Forskning på seksuelt misbrukte menn er mangelfull både i Norge og på internasjonalt plan. Opplevelsen av det profesjonelle hjelpeapparatet sett igjennom øynene til seksuelt misbrukte menn er en ny vinkling på det som er gjort tidligere. Hensikten med denne masteroppgaven er å få en bedre forståelse for hvordan det er å være seksuelt misbrukt som mann. Fokuset har vært på å gi informantenes subjektive opplevelser en stemme. Deres opplevelser har kommet i form av 5 skriftlige historier hvor det har vært et mellomledd mellom meg og dem. Informantene ble rekruttert gjennom ulike støttesentre og en internettside. Disse historiene har hatt forskjellig lengde fra 3 til 20 sider og derfor har noen informanter blitt trukket mer frem i resultatene. Historiene har blitt analysert ved hjelp av analysemetoden tekstkondensering. Resultatene forteller oss at det er relasjonen mellom den seksuelt misbrukte og den profesjonelle hjelper som står høyest. Informantene har vært på søken etter å finne den riktige personen som kan hjelpe og ikke det riktige hjelpeapparatet. / Research on sexually abused men is deficient both in Norway and internationally. The experience of the professional care system seen through the eyes of sexually abused men is a new angle contrary to what's been done before. The purpose of this thesis is to gain a better understanding of how it is to be a sexually abused man. The focus has been to give the informants' subjective experiences a voice. Their experiences have come in the form of five written stories where there has been an intermediary between me and them. The informants were recruited through various support centers and a website. These stories have had a different length from 3 to 20 pages and therefore, some informants were drawn more pronounced in the results. The stories have been analyzed using the analysis method systematic text condensation. The results tell us that it is the relationship between the sexually abused and the professional help that is the most prominent. Informants have been on the quest to find the right person who can help and not the right support system.

<p>Internasjonal forskning har gjennom flere studier koblet menns helse til mannsrollen, mens det finnes få norske studier innen dette feltet. Hensikten med foreliggende studie er å få økt kunnskap om hvordan menn opplever helse, aktiviteter og sosialt nettverk når yrkesrelatert aktivitet ikke lenger er hovedinnholdet i hverdagen. Studien er gjennomført blant faste deltagere i et uformelt sosialt nettverk, etablert for og av menn bosatt i en middels stor norsk by. Mennenes møteplass var en hytte i skogen omkring 15 minutters gange fra nærmeste bilvei og parkeringsplass. Nettverket besto av ca 25 ikke-yrkesaktive menn i aldersgruppen fra rett over 60 til godt over 80 år som møttes nesten hver dag året rundt i forbindelse med turaktivitet på dagtid. Data ble samlet gjennom 10 gruppeintervjuer samt deltagende og ikke-deltagende observasjon i miljøet. Komparativ analyse inspirert av metoden “grounded theory” ble gjennomført for å komme frem til mest mulig dekkende kategorier av innholdet i intervjudataene. Resultatene viser at nettverket og hytten med omgivelsene blir mennenes ”eget rom” med et kameratslig felleskap som de daglig oppsøker i en bevisst og aktiv ivaretakelse av egen helse og mestring. Deltagelse i et miljø hvor den enkelte mann kan fremtre slik han vil og klarer til en hver tid, skaper trivsel og opplevelse av sammenheng og mening som gir egenopplevd god helse. Undersøkelsen viser hvordan sammenhenger mellom helse, aktivitet og nettverk kan være mulig å forklare ved at enkeltindividet internaliserer nettverkets verdier og omdanner dem til positiv helseeffekt gjennom en følelse av velvære og fellesskap.</p> / <p>Internationally several studies have focused on men’s health connected to masculinity ideology. In Norway there is a lack of knowledge about men’s health related to gender. This study aimed at exploring retired men’s experiences of health, activities and social network. Data were collected by 10 group interviews with participants in an informal social network, established for and by men inhabiting a medium-sized Norwegian town. The men gathered at a cabin in the town woods about 15 minutes walking distance from the nearest road and parking lot. This social network consisted of 25 retired males, aged from 60 to well past 80 years. This group of men was meeting on a regular basis nearly every day all year connected to daytime hiking activities. Comparative analysis inspired by Grounded Theory was conducted to extract relevant categories from the interview data. The results showed that the social network and the cabin in the woods had become the men’s ‘own room’ combining friendship with conscious and active caring for ones own health and coping. Participation in an accepting environment allowed every man to appear as he wanted. The companionship at the cabin in beautiful surroundings created a feeling of wellbeing and a sense of coherence supporting the men’s experiences of having good health in spite of their relative high age and, for some, severe medical diagnosis. The study showed how connections between health, activity and social network in terms of individuals internalizing the values of the network can be transformed into personal health and feeling of wellbeing.</p>

