No description available.

No description available.

<p>Sortering av liv? Etiske hensyn ved å lage barn med og uten genetisk risikoinformasjon. ”Sorteringssamfunnet” er et særnorsk begrep som ofte blir benyttet når etiske sider ved bruk av fosterdiagnostikk og ultralyd i svangerskapet debatteres eller når mer eksperimentelle metoder som preimplantasjonsdiagnostikk skal reguleres. Om begrepet har stor retorisk kraft, så har det like fullt et utematisert innhold. Er det alltid galt å sortere? Og dersom det er galt å sortere - hvem mener man er ofrene for sorteringen? Hvem handler man angivelig galt mot? Og er det kanskje mulig å handle galt uten å handle galt mot noen? I avhandlingen forsvares en mellomposisjon mellom det som har blitt kalt den nye og den gamle abortdebatten. Drøftingene i avhandlingen utgår fra omdiskuterte medisinsk-teknologiske tilbud og teknikker som fostervannsprøve, rutinemessig ultralyd, tidlig ultralyd, preimplantasjonsdiagnostikk og arvebærerscreening. Om etiske innlegg nasjonalt ofte har en kritisk brodd mot tilbud av fosterdiagnostikk og arvebærerscreening, er det stikk motsatte tilfellet i internasjonal bioetikk. Her er kritikken som oftest rettet mot genetisk ”uansvarlighet” før eller under en graviditet. I dette ligger det innbakt et premiss om at det er galt å bære frem et barn som sannsynligvis vil få en alvorlig funksjonshemming. En rekke filosofer hevder at man da handler galt overfor det fremtidige barnet. Den gamle eugeniske begrunnelsen er her erstattet med en tilsynelatende langt mer humanitær begrunnelse. Men konsekvensen av dette standpunktet tilsier at fosterdiagnostikk og arvebærertesting må omfatte alle blivende foreldre – av hensyn til barnet – for hvem som helst risikerer å få et alvorlig funksjonshemmet barn. Dermed blir fosterdiagnostikk og arvebærertesting en naturlig del av den forebyggende medisinen. Som en naturlig del av den forebyggende medisinen, fremstår den imidlertid ikke lenger som en fri valgmulighet for blivende foreldre. Hensikten er forebygging, ikke økt autonomi. Retten til å vite har blitt erstattet av en moralsk plikt til å vite. Avhandlingens bidrag er et filosofisk forsvar for både retten til å vite og retten til ikke å vite i forhold til genetisk risikokunnskap før og under et svangerskap. Sentralt i avhandlingen står imidlertid tematiseringen av hvilke dilemmaer som oppstår også for en slik grunnleggende liberal posisjon i møtet med moderne medisinsk teknologi. </p>

