<p>This thesis included five essays studying the performance of local governments in Norway. Four of the essays address variation in resource allocation and efficiency between the local governments, the fifth analyses variation in service level. The thesis has mainly an empirical orientation. One essay, presented in Chapter 4, provides a theoretical contribution to the study of efficiency variation in public sector service production. The empirical analyses concentrate on two spending components local government administration and long-term care. Chapter 2 and 3 study variation in the size of local government administration. Administration is a necessary input in both service provision and in the political decision-making process, and administrative spending competes with the welfare services for resources. The size of the administrative component determines the amount of resources available for the production of welfare services. Cost efficiency and service level within long-term care are the topics of Chapter 5 and 6 respectively. Long-tem care for elderly and disabled persons is, besides primary education, the major expenditure component of the municipalities. </p> / Chapter 2 is reprinted with kind permission from Elsevier, sciencedirect.com

This thesis included five essays studying the performance of local governments in Norway. Four of the essays address variation in resource allocation and efficiency between the local governments, the fifth analyses variation in service level. The thesis has mainly an empirical orientation. One essay, presented in Chapter 4, provides a theoretical contribution to the study of efficiency variation in public sector service production. The empirical analyses concentrate on two spending components local government administration and long-term care. Chapter 2 and 3 study variation in the size of local government administration. Administration is a necessary input in both service provision and in the political decision-making process, and administrative spending competes with the welfare services for resources. The size of the administrative component determines the amount of resources available for the production of welfare services. Cost efficiency and service level within long-term care are the topics of Chapter 5 and 6 respectively. Long-tem care for elderly and disabled persons is, besides primary education, the major expenditure component of the municipalities. / Chapter 2 is reprinted with kind permission from Elsevier, sciencedirect.com

No description available.

B&#229;de gjennom nasjonale og internasjonale forpliktingar har Noreg bunde seg til &#229; auke milj&#248;innsatse, og satsing p&#229; berekraft generelt, i byggesektoren. Blant anna skal klimagassutslepp og energiforbruk i bygningsmassen reduserast. Det er satt som m&#229;l at Noreg skal halvere sitt totale energibruk til drift av bygningar innan 2040. Vidare er det forventa krav om at det ved totalrehabilitering av eksisterande bygg skal oppgraderast til passivhusniv&#229; innan 2020. For &#229; n&#229; m&#229;lsetjinga knytta til berekraftsatsing, vil inngrep i eksisterande bygningsmasse dei kommande &#229;ra vere h&#248;gst naudsynt. Dette fordi det er planlagt &#229; nytte heile 80% av dagens bygningsmasse, som for&#248;vrig har eit stort vedlikehaldsetterslep forbunde med seg, ogs&#229; etter 2050.S&#230;rskild blant eldre bygg er det mange utfordringar og hindringar som vil kunne gjerast gjeldande ved inngrep. Det er difor, i denne masteroppg&#229;va, teke sikte p&#229; &#229; utreia mogelegheitane for &#229; realisere energieffektiviseringspotensialet i eit eldre bygg p&#229; ein berekraftig m&#229;te. Som casebygg er det valgt ein vidareg&#229;ande skule fr&#229; 60-talet, med eit normalt vedlikehaldsetterslep. Det er sett p&#229; korleis ei berekraftig potensialrealisering kan oppn&#229;ast, med s&#230;rskild vekt p&#229; det &#248;konomiske aspektet og milj&#248;aspektet ved berekraft. For diskusjon av masteroppg&#229;vas problemstilling er det teke utgangspunkt i caseeigedommen, Sogndal vidareg&#229;ande skule avd. allmenfag, Fosshaugane Campus, Sogndal. Eigedommen best&#229;r av eit undervisningsbygg fr&#229; 1963, med eit tilh&#248;rande administrativt tilbygg oppf&#248;rt i 1990. For caseeigedommen er det gjennomf&#248;rt ein tekniske tilstandsanalyse, og bygga har f&#229;tt ein gjennomsnittleg tilstandsgrad p&#229; 2. Dagens energibruk er simulert til &#229; vere 345 kWh/m2. Dette gir ein energi- og oppvarmingskarakter tilsvarande ein raud F. For caseeigedommen er det utarbeida to ulike konsept for berekraftig potensialrealisering. Utgangspunktet for utarbeiding av konsept har vore &#229; halde seg innanfor b&#229;de bygningstekniske og &#248;konomisk forsvarlege rammer. Dei to konsepta representerer grenseomr&#229;da mellom maksimal l&#248;nsemd for byggeigar, og ytterlegare tiltak med omsyn for milj&#248;. KONSEPT 1 OG 2Blant dei f&#248;reslegne energieffektiviseringstiltaka, er det utskifting av vindauger og d&#248;rer som skiljer konsept 1 og konsept 2, d&#229; dette berre er f&#248;reslege i konsept 2. For begge konsepta er det f&#248;reslege installasjon av varmegjenvinnar, samt etterisolering av tak. N&#229;r det gjeld endring av energiform er dette ikkje funne hensiktsmessig for bygget. Ei oppsummering av konsept 1 og konsept 2, med forventa ny energibruk, og oppvarmings- og energikarakter (etter gjennomf&#248;ring av alle energieffektiviseringstiltak), saman med investeringskostnadane og estimert noverdi for konsepta er presentert i tabellane under. Den totale investeringskostnaden knytta til konsept 2 er alts&#229; st&#248;rre enn den totale investeringskostnaden for konsept 1. Dette er p&#229; grunn av at det i konsept 2 vert skifta ut vindauger og d&#248;rer. I tillegg til &#229; vere det rimelegaste konseptet, gjev konsept 1 og den st&#248;rste noverdien ved gjennomf&#248;ring. Konsept 2 gjev derimot den st&#248;rste reduksjonen i forbruk av energi, ettersom det inkluderer i tillegg til tiltaka i konsept 1, eit tiltak med negativ noverdi for eigar. Basert p&#229; eit ambisjonsniv&#229; fr&#229; myndigheiter om ein vesentleg reduksjon i energiforbruk i eksisterande bygningsmasse er det diskutert kva ytterlegare energireduksjon i bygningsmassen vil koste, samanlikna med tiltak som kan gjerast andre plassar. Diskusjon av korleis ein skal vekte det &#248;konomiske berekraftaspektet mot det milj&#248;aspektet ved berekraft resulterar i at det vert anbefalt &#229; g&#229; vidare med konsept 1, ettersom den ekstra milj&#248;sparinga ein kan f&#229; utf&#248;rt ved val av konsept 2 er vurdert for dyr. Likevel vert det presisert at moglegheitane for ytterlegare energieffektivisering av bygningsmassen kan verte aktuellt n&#229;r bygningen m&#229; takast att av andre omsyn enn berre energieffektivisering, ettersom kostnad ved utf&#248;ring av energieffektiviseringstiltak d&#229; vil kunne verte redusert. For bygningsmassen som heilheit argumenterast det for at energisatsinga i eksisterande bygningsmasse til ei viss grad b&#248;r tillatast &#229; kunne g&#229; p&#229; bekostning av l&#248;nsemd. Dette for &#229; sikre at Noreg overheld sine internasjonale forpliktingar knytta til berekraftsatsing i eksisterande bygg. Ein f&#248;resetnad b&#248;r likevel vere at tiltaka som vert sette i verk gjev betydeleg energisparing.

