I denne oppgaven har målet vært å studere elevers demokratiforståelse og politiske deltakelse, gjennom en empirisk undersøkelse ved en videregående skole i Norge. Ved å samle inn tekstsvar og spørreskjema i tre klasser på studiespesialiserende linje har jeg dannet meg et inntrykk av elevenes forståelse av demokratiet samt deres politiske engasjementnivå. Hovedfokuset har videre vært forskjeller mellom samfunnsfag og realfag da dette er lite studert i Norge. De to gjennomgående problemstillingene har følgelig vært: Hvilken demokratiforståelse utviser elevene, og skiller samfunnsfagelevenes forståelse seg fra de andre elevenes oppfatninger av demokratiet? Er elever som har valgt samfunnsfag på studiespesialiserende linje mer politisk interesserte og deltakende enn andre elever? På forhånd har jeg hatt en antagelse om at elevene som har valgt programområde språk, samfunnsfag og økonomi har en mer omfattende forståelse av demokratiet, og at de utviser et høyere engasjementnivå enn elevene som har valgt programområde realfag. Den første problemstillingen har blitt analysert og drøftet i lys av to demokratimodeller, nemlig beskyttelsesdemokratiet og deltakerdemokratiet. Funnene under det andre spørsmålet ble satt i sammenheng med tidligere ungdomsforskning om politisk deltakelse. Teorien til Norris (2000) om at informasjon fører til politisk engasjement har vært gjennomgående i oppgaven. Resultatene fra studien viser at elevene har god kjennskap til styreformen, og oppfatningene er preget av begge demokratimodellene selv om beskyttelsesdemokratitradisjonen dominerer. Det fremkom videre at det er en forskjell mellom fagfordypningene, og flesteparten av samfunnsfagelevene utviser en deltakerdemokratisk forståelse. Dette er i tråd med forventningene jeg hadde på forhånd. I forhold til elevenes politiske engasjement ga funnene varierende resultater. Hovedfunnet er at samfunnsfagelevene var mer politisk interesserte enn de andre elevene. Likevel diskuterte de ikke politikk oftere, og de deltok like lite i politiske påvirkningskanaler som realfagselevene. Elevene med samfunnsfaglig fordypning viste imidlertid en tendens til å delta litt mer i aksjonsorienterte former, men realfagselevene utviste høyere politisk engasjement enn først antatt. Således fant jeg støtte for noen av mine antagelser, mens andre forventninger ble motbevist.

I denne studien har jeg sett på samhandling i lek mellom barn med funksjonsnedsettelse uten verbalt talespråk og funksjonsfriske barn i barnehagen. Fokuset har vært på barns forhandling om deltakelse i leken, lekens organisering ved posisjonering og barns bruk av artefakter. I arbeidet med å studere barns lek har jeg brukt samtaleanalysen som verktøy for å forstå språklig interaksjon og studert samspillet fra et deltakerperspektiv Alle analytiske funn er basert på analyser av kroppsspråk og verbal tale. Hvordan barna lyktes i samhandlingen viste seg å være avhengig av posisjonering og hvordan de forsto handlingen de skulle være en del av. Videre var det avgjørende hvordan de mestret å samordne sine handlinger med andre, og hvordan de forsto og mestret bruken av artefaktene som ressurs. Fokusbarnas mulighet til selv å bestemme hva de vil leke, hvilke leker de velger og hvem de vil leke sammen med, viser seg å avhenge av hvordan omgivelsene forholder seg til og definerer deres deltakelse. Om de skal lykkes og bli både aktive og ratifiserte deltakere, viste analysene at de er helt avhengige av at både barn og voksne viser dem hvordan de skal handle i leken, og hvordan artefaktene skal fungere innenfor aktivitetsrammen de er en del av.

