No description available.

Formål: Vurdere om etterutdanningen, som gir helsesøstre og jordmødre rekvireringsrett for p-piller til jenter i alderen16 til og med 19 år, har bidratt til økte kunnskaper om p-piller, endret holdning til ungdom og seksualitet og økt interesse for å tilby veiledning i samliv og seksualitet. Metode: Datamaterialet er fra en tidligere undersøkelse innhentet ved bruk av spørreskjemaer blant helsesøstre og jordmødre før og etter kvalifiserende etterutdanning. Resultater: Svarprosenten var 94. Studentene har tilegnet seg signifikant mer kunnskap om p-pillers virkning og fysiske og psykiske bivirkninger, men de har ikke tilegnet seg signifikant mer kunnskap om risiko for alvorlige sykdommer ved p-pillebruk. Etter kurset var det 58 og 50 % som svarte at tenåringsjenter trenger informasjon om faren for blodpropp i henholdsvis bein og lunger ved bruk av p-piller. Studentene var relativt liberale i sitt syn på ungdom og seksualitet før kurset og dette hadde ikke endret seg signifikant etter kurset. Etter kurset var studentene signifikant mer positive til å tilby veiledning i samliv og seksualitet. Konklusjon: Resultatene viser at målet om at kurset skulle gi studentene faglig oppdatering er bare delvis nådd. Studentene er blitt bedre kvalifisert til å informere om p-pillers virkning og fysiske og psykiske bivirkninger, mens deres kunnskap om risiko for alvorlige sykdommer ved p-pillebruk er uforandret etter kurset. Studentene viser etter kurset signifikant større interesse for å tilby veiledning i samliv og seksualitet / Purpose: To examine whether the qualifying postgraduate course, which authorizes public health nurses and midwives to prescribe oral contraceptives to teenage girls 16–19 years of age has increased the students’ knowledge of oral contraceptives, contributed to changing their attitude to adolescence and sexuality, and increased their motivation for offering teenage girls counselling in sexuality and sexual relationships.Method: The data set used for this study is a previously existing survey collected among public health nurses and midwives through questionnaires administered before and after they completed the course.Results: The response rate was 94 %. The students significantly increased their knowledge about effects and physical and psychological side effects of using oral contraceptives, but did not about the risk of serious diseases that accompanies oral contraceptive use. After the course, 58% and 50 % of the students found it necessary to inform teenage girls about the risk of blood clots in legs and lungs, respectively, when using oral contraceptives. The students’ attitudes towards youth and sexuality were quite liberal before the course and the course did not significantly change those attitudes. Moreover, students were significantly more positive about offering teenage girls counselling regarding sexual relationships and sexuality.Conclusion: The results demonstrate that the purpose of the course, i.e. upgrading students’ qualifications, is only partly successful. Although the students are significantly better qualified to inform teenage girls about oral contraceptives effects and their side effects, their knowledge about the risk of serious diseases did not increase significantly. The students show significantly more interest in offering counselling about sexual relationships and sexuality after completing the course. / <p>ISBN 978-91-85721-71-9</p>

Formålet vil være å beskrive og analysere med utgangspunkt i intervjuer av seks fagmedarbeidere fra fire nordiske land om hvilken kunnskap man har om hvordan en persons rusmiddelmisbruk kan påvirke de pårørende. Funnene diksuteres mot funn i teori og empiri fra funn i dokumenter, artikler og annen forskning. Metode: Studien er gjort med 6 kvalitative intervjuer i fire nordiske land og  underlagt en hypotesegenerende analyse ved bruk av Grounded Theory. Funnene er satt inn i en diskusjon men funn fra søk i annen teori og forskning. Resultater: Hovedfunnene viser at de fire nordiske land finnes en tydelig kunnskap om hvordan en persons rusmiddelbruk kan påvirke andre i en negativ retning. Funn her viser at for hver misbruker kan i gjennomsnittet tre personer få reaksjoner og symptomer direkte knyttet til misbrukerens atferd og problemer. Om lag 80 millioner mennesker globalt har et alvorlig rusmiddelproblem og forsiktige analyser antyder at over 200 millioner pårørende globalt berøres av en annens persons rusmiddelproblemer. Det er dokumentert at det særlig er tre grupper av problemstillinger som gjøres gjeldende på pårørende. Det er særlig skader og belastninger som i indirekte og direkte