Et &#248;kende fokus p&#229; energieffektive og b&#230;rekraftige bygninger preger byggebransjen. Krav til energibruk strammes fortl&#248;pende inn, og bygninger blir stadig mer komplekse med tekniske installasjoner og sammensatte konstruksjoner. Samtidig legges det stadig st&#248;rre vekt p&#229; gjenbruk av eksisterende bygg og vern av kulturminner. Regjeringens m&#229;l er at 80 % av dagens bygningsmasse skal brukes i &#229;r 2050, og at alle fredete og vernede bygg skal ha et ordin&#230;rt vedlikeholdsniv&#229; innen 2020. Disse to parallelle fokusene kan tilsynelatende v&#230;re p&#229; kollisjonskurs, da vern ofte sees p&#229; som en hindring for endringer i eksisterende bygg. Med dette som bakgrunn stilles det i den oppgaven sp&#248;rsm&#229;l om hva en b&#230;rekraftig ombygging er, og hvordan man skal tiln&#230;rme seg slike ombygginger med tanke p&#229; bygningsvern og b&#230;rekraft. For &#229; besvare disse sp&#248;rsm&#229;lene benyttes det en teoretisk tiln&#230;rming med litteraturstudium og diskusjon, og et tilfellestudie som tar for seg et verneverdig bygg som skal gjennomg&#229; en b&#230;rekraftig ombygging.Tiltak som benyttes for &#229; oppn&#229; b&#230;rekraftige bygg er energi&#248;konomisering, universell utforming, livssykluskostnader og langsiktig planlegging. Disse er overf&#248;rbare til ombygginger, men den store forskjellen vil v&#230;re at utgangspunktet for ombygginger er et eksisterende bygg i en etablert kulturell og sosial kontekst. B&#230;rekraftige bygninger vurderes ut i fra de milj&#248;messige, &#248;konomiske og samfunnsmessige aspektene innenfor b&#230;rekraft. N&#229;r man vurderer ombygginger i et b&#230;rekraftperspektiv vil det v&#230;re hensiktsmessig og vurdere ogs&#229; de kulturelle implikasjonene som ombyggingen vil ha p&#229; sine omgivelser. Med denne vinklingen p&#229; ombygginger vil vern av bygninger kunne betraktes som b&#230;rekraftig p&#229; lik linje med energieffektivisering og universell utforming.Tilfellestudiet tar for seg FG-bygget p&#229; Dale i Sandnes. Utbygger Dale Eiendom &#248;nsker &#229; ha b&#230;rekraftige og milj&#248;vennlige leiligheter og n&#230;ring i den eksisterende sykehusbygningen, samtidig som det opprinnelige uttrykket bevares. Det planlegges en totalrenovering av bygget, samt et tilbygg. Bygget er vernet i tre fasader, og det er begrenset hvilke inngrep som er tillatt. Tiln&#230;rmingen til denne ombyggingen krever en kartlegging av hvilket potensial og hvilke verdier som ligger i bygget. Byggets verdier som historisk bygning og myteomspunnet psykiatrisk sykehus veier sv&#230;rt tungt, og er verdt &#229; bevare. Med utgangspunkt i dette anbefales det for utbygger at byggets monumentale uttrykk b&#248;r bevares i st&#248;rst mulig grad, og at eventuelle inngrep blir gjort p&#229; en diskret m&#229;te.

