Bakgrunn: Det er avdekket at pasienter med komplekse behov og kroniske lidelser har behov for mer integrerte helsetjenester en de har fått. Samhandlingsreformen fremmer at dagens helsevesen må desentraliseres for å gi integrerte tjenester til denne pasientgruppen. Hensikt: Formålet med denne studien var å avdekke hva som er avgjørende for en bærekraftigbehandlingskjede til personer med komplekse og langvarige lidelser. Metode: Forskningen er et multiple case study med to case; diagnosegruppene Schizofreni ogKOLS. Undersøkelsen ble gjennomført i to middels store norske kommuner og deres respektive regionale sykehus. Det ble gjenomført 10 semi-strukturerte intervju med påfølgende innholdsanalyse. Funn fra intervjuene og dokumentanalysen ble triangulert. Resultat: Avgjørende for bærekraftige behandlingskjeder er: Organisasjonsstruktur: Interorganisatorisk behandlingskjede, med minimum nivå av lenket interaksjon, fundamentert på samarbeidsavtale. Interaksjonsnivået og bruk av IP var høyest innen for psykisk helse sektoren. Ingen av behandlingskjedene har multidisiplinære team som har myndighet til situasjonstilpasning avtjenestene; Organisasjonskultur: Det var ett multidisiplinært grenseoverskridende team, som var utenlederstøtte relatert til felles målsetninger og felles styrende idéer og løsning på samhandlingsutfordringer eller fokus på utvikling av helhetlige behandlingskjeder, spesielt fellesoppgavene; Utviklingsmulighet gjennom støttende nasjonal policy og statlige virkemidler; og Utviklingsfokus Det manglet avklaring på lederansvar for utvikling av behandlingskjeder og prioritering av ressurser til utvikling i form av personell, økonomi og tid. Konklusjon: Studien viser at det er avgjørende med adekvat organisasjonsstruktur med samhandlingssoner for både multidisiplinære grenseoverskridende team med tilstrekkelig interaksjonog myndighet til å gi situasjonstilpassede tjenester, og et ledernivå med fokus på lederstøtte for de multidisiplinære teamene. En altruistisk holdning i lederskapet kan bidra til støttende strukturer somfelles styrende ideer og målsetninger. Det er nødvendig med et tydelig fokus på utvikling av tjenester der det er tjenestetomme rom, og spesielt på fellesoppgaver og løsing av samhandlingsutfordringer,.Det er også viktig for behandlingskjedens bærekraft at ledere prioriterer tilstrekkelig ressurser til utviklingen av behandlingskjeder og bruker mulighetene gjennom de statlige virkemidlene.En integrert helsetjeneste er ennå ikke et faktum i de undersøkte behandlingskjedene, men viktige steg er tatt i retning av å oppfylle Samarbeidsreformens målsetning. / Background: Evidence shows that patients with complex and chronic illnesses need greater coordination of their healthcare services. The Coordination Reform claims that health care services must be decentralized to give integrated care to these patients Purpose: This study aimed to determine the crucial factors for sustainable chains of care for persons with complex and chronic diseases. Method: This study was organized as a multiple case study involving two diagnosis groups for schizophrenia and chronic obstructive pulmonary disease. Research was conducted in two mid-sized Norwegian municipalities, each connected to separate regional hospitals. It was conducted 10 semistructured interviews. Findings from interviews and document analysis were triangulated. Result: Integrated chains of care depend on four factors. Organizational structure needed organizational chains of treatment with a minimum level of linked interaction, based on contracts.The level of interaction was higher, and the use of Individual Plans was more common within the mental health sector. In our study, neither chain of care had a mandate to adjust services according tochanging needs. In organizational culture, we identified one inter-organizational team, which lacked necessary leadership support to identify common goals, and lacked governing ideas or leadership to solve the challenges or focus on developing integrated chains of care. Supporting policies andgovernmental incentives enabled development opportunities. Finally, we identified a lack of development focus (i.e., appointed responsibility for the development of integrated health care and the allocation and management of resources for personnel, time, and economy). Conclusion: We determined that an adequate organizational structure for interaction is crucial to creating zones of interaction for multi-disciplinary teams with adequate interaction and authority to adjust health services according to need. We also determined a need for leadership to focus on supporting multidisciplinary teams. Leadership with altruistic attitudes may inspire and strengthen supporting structures such as common governing ideas and goals. When voids exist in the chain of care, clearly focused service development and problem solving is crucial, especially for interorganizational treatment. Sustainability of the chain of care requires leaders prioritize development regarding the allocation of adequate resources, using the possibilities within the national regulations and incentives. An integrated chain of care was not yet in place for the cases studied here, butimportant steps have been taken towards fulfilling the goals of the Norwegian Coordination reform. / <p>ISBN 978-91-982282-1-2</p>