In a world of expectations, prejudice and norms, it may be natural to think that there are people out there who find it difficult to be open, vulnerable and honest about how they feel and how they are doing. Being able to lean on a friend during difficult times sounds liberating and safe. In this study, I have examined how men experience friendships with other men – when experiencing and talking about painful feelings. What do they view as valuable, what do they talk about, and do the masculine norms also exist in the close bonds of friendship?Previous research shows that the masculine norms can put men in conflict with their own feelings, and that the pursuit of being "a real man" can make facing life’s hardships lonely. Social relationships with other people are invaluable, and the support one receives and gives strengthens both self-esteem and gives the feeling of a meaningful life.I have used a qualitative method in the project, and the analysis and the results are based on six male informants of different ages who have all shared openly about their lives. The analysis is divided into three themes: Independence, Care and Fear. The thematic analysis shows a clear coherence between the themes and subcategories. The informants paint a clear picture of the importance of friends. Doing things together is highlighted as essential, and the deep conversations about painful events occur less frequently, and mostly in settings where it feels acceptable and often with alcohol involved. The men's expectations of their own masculinity play a significant role in the study, and it may seem that these expectations prevent them from being vulnerable and seeking or providing support with friends. Some of the informants also express greater security and openness in conversations with women. The results of the study indicate that men experience support and care from friends in difficult life situations by doing things together, and that they feel they also give the same back. Furthermore, there are several indicators that the normative masculinity prevents them from asking for help and seeking verbal support from their male friends, and that there is an expectation that they should be independent and strong. It is concluded that the experiences associated with meeting and talking to friends about painful feelings are complex, and that the men in this study have their own ways of dealing with this. Whether those are the best ways or not is not up to me to decide. / I en verden av forvetninger, fordommer og normer kan det være naturlig å tenke at finnesmennesker der ute som opplever det vanskelig å være åpne, sårbare og ærlige om hva de følerog hvordan de har det. Å kunne lene seg på en kompis når det stormer som verst høresbefriende og trygt ut. I denne studien har jeg undersøkt menns opplevelser av vennskap medandre menn - i møte med og i samtale om vonde følelser. Hva opplever de som verdifullt, hvasnakker de om og eksisterer de maskuline normene også i de tette båndene i vennskapene?Tidligere forskning viser at de maskuline normene kan sette menn i konflikter med egnefølelser og at streben etter å være «en ekte mann» kan gjøre møtet med tøffe livshendelserensomt. De sosiale relasjonene med andre mennesker svært verdifulle og støtten en får og girstyrker både selvfølelse og gi en opplevelse av et meningsfylt liv.Kvalitativ metode er benyttet i prosjketet og analysen og resultatene er basert på seksmannlige informanter i ulike aldere som alle har fortalt åpenhjertig om sine liv. Analysen erdelt inn i tre temaer: Selvstendigheten, Omsorgen og Frykten. Den tematiske analysen viser entydelig koherens mellom temaene og underkategoriene. Informantene tegner et skarpt bilde avviktigheten av kompiser. Å gjøre ting sammen trekkes frem som essensielt og de dypesamtalene om vonde opplevelser kommer sjeldnere til syne og i så fall i settinger hvor detkjennes akseptabelt og gjerne når det er alkohol innblandet. Mennenes forventinger til egenmaskulinitet spiller en betydelig rolle i studiet og det kan virke som om disse forventningenehindrer mennene i å være sårbare, søke eller gi støtte i møte med kompiser. Noen avinformantene uttrykker også en større trygghet og åpenhet i samtaler med kvinner. Studiensresultat peker mot at menn opplever støtte og omsorg fra kompiser i vanskelige livssituasjonernår de gjør ting sammen og at de opplever at de også gir dette tilbake. Videre er dere flereindikatorer som tyder på at den normative maskuliniteten hindrer de fra å be om hjelp ogsøke verbal støtte hos sine mannlige venner og at det eksisterer en forventning om at de skalvære selvstendige og sterke. I tillegg at det eksisterer en frykt om å vise seg sårbar. Detkonkluderes med at opplevelsene knyttet til møter og samtaler med kompiser om vondefølelser er komplekst, og at mennene i denne studien har sine metoder for å håndtere dette.Om dette er den beste måten eller ikke, er ikke opp til meg å vurdere.

