The intention of this thesis is to increase awareness of how young people themselves see their friendship relations. What is it that happens in spontaneous and voluntary relationships between young people, and how do they see the others and themselves on the basis of their relations to each other? A knowledge of these views and the mechanisms behind them may help the adults, also the counsellors, to promote growth and learning in adolescents. The study builds on the research question: How do young people, aged 18 - 22 years, experience friendship and friends from their point of view? The empirical material has been collected by using Q-methodology. In the survey 44 youngsters conducted a Q-sorting, where they sorted 36 statements about friendship according to following sorting condition: Sort the items from your own point of view as the person you are. The subjective experience of participants thus forms the basis for sorting, analysis and further interpretation of the results. A factor analysis of the material revealed three factors representing three possible views on how adolescents experience relationships with friends. There were many similarities in these three views but also large differencies. Factor 1 prefers close and secure relationships with old good friends, factor 2 likes to meet new people and make new experiences and factor 3 thinks it is best to consider carefully and speak up if something does not work as it should, whether old or new friends. These findings are set in the context of relevant theory and discussed thoroughly. / Formålet med denne masteroppgaven er å bidra til økt bevissthet om hvordan ungdommer sjølv opplever vennskapsrelasjonene sine. Hva er det som skjer i spontane og frivillige relasjoner mellom ungdommer og hvordan ser de på de andre og på seg sjølv med utgangspunkt i relasjonene til hverandre? En viten om disse synspunktene og mekanismene bak dem kan hjelpe de voksne, også rådgivere, til å fremme vekst og læring hos ungdommer. Studien bygger på forskningsspørsmålet: Hvordan opplever ungdommer i alderen 18 - 22 år vennskap og venner fra ståstedet sitt? Det empiriske forskningsmaterialet er samlet inn ved bruk av Q-metodologi. I undersøkelsen gjennomførte 44 ungdommer en Q-sortering, der de sorterte 36 utsagn om vennskap etter sorteringsbetingelsen: Sorter utsagnene ut fra ditt eget ståsted som den personen du er. Det er de subjektive opplevelsene til deltakerne som derfor danner grunnlaget for sorteringa, analysen og den videre tolkinga av resultatene. Gjennom en faktoranalyse av materialet ble det avdekket tre faktorer som representerer tre mulige syn på hvordan ungdommer opplever relasjonene til venner. Det var mange likheter i de tre synene, men det var også store ulikheter. Faktor 1 foretrekker nære og trygge relasjoner til gamle, gode venner, faktor 2 liker å bli kjent med nye mennesker og gjøre nye erfaringer og faktor 3 syns det er best å vurdere nøye og si fra hvis noe ikke fungerer som det skal, uansett om det gjelder gamle eller nye venner. Disse funnene blir satt i sammenheng med relevant teori og drøftet nøye.

Uncertainty about how chemicals affect human health and the environment, and shortcomings in current chemicals legislation, make it necessary to motivate chemical users to work actively with risk management in order to achieve a high level of protection. In this study, the drivers of chemical risk management have been investigated in order to find out how a pro-active work could be promoted. A Q-methodology study was performed online with 15 respondents at 10 different engineering companies in the Gnosjö region in Sweden. The respondents were part of the middle management and the local top management and had an environmental responsibility. Two groups with different views on drivers were identified. To comply with legislation was the main driver of the market-oriented group, while the plant-oriented group considered an improved work environment for employees as the main driver. A tendency to differences between how drivers were valued by middle management and local top management could be distinguished. The study indicated a need to motivate companies to stay ahead of legislation, as well as to enhance the understanding of the environmental impact that the operations have on the environment, and may be used as a basis for further studies of drivers of chemical risk management. / Osäkerhet om hur kemikalier påverkar människors hälsa och miljön samt brister i nuvarande kemikalielagstiftning gör att företag som hanterar kemikalier behöver motiveras till att arbeta aktivt med riskhantering för att en hög skyddsninvå ska kunna uppnås. I föreliggande studie har drivkrafterna bakom arbetet med riskantering av kemikalier undersökts i syfte att ta reda på hur ett proaktivt arbete skulle kunna främjas. En Q-metodologistudie genomfördes online med 15 respondenter på 10 olika verkstadsföretag i Gnosjöregionen i Sverige. Respondenterna utgjordes av personer på mellanchefs- och ledningsgruppsnivå med miljöansvar. Två grupper med olika syn på drivkrafter identifierades. Att uppfylla lagstifning var den viktigaste drivkraften för den marknadsorienterade gruppen, medan den fabriksorienterade gruppen betraktade en förbättrad arbetsmiljö för anställda som den viktigaste drivkraften. En tendens till skillnad i hur drivkrafter värderades på mellanchefs- och ledningsgruppsnivå kunde urskiljas. Studien indikerade ett behov av att motivera företagen till att ligga steget före lagstiftning, samt att öka förståelsen för verksamheternas påverkan på miljön och kan ligga till grund för fortsatta studier rörande drivkrafter bakom riskhantering av kemikalier.