<p>Hvor mektig var konge og kirke i middelalderens Norge? Hvor gikk grensen for makt? I denne avhandlingen blir disse spørsmålene belyst gjennom analyser av konflikter og konfliktløsning i det norske kongeriket fra ca. 1300 til 1540. To områder innenfor det norske riket blir belyst; Østfold og Jemtland. Både den kongelige og kirkelige øvrighets forhold til lokalsamfunnene her blir undersøkt. Konfliktene som undersøkes varierer fra rettslige konflikter på lavt nivå til større bondeopprør. Gjennom analyser av bakgrunn, forløp, lederskikkelser og reaksjoner kartlegges de lokale strukturene som formet forholdet mellom lokalsamfunn og øvrighet, hvilke innflytelsesmuligheter lokalsamfunnene hadde og hvor grensene for maktutøvelse lå. Analysene settes inn i en europeisk sammenheng ved en komparasjon med tre områder i Sveits. Med utgangspunkt i denne komparasjonen drøftes de forskjellige grunnag for maktutøvelse - "Herrschaft" og kongemakt. Lokalsamfunnenes muligheter for politisk innflytelse innenfor disse forskjellige maktkonseptene drøftes også, fra de sveitsiske bøndernes muligheter for statsbygging nedenfra til de norske bøndenes muligheter for innflytelse gjennom konesdømmets og kirkens etablerte institusjoner. </p>

Hvor mektig var konge og kirke i middelalderens Norge? Hvor gikk grensen for makt? I denne avhandlingen blir disse spørsmålene belyst gjennom analyser av konflikter og konfliktløsning i det norske kongeriket fra ca. 1300 til 1540. To områder innenfor det norske riket blir belyst; Østfold og Jemtland. Både den kongelige og kirkelige øvrighets forhold til lokalsamfunnene her blir undersøkt. Konfliktene som undersøkes varierer fra rettslige konflikter på lavt nivå til større bondeopprør. Gjennom analyser av bakgrunn, forløp, lederskikkelser og reaksjoner kartlegges de lokale strukturene som formet forholdet mellom lokalsamfunn og øvrighet, hvilke innflytelsesmuligheter lokalsamfunnene hadde og hvor grensene for maktutøvelse lå. Analysene settes inn i en europeisk sammenheng ved en komparasjon med tre områder i Sveits. Med utgangspunkt i denne komparasjonen drøftes de forskjellige grunnag for maktutøvelse - "Herrschaft" og kongemakt. Lokalsamfunnenes muligheter for politisk innflytelse innenfor disse forskjellige maktkonseptene drøftes også, fra de sveitsiske bøndernes muligheter for statsbygging nedenfra til de norske bøndenes muligheter for innflytelse gjennom konesdømmets og kirkens etablerte institusjoner.

The objectives of this study are to critically map and analyse past and current  discussions, negotiations and social processes that take place and relate to conditions created by living in- or monitoring the World Heritage City Angra do Heroísmo in the Azores, Portugal. Based on ethnographic fieldwork and qualitative interviews with the stakeholders in the city, the purpose has been to study how, and with what result and consequences, contested values, interests, rhetoric and powers are mobilized and made into dynamic forces for these stakeholders. Hence, this thesis gives a chronological presentation of selected issues and discussions, which have been taking place in the city from 1980 to 2012. The first subjects attended to are the 1980 earthquake and the nomination process which led to the inscription of Angra to the World Heritage List in 1983. However, some of the core objectives relate to the implications of living in a World Heritage City, given the preservation provisions which follow such a classified area. The aim has further been to assess the point of departure for the official monitors and their views on monitoring a vibrant historical area. The discussions analysed relate to the predicaments occurring when modern development is set up against preservation. However, the analyses show how policies and preservation ideals change, as well as how powers and authorities are challenged and affected by forces within and outside the “authorized heritage discourse”. Finally, this study has assessed the notions of pride, local attachment and identity among the inhabitants in Angra. The World Heritage Status can trigger a double sense of feelings; on the one side it holds emotions related to pride and recognition, on the other it represents obstacles for living- and developing the city in accordance with the present needs. World Heritage and tourism are closely linked, and this investigation explores how the stakeholders in Angra relate to the possibilities and threats which tourism holds. Angra represents a site where there is a limited influx of tourist, and we can see how most stakeholders speak for a quality-based tourism. In this respect, one could say there is a prevailing consensus among the stakeholders. Finally, this study has assessed the notions of pride, local attachment and identity among the inhabitants in Angra. These sensations are related to the historical cityscape, an environment which also frames personal experiences and processes. The World Heritage Status can trigger a double sense of feelings; on the one side it holds emotions related to pride and recognition, on the other it represents obstacles for living- and developing the city in accordance with the present needs. Angra do Heroísmo is studied for its particularities, yet comparisons made with other studies reveal that the matters and aspects addressed in this thesis can be universal rather than particular. / Avhandlingen er en kritisk kartlegging og analyse av tidligere og pågående diskusjoner, forhandlinger og sosiale prosesser som er relatert til det å leve i og forvalte verdensarvbyen Angra do Heroísmo på Asorene i Portugal. Basert på etnografisk feltarbeid og kvalitative intervjuer med for eksempel innbyggere, kulturminneforvaltningen, politikere og utviklere har formålet vært å forstå hvordan, og med hvilke konsekvenser, ulike verdier, retorikker, interesser og ressurser er mobilisert og gjort til drivende krefter for disse stakeholderne. Avhandlingen gir en kronologisk fremstilling av utvalgte tematikker og diskusjoner fra 1980 og frem til 2012, hvor de første temaene er knyttet til jordskjelvet som rammet byen i 1980, og den påfølgende nominasjonsprosessen til verdensarvlisten som ga Angra do Heroísmo verdensarvstatus i 1983. Et hovedanliggende for denne avhandlingen er problemstillinger knyttet til det å leve i en verdensarvby, med de restriksjoner som følger et klassifisert område. Videre har målet vært å studere myndighetenes- og kulturminnevernets ståsted og deres bevaringspolitikk. I skjæringspunktet mellom hensynet til bevaring og behovet for utvikling oppstår diskusjoner og forhandlinger, og avhandlingen analyserer utvalgte diskusjoner som hovedsakelig er knyttet til utbyggingsprosjekter. Studien viser imidlertid hvordan bevaringsidealer- og politikk endres, og likeledes hvordan myndigheter og autoriteter utfordres av krefter innenfor og utenfor ‘the authorized heritage discourse’. Avslutningsvis gir avhandlingen en analyse av hvilken betydning verdensarvstatusen har for innbyggerne, noe som berører temaene identitet, stolthet og lokal tilknytning. Verdensarven har således en dobbeltsidig størrelse, som på den ene siden trigger følelser som stolthet og annerkjennelse, mens på den andre siden representerer begrensninger og diskusjoner.