No description available.

Oppgaven omhandler utskillingen av Produksjonsvirksomheten i Statens Vegvesen, det som fra 2003 har hett Mesta og hvorda de ansatte ble påvirket av denne utskillingen.

The objectives of this study are to critically map and analyse past and current  discussions, negotiations and social processes that take place and relate to conditions created by living in- or monitoring the World Heritage City Angra do Heroísmo in the Azores, Portugal. Based on ethnographic fieldwork and qualitative interviews with the stakeholders in the city, the purpose has been to study how, and with what result and consequences, contested values, interests, rhetoric and powers are mobilized and made into dynamic forces for these stakeholders. Hence, this thesis gives a chronological presentation of selected issues and discussions, which have been taking place in the city from 1980 to 2012. The first subjects attended to are the 1980 earthquake and the nomination process which led to the inscription of Angra to the World Heritage List in 1983. However, some of the core objectives relate to the implications of living in a World Heritage City, given the preservation provisions which follow such a classified area. The aim has further been to assess the point of departure for the official monitors and their views on monitoring a vibrant historical area. The discussions analysed relate to the predicaments occurring when modern development is set up against preservation. However, the analyses show how policies and preservation ideals change, as well as how powers and authorities are challenged and affected by forces within and outside the “authorized heritage discourse”. Finally, this study has assessed the notions of pride, local attachment and identity among the inhabitants in Angra. The World Heritage Status can trigger a double sense of feelings; on the one side it holds emotions related to pride and recognition, on the other it represents obstacles for living- and developing the city in accordance with the present needs. World Heritage and tourism are closely linked, and this investigation explores how the stakeholders in Angra relate to the possibilities and threats which tourism holds. Angra represents a site where there is a limited influx of tourist, and we can see how most stakeholders speak for a quality-based tourism. In this respect, one could say there is a prevailing consensus among the stakeholders. Finally, this study has assessed the notions of pride, local attachment and identity among the inhabitants in Angra. These sensations are related to the historical cityscape, an environment which also frames personal experiences and processes. The World Heritage Status can trigger a double sense of feelings; on the one side it holds emotions related to pride and recognition, on the other it represents obstacles for living- and developing the city in accordance with the present needs. Angra do Heroísmo is studied for its particularities, yet comparisons made with other studies reveal that the matters and aspects addressed in this thesis can be universal rather than particular. / Avhandlingen er en kritisk kartlegging og analyse av tidligere og pågående diskusjoner, forhandlinger og sosiale prosesser som er relatert til det å leve i og forvalte verdensarvbyen Angra do Heroísmo på Asorene i Portugal. Basert på etnografisk feltarbeid og kvalitative intervjuer med for eksempel innbyggere, kulturminneforvaltningen, politikere og utviklere har formålet vært å forstå hvordan, og med hvilke konsekvenser, ulike verdier, retorikker, interesser og ressurser er mobilisert og gjort til drivende krefter for disse stakeholderne. Avhandlingen gir en kronologisk fremstilling av utvalgte tematikker og diskusjoner fra 1980 og frem til 2012, hvor de første temaene er knyttet til jordskjelvet som rammet byen i 1980, og den påfølgende nominasjonsprosessen til verdensarvlisten som ga Angra do Heroísmo verdensarvstatus i 1983. Et hovedanliggende for denne avhandlingen er problemstillinger knyttet til det å leve i en verdensarvby, med de restriksjoner som følger et klassifisert område. Videre har målet vært å studere myndighetenes- og kulturminnevernets ståsted og deres bevaringspolitikk. I skjæringspunktet mellom hensynet til bevaring og behovet for utvikling oppstår diskusjoner og forhandlinger, og avhandlingen analyserer utvalgte diskusjoner som hovedsakelig er knyttet til utbyggingsprosjekter. Studien viser imidlertid hvordan bevaringsidealer- og politikk endres, og likeledes hvordan myndigheter og autoriteter utfordres av krefter innenfor og utenfor ‘the authorized heritage discourse’. Avslutningsvis gir avhandlingen en analyse av hvilken betydning verdensarvstatusen har for innbyggerne, noe som berører temaene identitet, stolthet og lokal tilknytning. Verdensarven har således en dobbeltsidig størrelse, som på den ene siden trigger følelser som stolthet og annerkjennelse, mens på den andre siden representerer begrensninger og diskusjoner.

Disputats. Rheinische Friedrick-Wilhelms-Universität, 2000. / Haves kun i elektronisk udg.