? This research is a Q-methodological study, where 36 participants have conducted a Q-sort. This means that they did a sort of 36 statements on an array from most agree (+5) to most disagree (-5), in a qu asi-normal distribution form. The statements were obtained from a research design based on Fisher ’s balanced block design. The participants Q-sorts were the basis for the factor analysis. The factor analysis of the data set, conducted by PQ-method-2.11, gave a four-factor solution founded on statistical and theoretical criteria. The different factors represent the most prominent point of views that were present amongst the participants. The different factors were; Factor 1: Personal development, feedback and group experiences are valuable to me. Factor 2: I trust the system to facilitate my learning trough theory-based learning. Factor 3: I want feedback and group work, but I don’t trust the system . Factor 4: Theory-based learning is what I prefer. Group work is scary . In the thesis these findings are discussed in relation to the theoretical frames; personal competence, experiential learning, mindset and selfunderstanding.The aspects that are highlighted are what I have found to be most prominent and that could contribute to give a holistic picture of the data set.

No description available.

Hensikten med denne studien er å få innsikt i hvordan helsesøstrene oppdager og formidler et godt samspill mellom foreldre og barn i alderen 0-3 år. Dessuten er det et mål å få kjennskap til helsesøstrers interesse, kompetanse og muligheter for å gå inn i vanskelige situasjoner i arbeid med foreldre-barn-relasjon. Det kvalitative forskningsintervju er valgt for å samle inn data og det ble gjennomført ti intervjuer av helsesøstrer som representerer fire forskjellige kommuner, og fra åtte forskjellige helsestasjoner i Norge. Alle informanter unntatt en har tatt sin helsesøsterutdanning for mer enn ti år siden. Etter at de tok utdanningen har de stort sett arbeidet som helsesøstrer. Metoden for å analysere datamaterialet er innholdsanalyse i kombinasjon med Kvales tre tolkningsnivåer. Funnene i studien viser at foreldre-barn-samhandling påvirker tilknytningens kvalitet. Barn som opplever en god tilknytning til sine nære omsorgspersoner utvikler en god modell for relasjoner til andre mennesker. God tilknytning betraktes som en viktig faktor for den sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling. Samfunnet har i løpet av de ti siste årene vært gjennom store forandringer. Disse forandringene har også påvirket familiemønstrene.Helsetjenesten må i større grad tilpasse seg de nye helsekrav. En konklusjon i studien sier at helsesøstrer kan være viktige omsorgspersoner i situasjoner hvor det er en emosjonell brist i tilknytningen mellom foreldre og barn. Trass i dette viser studiens funn at dette arbeidet lett blir underprioritert p.g.a. alle andre krav og gjøremål som må utføres i løpet av en arbeidsdag. Det er derfor mye som tyder på at denne oppgaven for helsesøstrer med fordel kan styrkes. / The purpose of this study is to gain knowledge of how health visitors discover and affect a happyinterplay between parents and children in the age of 0-3 years. Besides, its goal is also to get insight into health visitors' interest, competence, and possibilities to enter into difficult situations in their work with parent-child-interaction. The qualitative research interview is chosen to collect data. Interviews were undertaken with ten health visitors, who worked in eight different health stations, fromfour different urban districts in Norway. All informants, but one, finished their healthvisitor education for tenyears ago. They have mainly worked as health visitors since they finished their education. The method used to analyze the collected data is content analysis combined with Steinar Kvale’s three levels of interpretation. The study shows that the parent-child-interaction affects the quality of attachment of the latter to the former. The children, who are experiencing a good attachment to the caregivers, care providers close to them, develop a good rolemodel in relations towards other people. A good attachment is considered important to the child’s social, emotional and cognitive development. Norwegian societyhas during the last ten years been through many great changes. These changes have also influenced family patterns. Health services have to adjust in a larger scale to these new demands for health care. One conclusion of the study is that health visitors can be important caregivers in situations, in which there is an emotional flaw in the attachment between parents and children. Another conclusion drawn from the study is that the health visitors’ task or felt duty to improve the child-mother attachment is easily put aside, due to plenty of other duties that have to be done byhealth visitors during a days work. There is however sufficient reason to believe that this particular task for health visitors should be strengthened, since as researches show, a good child-mother attachment plays a fundamental role in the child development. / <p>ISBN 91-7997-103-2</p>

