<p>Rammen rundt denne boka er virksomheten ved Norsk Koksverk i Mo i Rana, men dens tema er mannlighet i mer allmenn forstand. Mannligheten er ikke statisk og enhetlig, tvert om er forståelsen av og forventningene til det å være mann historisk betinget. Mannligheten på en norsk industriarbeidsplass i etterkrigstida ble formet blant annet gjennom forventninger om ansvarlighet, tilstedeværelse og maskulin likeverdighet. Ansvarligheten hadde flere dimensjoner. Politisk handlet det om å forholde seg til etablerte lover, regler og sedvaner innen arbeiderbevegelsen. Men ansvarlighet handlet også om menn som familieforsørgere, i forhold til kvinner og barn. Fast arbeid, fast lønn og fast arbeidstid ble viktige uttrykk for dette. Samtidig ble ansvarligheten gjerne ulikt forstått av menn i ulike aldersgrupper og generasjoner. Normene for maskulinitet ble utformet og problematisert på flere mater fra midten av 1970-tallet, blant annet ved økt kvinnelig yrkesaktivitet og ved radikalisert politisk opposisjon. Avhandlingen gir ny kunnskap om det å være mann i arbeiderklassen i den perioden som er blitt stående som hovdepunktet i det industrialiserte Norge. Gjennom dette gir den også et teoretisk og empirisk bidrag til å utvikle så vel arbeiderhistorien som kjønnsforskningen videre.</p>

Rammen rundt denne boka er virksomheten ved Norsk Koksverk i Mo i Rana, men dens tema er mannlighet i mer allmenn forstand. Mannligheten er ikke statisk og enhetlig, tvert om er forståelsen av og forventningene til det å være mann historisk betinget. Mannligheten på en norsk industriarbeidsplass i etterkrigstida ble formet blant annet gjennom forventninger om ansvarlighet, tilstedeværelse og maskulin likeverdighet. Ansvarligheten hadde flere dimensjoner. Politisk handlet det om å forholde seg til etablerte lover, regler og sedvaner innen arbeiderbevegelsen. Men ansvarlighet handlet også om menn som familieforsørgere, i forhold til kvinner og barn. Fast arbeid, fast lønn og fast arbeidstid ble viktige uttrykk for dette. Samtidig ble ansvarligheten gjerne ulikt forstått av menn i ulike aldersgrupper og generasjoner. Normene for maskulinitet ble utformet og problematisert på flere mater fra midten av 1970-tallet, blant annet ved økt kvinnelig yrkesaktivitet og ved radikalisert politisk opposisjon. Avhandlingen gir ny kunnskap om det å være mann i arbeiderklassen i den perioden som er blitt stående som hovdepunktet i det industrialiserte Norge. Gjennom dette gir den også et teoretisk og empirisk bidrag til å utvikle så vel arbeiderhistorien som kjønnsforskningen videre.

Målet med studien er å få en bredere kunnskap om hvordan industrikulturen har påvirket forekomsten av rusmisbruk i industristedet Odda i et historisk perspektiv. Vi ønsker også å se på hvordan rusmiddelavhengige har det i Odda i dag, og hvordan de opplever tjenestene som blir gitt. Datainnsamlingen ble gjort gjennom intervjuer med akan kontakt/ tillitsvalgt ved bedriftene, samt en brukerundersøkelse i form av spørreskjema blant brukerne av tjenestetilbudet. I intervjusituasjonen hadde vi fokus på drikkekulturen i industribedriftene i et historisk perspektiv. Spørreundersøkelsen blant brukergruppen hadde fokus på barndom og oppvekst, samt hvilke tjenester de benytter i dag og hvordan de opplever disse. Hovedfunnet i studien er at industrisamfunnet Odda har hatt en svært liberal holdning til alkoholbruk, og at skiftarbeid har vært med på å skape en kultur som gjør at det i større grad er akseptabelt å nytte alkohol enten det var tradisjonell hverdag eller helg. Når det gjelder tjenestetilbudet i dag ser vi at brukerne i stor grad er fornøyd med tjenestetilbudet, men savner flere arbeidsaktivitetstilbud.