Substance abuse and suicidal behaviour are major challenges to public health. These phenomena are mainly studied by quantitative designs. This qualitative thesis aims at gaining a deeper understanding of substance abuse and suicidal behaviour, as experienced by young men in different types of treatment. By describing, exploring and interpreting lived experiences, in this thesis I try to give a more nuanced language of both substance abuse and suicidal behaviour, also in young migrating men. I also focus on the system of services related to the prevention and follow-up of life-threatening overdoses by describing and exploring how this phenomenon is experienced by individuals and professionals in Oslo. By researching the lived experiences of substance abuse and suicidal behaviour, combined with researching the phenomenon of life-threatening overdoses, a deeper insight is gained and this can be an important source to both prevention and health promotion for the group in question. The first three papers are based on descriptive, explorative and interpretative studies. How meaning is constructed is the core research question. In the fourth study I describe and explore life-threatening overdoses as a contemporary phenomenon in its context. The research questions are on a descriptive level. In the first three papers, the research object is the personal narratives from in-depth interviews, which are analysed using a phenomenological hermeneutic method. The case study is composed of data collected from different sources, and analysed by triangulation. The main finding in the first paper is that substance abuse and suicidal behaviour can be understood as goal-oriented, communicative and meaning-making activities about the individuals’ balance between death as an escape from pain and the hope of a life. In the second study, metaphorical expressions about a shifting sense of self is understood as balancing being an agent or a victim. In migrating young men these phenomena are interpreted as goal-oriented, communicative and meanig-making activities about existing in a maze that is perceived as closed. The findings of the case study show that different forms of life-threatening overdoses in Oslo are experienced in a state of existential and material stress. A wish of follow-up might not be expressed by the individual. Due to structural problems, such as lack of goals, professionals do not prevent such events in a planned way, nor do they cooperate between different levels. Professionals decide what is good quality in prevention and follow-up of life-threatening overdoses / Rusavhengighet og selvmordsadferd representerer store folkehelseproblemer. Disse fenomenene er hovedsakelig studert med kvantitative design. Målet med denne kvalitative avhandlingen er å få dypere kunnskap om rusavhengighet og selvmordsadferd slik fenomenene er opplevd av yngre menn i ulike typer behandling. Gjennom å beskrive, undersøke og tolke levde opplevelser forsøker avhandlingen å få fram en mer nyansert forståelse av, og språk om, både rusavhengighet og selvmordsadferd, også hos yngre menn med migrasjonserfaring. Avhandlingen fokuserer systemnivået gjennom å beskrive og undersøke hvordan livstruende overdoser oppleves og erfares som levde erfaringer og som yrkesutfordring i Oslo. Et omverdensperspektiv, kombinert med en dypere forståelse og et rikere språk kan være viktige bidrag til forebyggende og helsefremmende tiltak. Det første, andre og tredje arbeidet i avhandlingen er beskrivende, undersøkende og tolkende studier som fokuser yngre menns levde erfaringer med rusavhengighet og selvmordsadferd. Hvordan mening konstrueres er det sentrale forskningsspørsmålet. Det fjerde arbeidet, case studien, undersøker livstruende overdoser i en nå-tidig kontekst, og forskningsspørsmålene er beskrivende. I de første tre arbeidene er forskningsobjektet personlige narrativer samlet gjennom åpne dybdeintervjuer, og som er tolket ved bruk av en fenomenologisk hermeneutisk analyse. I case studien er data fra ulike kilder analysert ved hjelp av triangulering. Hovedfunnet i den første studien er at rusavhengighet og selvmordsadferd kan forstås som måltettede, kommunikative og meningsfulle handlinger om personens balanse mellom døden som befrielse fra smerte og håpet om et bedre liv. I den andre studien kommer metaforiske beskrivelser av en skiftende opplevelse av seg selv i prosessene knyttet til både rusavhengighet og selvmordsadferd tydelig fram. Dette kan forstås som å balansere en selvopplevelse mellom aktør og offer. I den tredje studien kan rusavhengighet og selvmordsadferd hos migrerte menn forstås som målrettede, kommunikative og meningsfulle handlinger om personens opplevelse av å eksistere i en stengt labyrint. Funnene i case studien tyder på at livstruende overdoser i Oslo erfares i eksistensielt stressfulle omstendigheter. Et personlig ønske om oppfølging gis ikke alltid eksplisitt. Strukturelle problemer medfører at profesjonelle arbeider med livstruende overdoser uten overordnete mål og uten samordnet planlegging. Profesjonelle bestemmer derfor selv hva som er god kvalitet når det gjelder forebygging og oppfølging av livstruende overdoser