Denne oppgaven har til hensikt å få innsyn i hvordan rådgivere opplever å etablere gjensidig forståelse med veisøker. Det empiriske forskningsmaterialet i oppgaven baserer seg på en fenomenologisk metode, og intervju med tre personer som jobber som rådgivere. Gjennom intervjuene har jeg fått kunnskap og innblikk i rådgiverenes tanker, følelser og erfaringer i forhold til oppgavens problemstilling: "Hvordan opplever rådgiver å etablere gjensidig forståelse med veisøker?" Ut fra datamaterialet jeg samlet inn dannet jeg fem ulike kategorier. Kategoriene gikk igjen i ett mønster i alle intervjuene, og utarbeidet ut fra dette en trappetrinnsmodell. Det første trinnet er å skape "Trygghet", og er knyttet til de kontekstuelle rammene. For å skape gjensidig forståelse er det av betydning at alle trinn blir viktig også videre i prosessen. Det andre trinnet er "Geuin" er knyttet til rådgiverens rolle, og bevissthet rundt seg selv. Dette kunne se ut til å ha stor betydning i hele prosessen, og ble derfor presentert tidlig i modellen. Videre kom kategorien "Tilstedeværelse", "Anerkjennelse" og til slutt "Refleksjon". Trappetrinnsmodellen er min tolkning på hvordan informantene opplever å etablere gjensidig forståelse med veisøker, og skapte grunnlaget for drøftingen i oppgaven. Gjennom å drøfte mine funn fikk mer kunnskap om hvordan gjensidighet i relasjonen kan ha stor betydning for rådgivningen. I denne oppgaven kunne det se ut til at informantene så på gjensidig forståelse som grunnleggende for god rådgivning. Jeg har brukt teori fra Carl Rogers for å belyse min egen oppfatning av hva som kan være god rådgivning og drøftet dette opp mot mine funn. I tilegg har jeg trukket inn teori om selvavgrensning, dialektikk, undring og øyeblikk da jeg oppfatter dette som nyttig for å drøfte mine resultater. I oppgavens avslutnings avslutning tar jeg ett lite tilbakeblikk på lærdommen jeg tar med meg fra forskningsprosessen, og foreslår forhold som kan være nyttig å forske videre på. / The purpose of this Master thesis has been to gain insight to how counselors perceive the establishing of mutual understanding with a client. The empirical research material is based on a phenomenological method, and interviews of three counselors. Through the interviews i have gained knowledge and insight into the councelors thoughts, feelings and experiences related to my research question: "How do counselor to establish mutual understanding with the way increases?" Through the analysis I have developed five categories. I experienced that the categories were connected and influenced eachother. I therefore developed a " model". The first step is to create "safety" and is related to the contextual framework. In order to create mutual understanding, it is important that all steps are brought further on in the process. The second step is "Genuin" and is related to the role of the councelor, and their awareness of themselves. It appears to be very important throughout the process, and was therefore presented early in the model. Furthermore, the next steps are "Presence", "Recognition" and finally "Reflection." Steps model is my interpretation of how the counselor experience to establish mutual understanding with their clients, and are the basis for the discussion in this thesis. Through discussing my findings I gained more knowledge about how "mutual understanding" in the relationship may have great meaning for the outcome of the councelling. It appears that the respondents looked at mutual understanding as fundamental to good coucelling. I have used the theory of Carl Rogers to illustrate my own opinion of what might be good counceling and discussed this to my findings. In addition I have drawn the theory of self-appraisal, dialectic, wonder and moments when i perceive this to be useful to discuss my results. In closing task completion, I look back on my experience trough the process, and suggests factors that may be useful to investigate further.