The research aims at gaining knowledge about interpersonal competencies at work when professionals lead and counsel the change processes of other individuals in accordance with the norms and values of the profession. Norms and values are disclosed from the ethical guidelines for five professions (physicians, nurses, social workers, psychologists and teachers). Critical incidents in the five professions are analysed to obtain knowledge about norms and values in a working relationship between the professional and the other individual. The personal competencies that meet the requirements of the ethical guidelines are discussed. The examination of norms and values concludes with three primary categories to denote ways of performing: Recognition, treatment and exercising authority. The analysis of critical incidents shows similarities in value working relationships across professions in aspects of time, personal qualities, relations, autonomy and motivation. Competencies, in accordance with ethical guidelines, are disclosed when the professional's respect for the other individual's dignity interacts with the other's trust in the professional's authority. The interaction establishes a context for the other’s change process. The context is maintained in the way the professional pays attention to the other individual's flow of experience. The maintenance depends on the professional's awareness of the other in his/her communication and judgment. The research brought forth knowledge of what makes up the competencies and their interactions. The knowledge contributes to education where professionals lead and counsel the other's change process.

Bakgrunn: I helsesektorener det mange pleiere som arbeider ufrivillig deltid, noe som gjør at de ikke får forutsigbar inntekt og arbeidstid. En bemanningsenhet kan være et virkemiddel for å redusere omfanget av ufrvillig deltid. Hensikt: Studiens hensikt er å få kunnskap om hvilke faktorer som er viktige for at en bemanningsenhet skal kunne være en god og varig arbeidsplass for pleiereog samtidig gi tjenester av god kvalitet. Metode: Utvalget bestod av 14 pleiere som hadde arbeidet i en bemanningsenhet i syv til atten måneder. Datainnsamlingen ble hovedsakelig foretatt gjennom tre fokusgruppeintervjuer, og datamaterialet ble analysert ved metoden kvalitativ innholdsanalyse. Resultat: Tre kategorier ble identifisert og beskrevet: Organisering og kultur, Helsefremmende arbeidsplasser og Medarbeidernes kvalifikasjoner. Konklusjon: Studien viser at full fast stilling er en grunnleggende forutsetning for å rekruttere ansatte til bemanningsenheter. For å beholde de ansatte, er det viktig med systematisk og strukturert opplæring og vedlikehold og utvikling av kompetanse. Tydelig ledelse som skaper helsefremmende arbeidsplasser ved å legge til rette for mestring, anerkjennelse og tilhørighet er viktig for å beholde pleierne, og for at de skal gi tjenester av god kvalitet. De ansattes mestringsressurser og personlige egenskaper ser ut til å ha en betydning / Background: In healthcare manyc aregivers work part-time involuntarily, resulting in unpredictable income and work schedule. A staffing unit could providean efficient tool for reducingthe scope of involuntary work. Purpose: This study aimed to determine the important factors in supporting a good staffing unit and full-time work for caregivers while simultaneously providing quality services. Method: We recruited 14 caregivers,who had worked ina staffing unit for 7-18 months, to participate inthree focus-group interviews. We reviewed all data using qualitative content analysis. Result: We identified and describedthree categories: organization and culture, health promoting work places, and the qualifications of the employees. Conclusion: Our results show that a full-timeposition is a basic requirement for recruitment to staffing units. Retaining employees requires systematic and structured training as well as skill development and maintenance. Management should promote a healthy workplace by facilitating coping skills and recognizing achievement, ambition, and affiliation. Such promotion ensures careg ivers’ ability to provide quality care. The employees’ coping resources and personal skills appear to be significant. / <p>ISBN 978-91-86739-94-2</p>