The intention of this thesis is to increase awareness of how young people themselves see their friendship relations. What is it that happens in spontaneous and voluntary relationships between young people, and how do they see the others and themselves on the basis of their relations to each other? A knowledge of these views and the mechanisms behind them may help the adults, also the counsellors, to promote growth and learning in adolescents. The study builds on the research question: How do young people, aged 18 - 22 years, experience friendship and friends from their point of view? The empirical material has been collected by using Q-methodology. In the survey 44 youngsters conducted a Q-sorting, where they sorted 36 statements about friendship according to following sorting condition: Sort the items from your own point of view as the person you are. The subjective experience of participants thus forms the basis for sorting, analysis and further interpretation of the results. A factor analysis of the material revealed three factors representing three possible views on how adolescents experience relationships with friends. There were many similarities in these three views but also large differencies. Factor 1 prefers close and secure relationships with old good friends, factor 2 likes to meet new people and make new experiences and factor 3 thinks it is best to consider carefully and speak up if something does not work as it should, whether old or new friends. These findings are set in the context of relevant theory and discussed thoroughly. / Formålet med denne masteroppgaven er å bidra til økt bevissthet om hvordan ungdommer sjølv opplever vennskapsrelasjonene sine. Hva er det som skjer i spontane og frivillige relasjoner mellom ungdommer og hvordan ser de på de andre og på seg sjølv med utgangspunkt i relasjonene til hverandre? En viten om disse synspunktene og mekanismene bak dem kan hjelpe de voksne, også rådgivere, til å fremme vekst og læring hos ungdommer. Studien bygger på forskningsspørsmålet: Hvordan opplever ungdommer i alderen 18 - 22 år vennskap og venner fra ståstedet sitt? Det empiriske forskningsmaterialet er samlet inn ved bruk av Q-metodologi. I undersøkelsen gjennomførte 44 ungdommer en Q-sortering, der de sorterte 36 utsagn om vennskap etter sorteringsbetingelsen: Sorter utsagnene ut fra ditt eget ståsted som den personen du er. Det er de subjektive opplevelsene til deltakerne som derfor danner grunnlaget for sorteringa, analysen og den videre tolkinga av resultatene. Gjennom en faktoranalyse av materialet ble det avdekket tre faktorer som representerer tre mulige syn på hvordan ungdommer opplever relasjonene til venner. Det var mange likheter i de tre synene, men det var også store ulikheter. Faktor 1 foretrekker nære og trygge relasjoner til gamle, gode venner, faktor 2 liker å bli kjent med nye mennesker og gjøre nye erfaringer og faktor 3 syns det er best å vurdere nøye og si fra hvis noe ikke fungerer som det skal, uansett om det gjelder gamle eller nye venner. Disse funnene blir satt i sammenheng med relevant teori og drøftet nøye.

In a world of expectations, prejudice and norms, it may be natural to think that there are people out there who find it difficult to be open, vulnerable and honest about how they feel and how they are doing. Being able to lean on a friend during difficult times sounds liberating and safe. In this study, I have examined how men experience friendships with other men – when experiencing and talking about painful feelings. What do they view as valuable, what do they talk about, and do the masculine norms also exist in the close bonds of friendship?Previous research shows that the masculine norms can put men in conflict with their own feelings, and that the pursuit of being "a real man" can make facing life’s hardships lonely. Social relationships with other people are invaluable, and the support one receives and gives strengthens both self-esteem and gives the feeling of a meaningful life.I have used a qualitative method in the project, and the analysis and the results are based on six male informants of different ages who have all shared openly about their lives. The analysis is divided into three themes: Independence, Care and Fear. The thematic analysis shows a clear coherence between the themes and subcategories. The informants paint a clear picture of the importance of friends. Doing things together is highlighted as essential, and the deep conversations about painful events occur less frequently, and mostly in settings where it feels acceptable and often with alcohol involved. The men's expectations of their own masculinity play a significant role in the study, and it may seem that these expectations prevent them from being vulnerable and seeking or providing support with friends. Some of the informants also express greater security and openness in conversations with women. The results of the study indicate that men experience support and care from friends in difficult life situations by doing things together, and that they feel they also give the same back. Furthermore, there are several indicators that the normative masculinity prevents them from asking for help and seeking verbal support from their male friends, and that there is an expectation that they should be independent and strong. It is concluded that the experiences associated with meeting and talking to friends about painful feelings are complex, and that the men in this study have their own ways of dealing with this. Whether those are the best ways or not is not up to me to decide. / I en verden av forvetninger, fordommer og normer kan det være naturlig å tenke at finnesmennesker der ute som opplever det vanskelig å være åpne, sårbare og ærlige om hva de følerog hvordan de har det. Å kunne lene seg på en kompis når det stormer som verst høresbefriende og trygt ut. I denne studien har jeg undersøkt menns opplevelser av vennskap medandre menn - i møte med og i samtale om vonde følelser. Hva opplever de som verdifullt, hvasnakker de om og eksisterer de maskuline normene også i de tette båndene i vennskapene?Tidligere forskning viser at de maskuline normene kan sette menn i konflikter med egnefølelser og at streben etter å være «en ekte mann» kan gjøre møtet med tøffe livshendelserensomt. De sosiale relasjonene med andre mennesker svært verdifulle og støtten en får og girstyrker både selvfølelse og gi en opplevelse av et meningsfylt liv.Kvalitativ metode er benyttet i prosjketet og analysen og resultatene er basert på seksmannlige informanter i ulike aldere som alle har fortalt åpenhjertig om sine liv. Analysen erdelt inn i tre temaer: Selvstendigheten, Omsorgen og Frykten. Den tematiske analysen viser entydelig koherens mellom temaene og underkategoriene. Informantene tegner et skarpt bilde avviktigheten av kompiser. Å gjøre ting sammen trekkes frem som essensielt og de dypesamtalene om vonde opplevelser kommer sjeldnere til syne og i så fall i settinger hvor detkjennes akseptabelt og gjerne når det er alkohol innblandet. Mennenes forventinger til egenmaskulinitet spiller en betydelig rolle i studiet og det kan virke som om disse forventningenehindrer mennene i å være sårbare, søke eller gi støtte i møte med kompiser. Noen avinformantene uttrykker også en større trygghet og åpenhet i samtaler med kvinner. Studiensresultat peker mot at menn opplever støtte og omsorg fra kompiser i vanskelige livssituasjonernår de gjør ting sammen og at de opplever at de også gir dette tilbake. Videre er dere flereindikatorer som tyder på at den normative maskuliniteten hindrer de fra å be om hjelp ogsøke verbal støtte hos sine mannlige venner og at det eksisterer en forventning om at de skalvære selvstendige og sterke. I tillegg at det eksisterer en frykt om å vise seg sårbar. Detkonkluderes med at opplevelsene knyttet til møter og samtaler med kompiser om vondefølelser er komplekst, og at mennene i denne studien har sine metoder for å håndtere dette.Om dette er den beste måten eller ikke, er ikke opp til meg å vurdere.