Background and aim: As an experienced paediatric nurse I have recognised that adolescents with persistent chronic childhood diseases fall between two chairs. International studies support this recognition. Norwegian adolescents with juvenile idiopathic arthritis are no exception. Chronic arthritis from childhood might have far-reaching consequences for the growth and development of the child, and for the family and community. The fact that a considerable proportion of children with JIA continue to have active disease and disease residua through adolescence into adulthood underlines the importance of illuminating the situation in a public-health perspective. Through this study I aim at exploring physical and psychosocial health among young adults with JIA in a life-span perspective from childhood and adolescence into adult life. Methods: The thesis has a qualitative and a quantitative approach. Study I had an abductive explorative design. The experiences and perceptions of health-care transition were explored by focus-group interviews with young people with JIA and related health professionals respectively. Qualitative content analysis was utilised. Study II had an abductive explorative design with qualitative interviews to explore young adults’ experiences of living with JIA in a life-span perspective. Qualitative content analysis was utilised. Study III had a longitudinal deductive design. The standardised questionnaires of Health Assessment Questionnaire, General Health Questionnaire version 30, and Visual Analogue Scales of pain, fatigue, and illness were utilised to explore physical ability, psychosocial health, pain, fatigue, and illness in a cohort of patients with JIA 18.3 years after symptom-onset. Comparisons with baseline and first follow-up were performed. Data were analysed by descriptive statistics and non parametric tests. Study IV had a cross-sectional deductive design. In addition to the questionnaires utilised in study III, the questionnaire of SF-36 Health Survey and data on education, employment, need of assistive equipment at work, and use of health services the previous year were employed. Comparisons with Norwegian population- based data were performed. Data were analysed by descriptive statistics, and parametric and non parametric tests. Findings: In study I, ability to live a meaningful and responsible adult life seemed to be a common goal. Obstacles for the young people were the nature of the disease, a lack of focus on transition processes, and overprotective parents and health professionals. Obstacles for the health professionals were lack of inter-professional and inter-institutional formal co-operation and agreed practice, and lack of competence on adolescent development and health. Study II demonstrates that living with JIA implies a constant oscillation between struggle and adjustment to an insecure everyday life and an unpredictable life course. This was expressed as bodily experiences of limitation and freedom, interpersonal experiences of being included or set on the sidelines, and intrapersonal perceptions of insecurity and confidence. Of the 55 young adults with JIA in study III, 21 reported physical disability, and 12 reported psychiatric distress within the clinical range. Furthermore, 26 patients reported illness, 27 pain, and 33 fatigue above 10 on the VAS scale (0-100). Significant correlations were found between physical disability, pain, illness and fatigue, and between psychiatric distress, pain, and fatigue. Comparisons from first to second follow-up of the cohort showed no significant changes in physical or psychosocial functioning, pain, or fatigue. In study IV, physical ability and pain were significant predictors of the average variation of physical health while psychiatric distress and female gender were significant predictors of the average variation of mental health. Impaired physical health was associated with low rates of psychiatric distress. As compared to the general Norwegian population, impaired HRQL in the physical domain was found, but not in the mental domain, and a higher level of education, but similar employment rate. Conclusion: The four studies demonstrate complementary findings. Discrepancies between interviews and inquiries indicate that the interviews illuminate a depth and breadth of life with JIA in a life-span perspective that not is possible to unveil solely by standardised inquiries. Although persistent favourable outcomes are found physically and psychosocially from first to second follow-up, young adults with JIA reveal that life with JIA encompasses struggle and adjustment to an insecure life situation physically, psychologically, and socially. / Bakgrunn og mål: Mange års erfaring