Ny statistikk viser økende forekomst av aldersdemens blant eldre. Menn utgjør en økende gruppe omsorgsgivere. Disse mennene har fått relativt liten forskningsmessig oppmerksomhet, det finnes en begrenset mengde litteratur tilgjengelig om menn som omsorgsgivere for ektefeller med aldersdemens. Der er derfor viktig å gi dette feltet forskningsmessig oppmerksomhet, blant annet for å kunne gi helsepersonell kunnskap om denne gruppen. Med økt innsikt i mennenes opplevelse av sin situasjon vil de kunne gis bedre følelsesmessig og praktisk assistanse i omsorgsarbeidet sitt. Det ble gjennomført en studie med fokus på ektefeller av menn med demente ektefeller ved bruk av Grounded Theory som metode. Studien ble basert på opplevelsene til ni menn, seks av dem hadde omsorg for hjemmeboende ektefelle, de tre andre hadde flerårige erfaringer med å ha dement ektefelle hjemme men hadde nå sine ektefeller i sykehjem og fulgte dem opp der. Data ble samlet gjennom dybdeintervjuer tatt opp på bånd. Intervjuene ble analysert ved bruk av Grounded Theory. Det ble funnet fem hovedkategorier, mestring, ensomhet, lojalitet, sorg og tap av felleskap med ektefelle / Recent statistics reveal a growth in the incident of Alzheimer disease and related dementia amongst elderly. Males make up an increasing group of caregivers, yet little attention has been given to them as that, there is limited literature available on husbands as caregivers for wives with the disease. Therefore, the need to conduct research in the area of male caregivers is essential if nurses and other help personnel are to understand and provide appropriate support and care for male caregivers. A qualitative study which focused on the experience of husbands who are home caregivers of wives diagnosed with dementia was conducted using Grounded Theory as research method. The study was based on the experience of nine husbands, six of them were caregiving for their wives at home at the time of the interview, the others had their wives in an institutional setting after years of home caregiving. Data collected during in-dept tape recorded interviews with the participants was analysed using Grounded Theory. Five major categories themes emerged from the participants stories, coping methods, loneliness, grief, loyalty and loss of fellowship in relationship. / <p>ISBN 91-7997-140-7</p>

Internasjonal forskning har gjennom flere studier koblet menns helse til mannsrollen, mens det finnes få norske studier innen dette feltet. Hensikten med foreliggende studie er å få økt kunnskap om hvordan menn opplever helse, aktiviteter og sosialt nettverk når yrkesrelatert aktivitet ikke lenger er hovedinnholdet i hverdagen. Studien er gjennomført blant faste deltagere i et uformelt sosialt nettverk, etablert for og av menn bosatt i en middels stor norsk by. Mennenes møteplass var en hytte i skogen omkring 15 minutters gange fra nærmeste bilvei og parkeringsplass. Nettverket besto av ca 25 ikke-yrkesaktive menn i aldersgruppen fra rett over 60 til godt over 80 år som møttes nesten hver dag året rundt i forbindelse med turaktivitet på dagtid. Data ble samlet gjennom 10 gruppeintervjuer samt deltagende og ikke-deltagende observasjon i miljøet. Komparativ analyse inspirert av metoden “grounded theory” ble gjennomført for å komme frem til mest mulig dekkende kategorier av innholdet i intervjudataene. Resultatene viser at nettverket og hytten med omgivelsene blir mennenes ”eget rom” med et kameratslig felleskap som de daglig oppsøker i en bevisst og aktiv ivaretakelse av egen helse og mestring. Deltagelse i et miljø hvor den enkelte mann kan fremtre slik han vil og klarer til en hver tid, skaper trivsel og opplevelse av sammenheng og mening som gir egenopplevd god helse. Undersøkelsen viser hvordan sammenhenger mellom helse, aktivitet og nettverk kan være mulig å forklare ved at enkeltindividet internaliserer nettverkets verdier og omdanner dem til positiv helseeffekt gjennom en følelse av velvære og fellesskap. / Internationally