gir somatoforme symptomer hos voksne og særlig belastninger som følge av skader og vold mot ektefeller/samboere og barn. Familier som lever med rusmiddelmisbruk opplever et høyt stressnivå og har tydelige spor av å leve med et høyt stressnivå. Konklusjoner: De fire nordiske land har kunnskap om hvordan pårørende blir utsatt for store psykiske og fysiske påkjenninger. I de fire nordiske land er det beregninger som viser at om lag 150 til 200 000 barn lever i familier med rusmiddelproblem i hvert av landende. Av undersøkelser her viser funn at tre av de nordiske land alle har nasjonale prosjekter på gang i 2007 med særlig fokus på barn som lever med en misbrukende foreldrer. Det er ikke funnet tydelig kunnskap om hvilke strukturelle grep som må til for å bygge opp tjenester og funksjoner som kan hjelpe eller støtte de pårørende som påvirkes av en annens rusmiddelproblem. Av funnene her kommer det fram at det mangler et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for hvilke tiltak og hvilken behandling som kan ha best effekt for pårørende. / Aim: Using interviews with six professional in four Nordic countries to discuss, analyze and describe what knowledge there is about how one person’s alcohol- or drug abuse can affect others. Method: The study, using six qualitative interviews submitted with a hypothesis generating analysis, using Grounded Theory. The findings from the interviews were discussed with findings from other theory and empirical data from search in documents, articles and sciences. Results: The main finding show that in the four Nordic countries, there is an evident knowledge about how one person’s alcohol or drug abuse can affect others in a negative way. Findings show that for every person with a misuse problem, up to three others can get reactions and symptoms directly linked to the abuser’s behaviour and problems. Estimates show that more than 80 millions people globally have a serious misuse problem and cautious estimates show that more than 200 millions relatives are affected by this. There are particularly three groups of problems for affected relatives. They are harms and strains which indirectly and directly give somatoform symptoms with adults and particularly strains due to injuries and violence against spouses, partners and children. Families living with their misuse experience a high level of strains and show evident traces of living with a high level of stress. Conclusions: The four Nordic countries have knowledge about how relatives are exposed to great mental and physical strains. Estimates show that 150 to 200 000 children in each of the four Nordic countries, live in families with a misuse problem. From the search here, finding show that three out of four Nordic countries have launched a national project in 2007 with a particular focus on children living with misusing parents. There have been no evident findings of knowledge that shows what structural grip is needed in order to build services and functions that might help or support the relatives who are affected by one person’s misuse problem. From the findings here, it is also shown the lack of adequate knowledge of what efforts and treatment service that best can have effect. / <p>ISBN 978-91-85721-39-9</p>

Jeg har i denne bacheloroppgaven valgt å fordype meg i den russiske komponisten Pjotr Iljitsj Tsjajkovskijs liv og virke, hans kulturelle bakgrunn og den musikkhistoriske epoken han levde i. Jeg valgte to av hans verker, hans "Romanse nr. 6 op. 6 Nur wer die Sehnsucht kennt" og "Souvenir de Florence op 70." Målet var å finne ut om musikalske tolkning ville endres etter en inngående studie i komponistens liv. Som et resultat av studien så jeg på verkene i et annet lys, og jeg spilte dem også annerledes. Dypdykket gjorde at jeg innlemmet flere nye konkrete elementer i min tolkning. Jeg tror også jeg har funnet metoder for å gjøre slik bakgrunnskunnskap om til noe "musikalsk klingende". / This bachelor thesis aims at giving me a deepened awareness in the interpretation of the music of P. I Tchaikovsky (1840-1893), with his cultural background and the music his- torical epoch in which he lived. I have focused on two of his works: “Nur wer die Sehnsucht kennt op. 6” and ”Souvenir de Florence, op 70”. My main goal was to see if div- ing more deeply into Tchaikovsky`s life and history would have an impact on my musical interpretation. As a result of this study, I made several changes in my interpretation. I also see both the composer and his musical works in a different light. As a bonus, I found some methods to use when transferring this kind of background knowledge into “sound- ing music”.