som pediatrisk sykepleier har vist meg at unge mennesker med kroniske barnesykdommer faller mellom to stoler i overgangen til voksent liv. Internasjonale studier støtter denne erfaringen, og norske ungdommer med juvenil idiopatisk artritt er ikke noe unntak. Kronisk barneleddgikt kan ha vidtrekkende konsekvenser for barnets vekst og utvikling, for familien og samfunnet for øvrig. Det faktum at mange barn fortsetter å ha aktiv sykdom og senvirkninger av sykdommen gjennom ungdomsårene og inn i voksent liv, understreker betydningen av å belyse de unges helse og livssituasjon i et folkehelseperspektiv. Gjennom denne avhandlingen ønsker jeg å undersøke fysisk, psykisk og sosial helse blant unge voksne med barneleddgikt i et livsløpsperspektiv. Metode: Avhandlingen har en kvantitativ og en kvalitativ tilnærming. Studie I hadde en abduktiv eksplorerende design. Gjennom fokusgruppeintervjuer med respektivt unge mennesker med barneleddgikt og helsepersonell innen revmatologi ble opplevelser og erfaringer med overgangen til voksenhelsetjenesten undersøkt. Kvalitativ innholdsanalyse ble benyttet. Studie II hadde også en abduktiv eksplorerende design med kvalitative intervjuer for å utforske livet med barneleddgikt blant unge voksne i et livsløpsperspektiv. Kvalitativ innholdsanalyse ble benyttet også her. Studie III hadde en longitudinell deduktiv design. Standardiserte spørreskjemaer om fysisk funksjon (Health Assessment Questionnaire), psykososial helse (General Health Questionnaire versjon 30), og sykdomsfølelse, smerte og trøtthet (Visual Analogue Scales) ble anvendt for å undersøke selvvurdert helse blant kohorten 18.3 år etter symptomdebut. Sammenligning med baselinestudien og første oppfølging ble gjort. Deskriptiv statistikk og non parametriske tester ble benyttet i dataanalysen. Studie IV var en deduktiv tverrsnittsstudie. I tillegg til spørreskjemaene som ble benyttet i studie III, ble spørreskjemaet SF-36 Health Survey benyttet for å undersøke selvvurdert helserelatert livskvalitet. Data fra telefonintervjuet om utdanning, yrkesaktivitet, behov for hjelpemidler på jobb, og behov for helsetjenester siste året ble inkludert. Sammenligninger ble gjort med norske normdata. Deskriptiv statistikk, parametriske og non parametriske tester ble benyttet i dataanalysen. Funn: Studie I viste at det å være i stand til å leve et meningsfylt og ansvarsbevisst voksenliv var et felles mål. Hindringer for de unge viste seg å være sykdommens natur, manglende fokus på overgangsprosessen, og overbeskyttende foreldre og helsepersonell. Hindringer blant helsepersonell var mangel på formelt samarbeid og omforent praksis på tvers av profesjoner og institusjoner, og mangel på kompetanse om ungdoms helse og utvikling. Studie II viste at livet med barneleddgikt innebærer en konstant veksling mellom kamp og tilpasning til et usikkert dagligliv og et uforutsigbart livsløp. Dette kom til uttrykk i erfaringer om kroppslige begrensninger eller frihet, interpersonlige opplevelser av å bli inkludert eller satt til side, og intrapersonlige opplevelser av usikkerhet eller trygghet. Blant de 55 unge voksne med barneleddgikt i studie III rapporterte 21 fysiske funksjonshemninger og 12 psykiatrisk distress. Videre rapporterte 26 pasienter sykdomsfølelse, 27 smerter, og 33 trøtthet med en skåring på 10 eller mer på VAS-skalaene (0-100). Signifikante korrelasjoner ble funnet mellom fysisk funksjonshemning, smerter, sykdomsfølelse og trøtthet, og mellom psykiatrisk distress, smerter og trøtthet. Sammenligninger fra første til andre oppfølging av kohorten viste ingen signifikante endringer i fysisk eller psykisk funksjonsevne, smerter eller trøtthet. Studie IV viste at fysisk funksjons-hemning og smerter var signifikante prediktorer for den gjennomsnittlige variasjonen i fysisk helse, mens psykiatrisk distress og kvinnelig kjønn var signifikante prediktorer for den gjennomsnittlige variasjonen i mental helse. Sviktende fysisk helse var ikke assosiert med psykiatrisk distress. Sammenlignet med norske normdata fant vi sviktende helserelatert livskvalitet i det fysiske domene, men ikke i det mentale domene, og høyere utdanningsnivå, men ingen forskjell i yrkesaktivitet. Konklusjon: Funnene fra de fire delstudiene kompletterer hverandre. Diskrepansen mellom funnene fra intervjuene og spørreskjemaene belyser en bredde og dybde i opplevelsene avlivet med barneleddgikt som det ikke er mulig å avdekke bare gjennom bruk av standardiserte spørreskjemaer. Selv om funnene viser vedvarende positive utfall av sykdommen både fysisk og psykososialt fra første til andre oppfølging, viser unge mennesker med barneleddgikt at livet innebærer kamp og tilpasning til en usikker livssituasjon fysisk, psykisk og sosialt.