Bakgrunn og hensikt: Astma er den hyppigste kroniske sykdommen i barnealderen, den påfører barn og familierpersonlige og sosiale påkjenninger samtutgjør et betydelig folkehelseproblem. For å handtere hverdagen trenger barna og foreldrene kunnskap. Det overgripende målet med avhandlingen er å utvikle læringstilbud til barn og foreldre der den pedagogiske tilnærmingen tar utgangspunkt i barns, foreldres og helsepersonells vurderinger om hva som er viktig å lære. Metode: Avhandlingen inkluderer 5 studier (I–V) ut fra 2 prosjekter som forgikk på en barneavdeling i Norge, i 1995–1998 og 2004–2007. I studie I og IIble hermeneutisk fenomenologi brukt der 9 foreldre deltok i dypintervju. I studie IIIble innholdsanalyse brukt i et aksjonsforsknings prosjekt, handlings-orientert forskningssamarbeid, der 90 personer deltok. I studie IV ble hermeneutisk fenomenologi brukt der 15 barn i alderen 7–10 år tegnet og deltok i dypintervju. I studie V ble innholdsanalyse brukt der samhandlingen mellom 3 barn og 2 helsepersonellble observerti et læringstilbud. Resultateneviser at både barn med astma og foreldrene erfarte engstelse og redsel i hverdagen (I,IV). Foreldrene uttrykte følelser av usikkerhet,hjelpeløshet og skyld (I). Barna var redde for forverrelser av astmaenog hvordan sykdommenpåvirket kroppen. De brukte mange forskjellige ord når de beskrev astma.De kjente astma i hele kroppenogsituasjonenkunne endre seg raskt fra vanliglek til at all energi var borte. Barna var redde for å bli utestengt fra lek og aktivitet, og opplevde det som et dilemma om de skulle fortelle om astmaen til andre eller holde det hemmelig(V). Både barn og foreldre erfarte det å dele erfaringer i gruppe som betydningsfullt (II, V). Barnas perspektiv og deltakelse ble ivaretatt gjennom intervensjonsfasen, mens barneperspektivet ble ivaretatt av voksne gjennom hele prosjekt 2 (III). I læringstilbudet kjente barna seg trygge, var aktive, lærte av hverandre og satte ord på egne følelser(IV). Fortellinger og bilder fungerte godt i pedagogisk tilnærming til barn. Barnas egne tegninger var et godt redskap for å kommunisere med barn og for å få tilgang til deres livsverden(V). Konklusjon: Denne avhandlingen viser at for å støtte barn og foreldre til å handtere astma i hverdagen, er det viktig at helsepersonell legger tilrette for læring ved å utforme læringstilbud som tar utgangspunkt i deres perspektiver. Det at barna selv er aktive, at deres egne erfaringer brukes og verdsettes i dialogen, viser et nedenfraperspektiv som er en god kilde til empowerment-prosesser. Slike prosesser styrker barna i troen på egne krefter og gir dem handlekompetanse. Læringsprosessene som er beskrevet i meningsfull læringvil styrke barnas begripelighet, handterbarhet og meningsfullhet og derved styrke barnas Sense of Coherence (SOC). Ved styrket SOC vil barna i større grad mestre utfordringer i livet og derved oppnå bedre helse og livskvalitet / Background and aim: Asthma is the most common chronic childhood disease,many children and families are personally and socially affected which makes asthma a public health problem. The overall aim of this thesis was to develop an asthma education programme for children with asthma and their parents, where the pedagogic approach takeschildren’s, parents’and health care personnel’s experiences and views as a starting point. Methods: This thesis includes 5 studies (I–V) from 2 projects performed in a paediatric ward in Norway in 1995–1998 and 2004–2007. In studies I and IIa hermeneutic phenomenological approach was used, in which 9 parents participated in qualitative research interviews. In study III, 90 persons participated in a co-operative inquiry. Data were analysed by content analysis. Study IV used a hermeneutic phenomenological approach: 15 children (7–10 years of age) participated in qualitative research interviews. In study V, 3 children and 2 health care personnel participated in an observational study. Content analysis was used in the analysis. The results showed that both the children and the parents experienced fear in their experiences of asthma in everyday life (I, IV). The parents expressed feelings of uncertainty, helplessness and guilt (I). The children experienced fear of exacerbations and how the asthma affected their bodies. They used many different words when they described how asthma affected them. They felt asthma in their whole body,and the condition could change quickly. The fear of being ostracised concerned all aspects of the children’s livesand they related a dilemma of keeping the asthma secret or being open about it (V). Sharing experiences in group settings was experienced as meaningful to both children and parents (II, V). The adult’s child perspectives were taken into account throughout the project, while the children’sown perspectives were taken into account during the period of intervention (III). During the asthma education programmethe children actively participated and learned from each other. As the pictures and stories were related to their experiences made it easier for them to express their own feelings. Drawings were a good way toinitiate a dialogue with the children and to get access to their lifeworld (V). Conclusion: This thesis shows that in order to support children and parents to cope with asthma, it is crucial to build on their perspectives in learning processes. Active involvement of the children shows a bottom-up perspective that can lead to confidence in their own strength and empowerment. Overall, this approach corresponds to an educational approach and learning theory that takes meaningful learning into account. Meaningful learning strengthens children’s comprehensibility, manageability and meaningfulness and their Sense of Coherence (SOC). A strong SOC leads to better health and a better quality of life