Bakgrunn og hensikt: For mennesker som blir akutt/kritisk syk blir livet oftest endret på kort tid fra å værevelfungerende i hverdagen til innleggelse i intensivavdeling hvor selveste livet kan stå på spill. Tradisjonelt settblir intensivpasienter tatt vare på gjennom medisinsk kunnskap og et naturvitenskapelig kunnskapsparadigme. Åvære akutt/kritisk syk innebærer å få spesielle opplevelser og erfaringer som går ut over hverdagserfaringene, oghvordan disse erfaringene trer fram i situasjonen. Denne kunnskapen pasientene bærer i seg er ikke bareindividuell og privat kunnskap, den representerer også en form for viten som trenger å forskes fram og løftes inni det offentlige rom både folkehelsevitenskapelig og sykepleievitenskaplig, nettopp fordi den omhandler viktigeforutsetninger for at pasientene skal bli sett og møtt også eksistensielt. Denne kunnskapen representerer en annenontologi og epistemologi enn den naturvitenskapelige kunnskapen og representerer derfor et annetkunnskapsperspektiv, også når det gjelder kunnskapsformidlingen i en klinisk veiledningssammenheng. Avhandlingens overordnede mål er å øke forståelsen av det å være alvorlig syk og hvordan kunnskap ut fraerfaringer har betydning i kunnskapsformidling i en intensivkontekst. Data og metoder: Avhandlingen har en kvalitativ tilnærming. I delstudie I ble det gjort en review avartikler for å se på stress relatert til kropp, rom og relasjon. I delstudie II ble det gjennomført intervju medtidligere intensivpasienter om opplevelsen av kropp, kraft og bevegelse under kritisk sykdom. I delstudie III bletidligere intensivpasienter intervjuet angående deres opplevelse av kroppsnærværet til pårørende under kritisksykdom. I delstudie IV ble det gjort observasjoner med påfølgende intervjuer av intensivsykepleiere om deresformidling av erfart og fortolket kunnskap i en klinisk veiledningssituasjon. I alle fire delstudiene benyttes detfenomenologisk-hermeneutiske analyser. Funn: I delstudie I kommer det fram at pasientene opplever stress knyttet til kropp, rom og relasjon.Kroppen påvirkes gjennom søvnavbrudd, smerter, angst og pasientene mister kontrollen over kropp og situasjon.Stress knyttet til rom framkommer gjennom at rommet blir et speil av situasjonen ved at den både representererlivet, men også redselen for døden. Gjennom det horisontale leie opplever pasientene at situasjonen utgjør enform for makt og de selv settes i avmakt. Relasjonelt stress framkommer oftest knyttet til sammenhenger hvordet utføres observasjoner, stell og behandling. Travelhet og organisering i avdelingen påvirker det relasjonellesamværet i form av stress. I delstudie II opplever intensivpasientene at kropp kraft og bevegelse trer fram bådegjennom ”tapet” av kroppen, hvordan de handterer situasjonen og hvordan de gjenerobrer kropp, kraft ogbevegelse. De opplever kraftløshet og bevegelsesbergrensninger. Dette innvirker på avhengigheten til andre ogskaper konflikter til pårørende. Pasientene handterer det kroppslige tapet gjennom mobilisering av familiengjennom å involvere dem. Samtidig blir de selvbeskyttende og utestenger familiesammenhengene. Kampen forlivet håndterer de gjennom galgenhumoren og skriket om hjelp som siste nødrop. Gjenerobringen av kroppen erknyttet til små framskritt, gjennom personalets motivasjon og gjennom drømmen om å utrette noe i livet. Idelstudie III opplever pasientene konflikt mellom nærheten og distanse til pårørende. De kjenner seg utestengt,samtidig som de bekreftes med gaver. Pasientene opplever det konfliktfylt når de sammenligner pårørendesreaksjoner og egen situasjon. De er redd at fellesskapet med pårørende skal opphøre, samtidig må de begrensesamværet. Å ikke kunne kommunisere med pårørende i kroppsnærværet oppleves motsetningsfullt. I delstudieIV formidler sykepleierne kunnskap til intensivstudentene gjennom meningsskapende kunnskapsbevegelser. Deformidler inntrykk fra situasjonen for å skape oversikt, de formidler kunnskap om fenomenene som framtrer ogde formidler hvordan de kan hjelpe kroppens egne prosesser. De vurderer og formidler også pasienteneskroppslige uttrykk og hvordan disse kan forstås og imøtekommes. Sykepleierne er også opptatt å formidlekunnskap for at studentene skal utvikle og få egne erfaringer i kroppen. Konklusjon: Gjennom fire delstudier løfter avhandlingen fram kunnskap som står i klar kontrast til dennaturvitenskapelige kunnskapen. Pasientene utsettes for store opplevelsesmessige belastninger i situasjonen somakutt/kritisk syke som setter de i en avmaktssituasjon ved at sykepleierne ikke fanger opp og handterer kroppensegen kunnskap i situasjonen. Pasientene befinner seg ofte i en eksistensiell situasjon som er preget avmarginalitet og eksistensiell væren. Pasientene viser at de har forutsetninger for å mestre situasjonen, menhjelpes lite til slik mestring. Intensivsykepleierne formidler ulikt faglig innhold til studentene for å skapeerfaringer og forståelse i situasjonen. Erfaringskunnskapen fra