Dette er en kvalitativ studie med intervju som metode. Studien har tatt for seg det interkulturelle motet i offentlig sektor, hvor informantene har vart NAV-ansatte i Sor-Trondelag. Studien er blitt designet for a kunne si noe om hvordan de NAV-ansatte opplever og forstar det interkulturelle motet. Malet har vart a kunne sette data fra intervjuene i sammenheng med NAV som institusjon. Det er gjort lydopptak av intervjuene, og de er transkribert ordrett. Analysen av dataene har skjedd trinnvis, med utgangspunkt i Giorgis fenomenologiske analysemodell. I analysen har jeg kombinert perspektiver fra fenomenologisk sosiologi og samtaleanalyse, med et sarlig utgangspunkt i sosiolog Alfred Schutz' relevansbegrep. Slik har jeg kunnet handtere kompleksiteten i dataene, slik dataene har gjort seg gjeldende for problemstillingen. De framtredende funnene er disse: Kulturrelaterte utfordringer er ikke satt i system; informantene ser ikke ut til a vare forent i handteringen og forstaelsen av hva et interkulturelt mote innebarer. Informantene er samstemte i forstaelsen omkring spraklige utfordringer – det ser ut til at NAV har satt de spraklige utfordringene i et system som er kjent og velbrukt av de NAVansatte: De spraklige utfordringene er mer eller mindre handterlige. Toleransebegrepet ser ut til a vare en felles verdi, men uten en felles forankring. Forstaelsen av toleransebegrepet ser ikke ut til a forenes med kulturell kompetanse; toleranse som verdi blir av flere informanter sett pa som synonymt med at ulikheter skal ignoreres. Informantene er stort sett samstemte i sine utgreiinger om spraklige utfordringer i interkulturelle moter, og synes at de tilgjengelige ressursene pa dette omradet har lettet arbeidet. De etterspor imidlertid mer interkulturell kompetanse i arbeidet. Nøkkelord: Interkulturell kompetanse, interkulturell kommunikasjon, toleranse, forstaelse, bevissthet, livsverden, NAV, religionsosiologi, fenomenologisk sosiologi, kvalitativt intervju / The focus of this study is the intercultural encounter in the public sector. It is a qualitative study of NAV employees using in-depth interviews. The study is designed with the purpose of extracting the NAV employees' experience and understanding of the intercultural encounter. The aim has been to assess the data as expressions of both the employees' experiences and NAV's institutionalized cultural competence. The interviews are recorded, and transcribed verbatimely. The analysis of the data has been incremental, with a basis in Giorgis model for fenomenological analysis. In the analysis perspectives from fenomenological sociology and conversation analysis are combined, with Alfred Schutz' theories of relevance as the central perspective. This approach has made the complexity of the data manageble. The significant findings of the study are: Culturally related challenges are not dealt with systematically; the informers do not seem to be unified in dealing with and understanding of what the intercultural encounter entails. The informers are unified in their understanding of lingual challenges. It appears that NAV has systematically adressed the lingual challenges, and that the concerned tools and resources are well known and used by the employees; the lingual challenges are more or less manageable. The notion of tolerance seem to be a shared value, yet without a common grounding. The understanding and application of the tolerance value seem difficult to unify with cultural competence; the tolerance value is by several informers viewed as synonymous with ignoring differences. The informers are generally coherent in their statements about lingual challenges in intercultural encounters, and feel that the available resources in this area facilitate their work. They request, however, more intercultural competence in their work. Keywords: Intercultural competence, intercultural commulication, tolerance, awareness, life-world, NAV, sociology of religion, phenomenological sociology, qualitative interview.

Formålet med denne opgave er at undersøge nordmænd og svenskeres perception og forståelse af dansk udtale. Tidligere undersøgelser af nabosprogforståelsen i Skandinavien har nemlig vist at nordmænd præsterer bedre end svenskere når det kommer til at forstå talt dansk. Dette er blandt andet blevet forklaret med at der er større ligheder mellem det norske og det danske ordforråd. Spørgsmålet er om nordmændene også klarer sig bedre end svenskerne hvis de kun testes på ord der er samme på dansk, norsk og svensk. Dette undersøges gennem et eksperiment bestående af en ordforståelsestest hvor 171 norske og 147 svenske gymnasieelever lytter til danske ord som de skal oversætte til sit modersmål. I alt testes 30 ord som indeholder forskellige svækkede konsonanter, eller som af andre anledninger kan forventes at være svære at forstå. Ordene bliver testet isoleret, altså uden kontekst. Konklusionen er at nordmænd også forstår talt dansk bedre end svenskere når leksikale forskelle mellem sprogene er udlignede. Selvom der på overfladen er forskel på de norske og svenske informanters forståelse af talt dansk, kan der også ses en del ligheder i forhold til deres perception og forståelse af de enkelte ord.

As artificial intelligence becomes more widespread, the need forexplanations on how the technology actually works increases.Previous research in the area has mainly focused on studyingexplanations for technologists and domain experts. Moreover, theuser's need for information is rarely accounted for. The purpose ofthis study is to examine which information needs lay users have indealing with the systems that employ artificial intelligence thatsurround them in their daily lives. In order to achieve the purpose ofthe study, as well as building on results from previous research,Netflix was chosen as the object of study. A qualitative study usingsemi-structured interviews was conducted. The research materialwas later analyzed, using thematic analysis. The results show thatthe users’ mental model, and the lack of information from Netflix,affected the users’ information needs. All participants expressedthat the information provided by Netflix was insufficient and thatthey wanted more information. / I takt med at kunstig intelligens blir tatt i bruk av stadig fleresystemer, øker behovet for forklaringer om hvordan teknologienfungerer. Tidligere forskning innen området har hovedsakeligfokusert på å studere forklaringer for teknologer ogdomeneeksperter. Brukernes faktiske informasjonsbehov gjøressjelden rede for. Hensikten med denne studien er å undersøkeinformasjonsbehovet lekbrukere har i møte med de systemer somomgir dem i dagliglivet, som benytter seg av kunstig intelligens. Forå oppnå hensikten med studien, samt å ta hensyn til forslag fratidligere forskning, ble Netflix valgt som studieobjekt. Det blegjennomført en kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer.Materialet som ble samlet inn ble analysert ved hjelp av tematiskanalyse. Resultatet viser at brukerens mentale modell ogmanglende informasjon fra Netflix påvirket deresinformasjonsbehov. Alle deltakerne uttrykte at informasjonen fraNetflix var mangelfull, samt at de ønsket mer informasjon.