several studies have focused on men’s health connected to masculinity ideology. In Norway there is a lack of knowledge about men’s health related to gender. This study aimed at exploring retired men’s experiences of health, activities and social network. Data were collected by 10 group interviews with participants in an informal social network, established for and by men inhabiting a medium-sized Norwegian town. The men gathered at a cabin in the town woods about 15 minutes walking distance from the nearest road and parking lot. This social network consisted of 25 retired males, aged from 60 to well past 80 years. This group of men was meeting on a regular basis nearly every day all year connected to daytime hiking activities. Comparative analysis inspired by Grounded Theory was conducted to extract relevant categories from the interview data. The results showed that the social network and the cabin in the woods had become the men’s ‘own room’ combining friendship with conscious and active caring for ones own health and coping. Participation in an accepting environment allowed every man to appear as he wanted. The companionship at the cabin in beautiful surroundings created a feeling of wellbeing and a sense of coherence supporting the men’s experiences of having good health in spite of their relative high age and, for some, severe medical diagnosis. The study showed how connections between health, activity and social network in terms of individuals internalizing the values of the network can be transformed into personal health and feeling of wellbeing.

Eine belangvolle Transformation ist das zwölfte Buch (Lambda) der „Metaphysik“ des Aristoteles durch verschiedene Interpretationen im Laufe der Jahrhunderte widerfahren, sodass es als eine theologische Schrift bis heute überliefert ist (1. Kapitel). Dabei waren sowohl der ursprüngliche Sinn des Autors als auch die Struktur des Textes kaum erkennbar geworden. Die vorliegende Arbeit ist eine historische Rekonstruktion der verschiedenen Interpretationen des Textes seit den ersten peripatetischen Denkern bis zur Gegenwart, insbesondere die von Michael Frede (2. Kapitel), Lindsay Judson (3. Kapitel) und Stephen Menn (4. Kapitel). Frede behauptet, das Buch Lambda sei eine Untersuchung der Substanz (Ousiologie); Judson denkt, dass es die erste Philosophie vorlegt; Menn argumentiert, es sei eher eine Forschung der ersten Prinzipien (Archäologie). Hier wird eine weitere Meinung vertreten, nämlich, dass Lambda die Untersuchung der Prinzipien der Substanz ist und somit verkörpert es Aristoteles’ Verständnis der Sophia (5. Kapitel). Überdies löst diese neuartige Lesart des Textes das Problem der Stelle des zwölften Buches innerhalb der „Metaphysik“ dank der Abfassung einer Karte, die seine Struktur verdeutlicht (Anhänge). / The twelfth book (Lambda) of the “Metaphysics” of Aristotle has undergone a crucial transformation through the diverse interpretations over the centuries. Thus it has been transmitted up to today as a theological writing (chapter 1). But this made hardly recognizable both the original intention of the author and the structure of the text. The present work is a historical reconstruction of the various interpretations of the text since the first Peripatetic thinkers until today, especially those by Michael Frede (chapter 2), Lindsay Judson (chapter 3) and Stephen Menn (chapter 4). Frede states that the book Lambda is an inquiry into the substance (ousiology); Judson thinks that it presents the first philosophy; Menn argues that it is rather an investigation about the first principles (archaeology). A different opinion is set forth here, namely, that the book Lambda explores the principles of the substance, and in doing so it embodies Aristotle’s understanding of the sophia (chapter 5). Moreover, this new reading of the text solves the problem of the position of the twelfth book in the “Metaphysics” thanks to the composition of a map, which clarifies its structure (appendix).