Sortering av liv? Etiske hensyn ved å lage barn med og uten genetisk risikoinformasjon. ”Sorteringssamfunnet” er et særnorsk begrep som ofte blir benyttet når etiske sider ved bruk av fosterdiagnostikk og ultralyd i svangerskapet debatteres eller når mer eksperimentelle metoder som preimplantasjonsdiagnostikk skal reguleres. Om begrepet har stor retorisk kraft, så har det like fullt et utematisert innhold. Er det alltid galt å sortere? Og dersom det er galt å sortere - hvem mener man er ofrene for sorteringen? Hvem handler man angivelig galt mot? Og er det kanskje mulig å handle galt uten å handle galt mot noen? I avhandlingen forsvares en mellomposisjon mellom det som har blitt kalt den nye og den gamle abortdebatten. Drøftingene i avhandlingen utgår fra omdiskuterte medisinsk-teknologiske tilbud og teknikker som fostervannsprøve, rutinemessig ultralyd, tidlig ultralyd, preimplantasjonsdiagnostikk og arvebærerscreening. Om etiske innlegg nasjonalt ofte har en kritisk brodd mot tilbud av fosterdiagnostikk og arvebærerscreening, er det stikk motsatte tilfellet i internasjonal bioetikk. Her er kritikken som oftest rettet mot genetisk ”uansvarlighet” før eller under en graviditet. I dette ligger det innbakt et premiss om at det er galt å bære frem et barn som sannsynligvis vil få en alvorlig funksjonshemming. En rekke filosofer hevder at man da handler galt overfor det fremtidige barnet. Den gamle eugeniske begrunnelsen er her erstattet med en tilsynelatende langt mer humanitær begrunnelse. Men konsekvensen av dette standpunktet tilsier at fosterdiagnostikk og arvebærertesting må omfatte alle blivende foreldre – av hensyn til barnet – for hvem som helst risikerer å få et alvorlig funksjonshemmet barn. Dermed blir fosterdiagnostikk og arvebærertesting en naturlig del av den forebyggende medisinen. Som en naturlig del av den forebyggende medisinen, fremstår den imidlertid ikke lenger som en fri valgmulighet for blivende foreldre. Hensikten er forebygging, ikke økt autonomi. Retten til å vite har blitt erstattet av en moralsk plikt til å vite. Avhandlingens bidrag er et filosofisk forsvar for både retten til å vite og retten til ikke å vite i forhold til genetisk risikokunnskap før og under et svangerskap. Sentralt i avhandlingen står imidlertid tematiseringen av hvilke dilemmaer som oppstår også for en slik grunnleggende liberal posisjon i møtet med moderne medisinsk teknologi.

Under covid-19 pandemien har det blitt tydeligere at lederskapet er viktigere enn noensinne. Dette har blitt tydelig når det har fremkommet skandaler der ledere sier og oppfordrer allmennheten til å følge råd og restriksjoner, men der samme ledere viser annen atferd når det gjelder det de har sagt. Formålet med denne studien er å få kunnskap om hvordan etisk lederskap blir beskrevet i policydokumenter for sjefer i Sveriges tre største kommuner: Stockholm, Göteborg og Malmö, og å undersøke hvilke forutsetninger som finnes for etisklederskap i dokumentene, samt hvilke forutsetninger som er mest gjentakende i dokumentenefor kommunene. For å besvare studiens formål har det blitt formulert tre problemstillinger som har lagt grunnen for studiens oppbygning. Det empiriske materialet som har blitt brukthar vært dokumentanalyse der policydokumentene for ansatte i de tre kommunene har blitt analysert med utgangspunkt i kravene for sjefene. Forskningen ble analysert med teorien ometisk lederskap som utgangspunkt der teorien har utgått fra tidligere forskning innen etisk lederskap. Resultatet har vist at etisk lederskap ikke beskrives eller aktualiseres i dokumentene, men at det finnes krav som legger forutsetninger for etisk lederskap. De mest gjentakende kravene som finnes med i dokumentene er kravet om åpenhet, dialog, forventninger og mål, utvikling og signalisering til sjef om noe ikke fungerer.

The research aims at gaining knowledge about interpersonal competencies at work when professionals lead and counsel the change processes of other individuals in accordance with the norms and values of the profession. Norms and values are disclosed from the ethical guidelines for five professions (physicians, nurses, social workers, psychologists and teachers). Critical incidents in the five professions are analysed to obtain knowledge about norms and values in a working relationship between the professional and the other individual. The personal competencies that meet the requirements of the ethical guidelines are discussed. The examination of norms and values concludes with three primary categories to denote ways of performing: Recognition, treatment and exercising authority. The analysis of critical incidents shows similarities in value working relationships across professions in aspects of time, personal qualities, relations, autonomy and motivation. Competencies, in accordance with ethical guidelines, are disclosed when the professional's respect for the other individual's dignity interacts with the other's trust in the professional's authority. The interaction establishes a context for the other’s change process. The context is maintained in the way the professional pays attention to the other individual's flow of experience. The maintenance depends on the professional's awareness of the other in his/her communication and judgment. The research brought forth knowledge of what makes up the competencies and their interactions. The knowledge contributes to education where professionals lead and counsel the other's change process.