Under covid-19 pandemien har det blitt tydeligere at lederskapet er viktigere enn noensinne. Dette har blitt tydelig når det har fremkommet skandaler der ledere sier og oppfordrer allmennheten til å følge råd og restriksjoner, men der samme ledere viser annen atferd når det gjelder det de har sagt. Formålet med denne studien er å få kunnskap om hvordan etisk lederskap blir beskrevet i policydokumenter for sjefer i Sveriges tre største kommuner: Stockholm, Göteborg og Malmö, og å undersøke hvilke forutsetninger som finnes for etisklederskap i dokumentene, samt hvilke forutsetninger som er mest gjentakende i dokumentenefor kommunene. For å besvare studiens formål har det blitt formulert tre problemstillinger som har lagt grunnen for studiens oppbygning. Det empiriske materialet som har blitt brukthar vært dokumentanalyse der policydokumentene for ansatte i de tre kommunene har blitt analysert med utgangspunkt i kravene for sjefene. Forskningen ble analysert med teorien ometisk lederskap som utgangspunkt der teorien har utgått fra tidligere forskning innen etisk lederskap. Resultatet har vist at etisk lederskap ikke beskrives eller aktualiseres i dokumentene, men at det finnes krav som legger forutsetninger for etisk lederskap. De mest gjentakende kravene som finnes med i dokumentene er kravet om åpenhet, dialog, forventninger og mål, utvikling og signalisering til sjef om noe ikke fungerer.