Internasjonal forskning har gjennom flere studier koblet menns helse til mannsrollen, mens det finnes få norske studier innen dette feltet. Hensikten med foreliggende studie er å få økt kunnskap om hvordan menn opplever helse, aktiviteter og sosialt nettverk når yrkesrelatert aktivitet ikke lenger er hovedinnholdet i hverdagen. Studien er gjennomført blant faste deltagere i et uformelt sosialt nettverk, etablert for og av menn bosatt i en middels stor norsk by. Mennenes møteplass var en hytte i skogen omkring 15 minutters gange fra nærmeste bilvei og parkeringsplass. Nettverket besto av ca 25 ikke-yrkesaktive menn i aldersgruppen fra rett over 60 til godt over 80 år som møttes nesten hver dag året rundt i forbindelse med turaktivitet på dagtid. Data ble samlet gjennom 10 gruppeintervjuer samt deltagende og ikke-deltagende observasjon i miljøet. Komparativ analyse inspirert av metoden “grounded theory” ble gjennomført for å komme frem til mest mulig dekkende kategorier av innholdet i intervjudataene. Resultatene viser at nettverket og hytten med omgivelsene blir mennenes ”eget rom” med et kameratslig felleskap som de daglig oppsøker i en bevisst og aktiv ivaretakelse av egen helse og mestring. Deltagelse i et miljø hvor den enkelte mann kan fremtre slik han vil og klarer til en hver tid, skaper trivsel og opplevelse av sammenheng og mening som gir egenopplevd god helse. Undersøkelsen viser hvordan sammenhenger mellom helse, aktivitet og nettverk kan være mulig å forklare ved at enkeltindividet internaliserer nettverkets verdier og omdanner dem til positiv helseeffekt gjennom en følelse av velvære og fellesskap. / Internationally several studies have focused on men’s health connected to masculinity ideology. In Norway there is a lack of knowledge about men’s health related to gender. This study aimed at exploring retired men’s experiences of health, activities and social network. Data were collected by 10 group interviews with participants in an informal social network, established for and by men inhabiting a medium-sized Norwegian town. The men gathered at a cabin in the town woods about 15 minutes walking distance from the nearest road and parking lot. This social network consisted of 25 retired males, aged from 60 to well past 80 years. This group of men was meeting on a regular basis nearly every day all year connected to daytime hiking activities. Comparative analysis inspired by Grounded Theory was conducted to extract relevant categories from the interview data. The results showed that the social network and the cabin in the woods had become the men’s ‘own room’ combining friendship with conscious and active caring for ones own health and coping. Participation in an accepting environment allowed every man to appear as he wanted. The companionship at the cabin in beautiful surroundings created a feeling of wellbeing and a sense of coherence supporting the men’s experiences of having good health in spite of their relative high age and, for some, severe medical diagnosis. The study showed how connections between health, activity and social network in terms of individuals internalizing the values of the network can be transformed into personal health and feeling of wellbeing.

This Master ́s thesis focused on the oral health of people who lived in Old Lödöse, Sweden during the Middle Ages. Old Lödöse is approximately 4 miles northeast of Gothenburg. The town existed between 1100 and 1646, and within it you can find St. Peder ́s church, St. Olov ́s church and a monastery. The analyzed material was from these three places and consisted of 58 individuals affected by various oral pathology. From St. Peder ́s church there were 33 individuals, from St. Olov ́s there were 4 individuals and from the monastery there were 19 individuals. They were mostly young adults (20 – 35 year) and middle age adults (35 – 50 year), and there were more men (22) than women (14) in the material. Even though there were more individuals at St. Peder ́s church, the monastery’s individuals were more severely affected by various oral pathologies, furthermore the men were more severely affected with oral pathology than the women. In addition, there were two interesting discoveries. Seven individuals, three of them women, had black discoloring on their teeth, and there were six individuals, four of them men, that had special dental wear that may reflect “teeth as tools”, some in the form of grooves. Summarized, the oral health at Old Lödöse was poor.