intensivkonteksten må derfor sees som et viktigkunnskapssupplement til folkehelsearbeidet. / Background and purpose: Acute/critically ill patients have had their life-conditions severely altered from awell-functioning everyday situation to a situation in which they struggle to survive. Traditionally the knowledgeparadigmfrom natural sciences together with medical expertise constitutes the framework for treatment. To beacute/critically ill involves experiences and events and phenomena typical to the situation. The patients’embodied knowledge is not limited to the personal and private sphere, it refers to highly relevant preconditionsfor visibility and reception, also on an existential level; it represents knowledge which needs to be researchedand discussed openly within the public health and nursing sciences. This knowledge represents a differentontology and epistemology from the natural sciences and thus a different perspective, also with regards toclinical tutoring. The dissertation’s primary target is to increase the knowledge about how critical illness isexperienced and how experience based knowledge is significant to teaching in an intensive care context. Data and methods: The dissertation is based on qualitative methods. Sub-study I includes reviews ofarticles on stress in a perspective of body, space and relationship. Sub-study II contains interviews with formerICU patients relating to their experience of body, strength and movement during critical illness. Sub-study III isbased on former ICU patients’ experience of the physical presence of their significant others during criticalillness. Sub-study IV contains observations and interviews of ICU nurses on how they teach experience basedand interpretation based knowledge in clinical tutoring. Phenomenological-hermeneutic analysis method isapplied to all four sub-studies. Findings: Sub-study I describes how patients experience stress in a perspective of body, space andrelation. The body is influenced by sleep deprivation, pain and anxiety. Patients experience loss of control withtheir bodies as well as with the situation. The room mirrors the situation patients are in, creating stress by itsrepresentation of life as well as fear of dying. The patient’s horizontal position reflects disproportionate powerinducing a sense of disempowerment. Relational stress situations usually appear in contexts involvingobservation, care or treatment. The organizational structure and activity on the ward affects stress levels. In substudyII the ICU patients experience how power and movement is affected by a sense of loss of body, how theymanage to respond to the situation and how they eventually reclaim the body, power and movement. Theyexperience disempowerment and limitations to movement. This causes dependency and creates conflicts withtheir significant others, especially with regards to proximity and distance. The patients address their loss of bodyby drawing on resources from their significant others, yet refrain from allowing themselves involvement infamily matters. The struggle for survival is characterised by gallows humour and the cry for help as their finalcry. Reclaiming the body happens stepwise with the aid of staff combined with a need to achieve. Sub-study IIIdescribes problems related to proximity to, and distance from, the significant others. A sense of exclusion iscontradicted by being showered with gifts. It is unsettling for patients to have their situation compared to theirsignificant others’. They fear the loss of community with loved ones, yet they need to limit visits fromsignificant others. The lack of ability to communicate when others are physically present is unsettling. Sub-studyIV describes how ICU nurses tutor students in practise by demonstrating knowledge in meaningful actions. Theyconvey their impressions of situations to provide an overview, convey knowledge of observable phenomena, andteach skills to assist the body’s own processes. They also assess and evaluate physical expressions in the patientand how these can be read and addressed. Nurses are also concerned with conveying embodied knowledge totheir students. Conclusion: In four sub-studies this dissertation highlights a form of knowledge which clearly contraststhat of the natural sciences. During acute critical illness patients experience severe stress and disempowermentcaused by a lack of response and action from nurses who are unable to interpret the body’s own knowledge inthe situation. Patients are often facing life and death questions characterised by marginality and existentiality.Patients demonstrate ability to cope with the situation, but are rarely assisted with coping. Intensive care nursesdisseminate a variety of professional skills and knowledge to their students in order to provide comprehensionand understanding of situations. Experience based knowledge from an intensive care context thus becomes asignificant supplementary factor in the public health perspective