Substance abuse and suicidal behaviour are major challenges to public health. These phenomena are mainly studied by quantitative designs. This qualitative thesis aims at gaining a deeper understanding of substance abuse and suicidal behaviour, as experienced by young men in different types of treatment. By describing, exploring and interpreting lived experiences, in this thesis I try to give a more nuanced language of both substance abuse and suicidal behaviour, also in young migrating men. I also focus on the system of services related to the prevention and follow-up of life-threatening overdoses by describing and exploring how this phenomenon is experienced by individuals and professionals in Oslo. By researching the lived experiences of substance abuse and suicidal behaviour, combined with researching the phenomenon of life-threatening overdoses, a deeper insight is gained and this can be an important source to both prevention and health promotion for the group in question. The first three papers are based on descriptive, explorative and interpretative studies. How meaning is constructed is the core research question. In the fourth study I describe and explore life-threatening overdoses as a contemporary phenomenon in its context. The research questions are on a descriptive level. In the first three papers, the research object is the personal narratives from in-depth interviews, which are analysed using a phenomenological hermeneutic method. The case study is composed of data collected from different sources, and analysed by triangulation. The main finding in the first paper is that substance abuse and suicidal behaviour can be understood as goal-oriented, communicative and meaning-making activities about the individuals’ balance between death as an escape from pain and the hope of a life. In the second study, metaphorical expressions about a shifting sense of self is understood as balancing being an agent or a victim. In migrating young men these phenomena are interpreted as goal-oriented, communicative and meanig-making activities about existing in a maze that is perceived as closed. The findings of the case study show that different forms of life-threatening overdoses in Oslo are experienced in a state of existential and material stress. A wish of follow-up might not be expressed by the individual. Due to structural problems, such as lack of goals, professionals do not prevent such events in a planned way, nor do they cooperate between different levels. Professionals decide what is good quality in prevention and follow-up of life-threatening overdoses / Rusavhengighet og selvmordsadferd representerer store folkehelseproblemer. Disse fenomenene er hovedsakelig studert med kvantitative design. Målet med denne kvalitative avhandlingen er å få dypere kunnskap om rusavhengighet og selvmordsadferd slik fenomenene er opplevd av yngre menn i ulike typer behandling. Gjennom å beskrive, undersøke og tolke levde opplevelser forsøker avhandlingen å få fram en mer nyansert forståelse av, og språk om, både rusavhengighet og selvmordsadferd, også hos yngre menn med migrasjonserfaring. Avhandlingen fokuserer systemnivået gjennom å beskrive og undersøke hvordan livstruende overdoser oppleves og erfares som levde erfaringer og som yrkesutfordring i Oslo. Et omverdensperspektiv, kombinert med en dypere forståelse og et rikere språk kan være viktige bidrag til forebyggende og helsefremmende tiltak. Det første, andre og tredje arbeidet i avhandlingen er beskrivende, undersøkende og tolkende studier som fokuser yngre menns levde erfaringer med rusavhengighet og selvmordsadferd. Hvordan mening konstrueres er det sentrale forskningsspørsmålet. Det fjerde arbeidet, case studien, undersøker livstruende overdoser i en nå-tidig kontekst, og forskningsspørsmålene er beskrivende. I de første tre arbeidene er forskningsobjektet personlige narrativer samlet gjennom åpne dybdeintervjuer, og som er tolket ved bruk av en fenomenologisk hermeneutisk analyse. I case studien er data fra ulike kilder analysert ved hjelp av triangulering. Hovedfunnet i den første studien er at rusavhengighet og selvmordsadferd kan forstås som måltettede, kommunikative og meningsfulle handlinger om personens balanse mellom døden som befrielse fra smerte og håpet om et bedre liv. I den andre studien kommer metaforiske beskrivelser av en skiftende opplevelse av seg selv i prosessene knyttet til både rusavhengighet og selvmordsadferd tydelig fram. Dette kan forstås som å balansere en selvopplevelse mellom aktør og offer. I den tredje studien kan rusavhengighet og selvmordsadferd hos migrerte menn forstås som målrettede, kommunikative og meningsfulle handlinger om personens opplevelse av å eksistere i en stengt labyrint. Funnene i case studien tyder på at livstruende overdoser i Oslo erfares i eksistensielt stressfulle omstendigheter. Et personlig ønske om oppfølging gis ikke alltid eksplisitt. Strukturelle problemer medfører at profesjonelle arbeider med livstruende overdoser uten overordnete mål og uten samordnet planlegging. Profesjonelle bestemmer derfor selv hva som er god kvalitet når det gjelder forebygging og oppfølging av livstruende overdoser