Aim: The overall aim of this thesis was to illuminate experiences of relatives of persons with severe mental illness, and their need for support from formal care. Furthermore, to illuminate nursing support of relatives of persons with severe mental illness. Methods: A mixed methods design was used. In study I, data was collected with a questionnaire responded by 226 relatives and analysed with statistics. In study II, data was gathered with interviews with a strategic sample of 18 relatives, analysed with phenomenography. Study III gathered data from 216 relatives using open-ended questions in the questionnaire (I), analysed with qualitative content analysis. In study IV, data was collected by means of focus-group interviews with 4 groups of nurses, working in mental healthcare and analysed with phenomenography. Main findings: The relatives experienced that their lives were intertwined with the life of their severely mentally ill next of kin. The relatives experienced burden and a poor health, and there were associations between burden and health (I). The relatives had to balance between multiple concerns and make choices on behalf of others and themselves, constantly struggling between opposing feelings and between reflections (II). Relatives’ encounters with mental health personnel were mainly negative, although some had positive experiences. They strived for involvement in mental healthcare for the sake of their severely mentally ill next of kin, and wanted inclusion and support for their own sake, but mostly felt left alone with straining but inescapable responsibilities (III). The nurses conceived that their responsibility was first and foremost the patient and to develop an alliance with him or her. The nurses often felt they had to exclude relatives, but were sometimes able to support them (IV). Conclusions: Relatives’ lives are intertwined with the life of their severely mentally ill next of kin. Relatives’ overall demanding life situation means that the mental health services must involve relatives for the sake of the severely mentally ill person but also include them for their own sake. They need practical and emotional support. Guidelines must be designed to address relatives’ needs, and support must be adapted to the individual relative. / Hensikt: Avhandlingens overordnete hensikt var å belyse erfaringer med å være pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse, og deres behov for støtte fra helsevesenet. Videre å belyse støtte fra sykepleiere til pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse. Metode: Mixed methods design ble benyttet. I studie I ble data samlet med spørreskjema besvart av 226 pårørende, og analysert med statistikk. I studie II ble data samlet ved hjelp av intervju med et strategisk utvalg av 18 pårørende, analysert med fenomenografi. I studie III ble data samlet gjennom åpne spørsmål i et spørreskjema (I), besvart av 216 pårørende og analysert med kvalitativ innholdsanalyse. I studie IV ble data samlet ved hjelp av fokusgruppeintervju med 4 grupper sykepleiere fra psykisk helsevern, analysert med fenomenografi. Hovedfunn: Pårørende opplevde at deres liv var sammenvevd med livet til den som hadde en alvorlig psykisk lidelse. De pårørende opplevde byrde og dårlig helse, og det var sammenheng mellom byrde og helse (I). De pårørende måtte balansere en rekke hensyn, gjøre valg på vegne av andre og seg selv, og samtidig kjempe med motstridende følelser og motstridende tanker (II). Pårørendes erfaringer med møter med helsepersonell i psykisk helsevern var hovedsakelig negative, men noen hadde positive opplevelser. De strevde for å bli involvert i behandlingen for familiemedlemmet med den alvorlige psykiske lidelsen sin del, de ønsket å bli inkludert og motta støtte for egen del, men følte seg overlatt med strevsomt ansvar som de ikke kunne unnslippe (III). Sykepleierne anså at deres ansvar først og fremst var overfor pasienten, og å skape en allianse med vedkommende. Sykepleierne opplevde ofte at de måtte ekskludere pårørende, men var noen ganger i stand til å støtte dem (IV). Konklusjoner: Pårørendes liv er sammenvevd med livet til den som har en alvorlig psykisk lidelse. Pårørendes krevende livssituasjon innebærer at psykisk helsevern må involvere dem for den som har den alvorlige psykiske lidelsen, samt inkludere pårørende for deres egen del. De har behov for praktisk og emosjonell støtte. Retningslinjer må på plass for å ivareta pårørendes behov, og støtten må tilpasses den enkelte pårørende

Substance abuse and suicidal behaviour are major challenges to public health. These phenomena are mainly studied by quantitative designs. This qualitative thesis aims at gaining a deeper understanding of substance abuse and suicidal behaviour, as experienced by young men in different types of treatment. By describing, exploring and interpreting lived experiences, in this thesis I try to give a more nuanced language of both substance abuse and suicidal behaviour, also in young migrating men. I also focus on the system of services related to the prevention and follow-up of life-threatening overdoses by describing and exploring how this phenomenon is experienced by individuals and professionals in Oslo. By researching the lived experiences of substance abuse and suicidal behaviour, combined with researching the phenomenon of life-threatening overdoses, a deeper insight is gained and this can be an important source to both prevention and health promotion for the group in question. The first three papers are based on descriptive, explorative and interpretative studies. How meaning is constructed is the core research question. In the fourth study I describe and explore life-threatening overdoses as a contemporary phenomenon in its context. The research questions are on a descriptive level. In the first three papers, the research object is the personal narratives from in-depth interviews, which are analysed using a phenomenological hermeneutic method. The case study is composed of data collected from different sources, and analysed by triangulation. The main finding in the first paper is that substance abuse and suicidal behaviour can be understood as goal-oriented, communicative and meaning-making activities about the individuals’ balance between death as an escape from pain and the hope of a life. In the second study, metaphorical expressions about a shifting sense of self is understood as balancing being an agent or a victim. In migrating young men these phenomena are interpreted as goal-oriented, communicative and meanig-making activities about existing in a maze that is perceived as closed. The findings of the case study show that different forms of life-threatening overdoses in Oslo are experienced in a state of existential and material stress. A wish of follow-up might not be expressed by the individual. Due to structural problems, such as lack of goals, professionals do not prevent such events in a planned way, nor do they cooperate between different levels. Professionals decide what is good quality in prevention and follow-up of life-threatening overdoses / Rusavhengighet og selvmordsadferd representerer store folkehelseproblemer. Disse fenomenene er hovedsakelig studert med kvantitative design. Målet med denne kvalitative avhandlingen er å få dypere kunnskap om rusavhengighet og selvmordsadferd slik fenomenene er opplevd av yngre menn i ulike typer behandling. Gjennom å beskrive, undersøke og tolke levde opplevelser forsøker avhandlingen å få fram en mer nyansert forståelse av, og språk om, både rusavhengighet og selvmordsadferd, også hos yngre menn med migrasjonserfaring. Avhandlingen fokuserer systemnivået gjennom å beskrive og undersøke hvordan livstruende overdoser oppleves og erfares som levde erfaringer og som yrkesutfordring i Oslo. Et omverdensperspektiv, kombinert med en dypere forståelse og et rikere språk kan være viktige bidrag til forebyggende og helsefremmende tiltak. Det første, andre og tredje arbeidet i avhandlingen er beskrivende, undersøkende og tolkende studier som fokuser yngre menns levde erfaringer med rusavhengighet og selvmordsadferd. Hvordan mening konstrueres er det sentrale forskningsspørsmålet. Det fjerde arbeidet, case studien, undersøker livstruende overdoser i en nå-tidig kontekst, og forskningsspørsmålene er beskrivende. I de første tre arbeidene er forskningsobjektet personlige narrativer samlet gjennom åpne dybdeintervjuer, og som er tolket ved bruk av en fenomenologisk hermeneutisk analyse. I case studien er data fra ulike kilder analysert ved hjelp av triangulering. Hovedfunnet i den første studien er at rusavhengighet og selvmordsadferd kan forstås som måltettede, kommunikative og meningsfulle handlinger om personens balanse mellom døden som befrielse fra smerte og håpet om et bedre liv. I den andre studien kommer metaforiske beskrivelser av en skiftende opplevelse av seg selv i prosessene knyttet til både rusavhengighet og selvmordsadferd tydelig fram. Dette kan forstås som å balansere en selvopplevelse mellom aktør og offer. I den tredje studien kan rusavhengighet og selvmordsadferd hos migrerte menn forstås som målrettede, kommunikative og meningsfulle handlinger om personens opplevelse av å eksistere i en stengt labyrint. Funnene i case studien tyder på at livstruende overdoser i Oslo erfares i eksistensielt stressfulle omstendigheter. Et personlig ønske om oppfølging gis ikke alltid eksplisitt. Strukturelle problemer medfører at profesjonelle arbeider med livstruende overdoser uten overordnete mål og uten samordnet planlegging. Profesjonelle bestemmer derfor selv hva som er god kvalitet når det gjelder forebygging og oppfølging av livstruende overdoser

Over the last decades the weight has increased in the Norwegian population. Report no 16 to the Storting, “Prescription for a healthier Norway”, expresses concern for this development and defines important areas of commitment to prevent a further increase in health problems like diabetes 2 and other lifestyle related diseases. The foci described above are all justified by figures and statistical surveys. The dominant approach towards lifestyle related diseases is closely connected with Western medicine. The main tendency in the recommendations is primarily presenting overweight and obesity as something negative and problematic.  This study focuses on self-assessment and self-perception of people that are overweight as well as those of normal weight. The aim is to reveal the collective understanding in a local community that struggles to avoid a further weight-gain in its population. This thesis seeks to, shed light on how the weight- evolvement in the Norwegian society influence peoples individual self-image and body perception. A local community in Norway (“Libygda”) defined by media, some years ago, as the most overweight local community in the country, constitutes the basis for this thesis. Methods like fieldwork, multistage focus group interviews and individual interviews (all carried out in “Libygda”) were used. The main focus in all the approaches is the bottom up strategy gained through the research approach Co-operative Inquiry which implies that both researcher and participants together search to gain insight and new experiential knowledge. In this case about individual health perception, body and identity. The data material is analyzed mainly through Life Mode-Theory, and theories of social capital (and other theories from the Social Science field). Methodological and theoretical approaches within Public Health Work are mainly based in Health Science, whereas this thesis has Social Science (Sociology and Social Anthropology) as its point of departure. The thesis will by its perspective aim to complement the traditional Health Science and offer a supplemental approach to the Science of Public Health. This thesis describes how experience-based perspectives on health and body exist side by side with the medical and Public Health Science perspective. This implies that there exists a parallel understanding of reality, which is rarely focused on by health professionals. If Public Health Work should gain a greater impact on peoples’ everyday life, these experience based and folk perspectives must be taken into consideration and accepted by professionals as relevant. / De siste tiårene har vekten økt i den norske befolkningen. Stortingsmelding nr 16 ”Resept for et sunnere Norge” uttrykker uro for denne utviklingen og definerer viktige satsningsområder for å hindre en økning i antallet diabetes 2 og andre livsstilsrelaterte sykdommer. Satsningsområdene beskrevet over er alle basert på og dokumentert ved statistiske undersøkelser. Hovedtendensen i anbefalingene har som utgangspunkt at overvekt og fedme er assosiert med noe negativt og problematisk. Denne avhandlingens fokus er den subjektive selvoppfatningen til både normalvektige og overvektige. Hensikten er å avdekke den kollektive forståelsen av helse og et godt liv i et lokalsamfunn med overvektsutfordringer i befolkningen. Avhandlingen søker å belyse hvordan vektøkning i det norske samfunnet påvirker individers selvbilde og kroppsforståelse, og hvordan dette speiles på lokalsamfunnsnivå. Et lokalsamfunn i Sør-Norge (”Libygda”), definert av media rundt tusenårsskiftet som den mest overvektige kommunen i Norge, danner utgangspunktet for denne studien. Metoder som feltarbeid, deltagende observasjon, flerstegs fokusgruppeintervju, individuelle intervjuer (alt uført i ”Libygda”) blir benyttet. Hovedfokuset i de metodiske tilnærmingene er en nedenfra-og-opp inngang inspirert av handlingsorientert forskningssamarbeid, hvor både forsker og deltakere sammen søker ny innsikt og erfaringskunnskap om individuell og kollektiv helseoppfatning, kroppsforståelse og identitet. Datamaterialet blir analysert i lys av livsformteori, sosial kapital og andre relevante samfunnsvitenskapelige teorier. Metodiske og teoretiske tilnærminger innen folkehelsearbeidet er ofte knyttet til helseforskningen, mens denne avhandlingen har et samfunnsvitenskapelig (sosiologi og sosialantropologi) utgangspunkt. Avhandlingens perspektiv søker å komplementere tradisjonell helseforskning med en erfaringsbasert tilnærming til folkehelsevitenskapen. Avhandlingen beskriver hvordan erfaringsbaserte og folkelige perspektiver på helse og kropp lever side om side med den medisinske og folkehelsevitenskaplige. Dette innebærer at det eksisterer en parallell forståelse av virkeligheten, som sjelden blir tillagt vekt eller fokusert av helsepersonell eller akademia. Hvis folkehelsearbeid skal få større innflytelse og gjennomslagskraft i menneskers hverdagsliv, må disse erfaringsbaserte og folkelige perspektivene inkluderes av fagfolk.