<p>Hensikten med undersøkelsen er å synliggjøre hvilke utfordringer høgskolesystemet står overfor med tanke på mangfoldet i studentmassen og Kvalitetsreformens krav.</p><p>Studentmassen utgjør et mangfold bestående av mennesker med ulik bakgrunn, kjønn, kultur, språk og ulike livsproblemer.</p><p>Kvalitetsreformen er en omfattende reform av høyere utdanning og har til hensikt å bedre kvaliteten på utdanningen.</p><p>Vi har valgt en kvalitativ undersøkelse med et fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapssyn. Vi har intervjuet seks personer som har gjennomført eller deltatt på store deler av et treårig høgskolestudium og som på grunn av livsproblemer har hatt behov for studentrådgivningens tjenester i løpet av studietiden. Vi var interessert i hvilke mestringsstrategier de benyttet og spurte dem hva som var vanskelig, hva som hjalp og hvilke forslag de hadde til forbedringer av høgskolesystemet.</p><p>Resultatene viser at nettverk og egen opplevelse av mestring er betydningsfullt for å gjennomføre høyere utdanning. Positive relasjoner til lærere og at det tas individuelle hensyn er viktig. Fleksibilitet i forhold til regler og rutiner i høgskolesystemet fremheves som betydningsfullt. Studentrådgivningen vektlegges som støtteapparat når livsproblemer oppstår</p>

Hensikten med undersøkelsen er å synliggjøre hvilke utfordringer høgskolesystemet står overfor med tanke på mangfoldet i studentmassen og Kvalitetsreformens krav. Studentmassen utgjør et mangfold bestående av mennesker med ulik bakgrunn, kjønn, kultur, språk og ulike livsproblemer. Kvalitetsreformen er en omfattende reform av høyere utdanning og har til hensikt å bedre kvaliteten på utdanningen. Vi har valgt en kvalitativ undersøkelse med et fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapssyn. Vi har intervjuet seks personer som har gjennomført eller deltatt på store deler av et treårig høgskolestudium og som på grunn av livsproblemer har hatt behov for studentrådgivningens tjenester i løpet av studietiden. Vi var interessert i hvilke mestringsstrategier de benyttet og spurte dem hva som var vanskelig, hva som hjalp og hvilke forslag de hadde til forbedringer av høgskolesystemet. Resultatene viser at nettverk og egen opplevelse av mestring er betydningsfullt for å gjennomføre høyere utdanning. Positive relasjoner til lærere og at det tas individuelle hensyn er viktig. Fleksibilitet i forhold til regler og rutiner i høgskolesystemet fremheves som betydningsfullt. Studentrådgivningen vektlegges som støtteapparat når livsproblemer oppstår

Studiens hensikt: Målsettingen med denne studien er å se om manualisert kognitiv gruppeterapi har langtidseffekt i forhold til å redusere vold i nære relasjoner, for menn som frivillig ønsker tilbudet. Metode: Studiet sammenligner type og frekvens av fysisk , psykisk og seksuell vold hos den voldsutøvende mannen, ved hjelp av en utvidet utgave av spørreskjemaet Conflict Tactic Scales ( CTS), versjon Violence Questionnaire (VQ). Voldsatferden registreres før behandling og gjennom denne studien 4 – 7 år etter behandling. Deltakerne har alle fullført Sinnemestring Brøset Modellen (SBM) i tidsrommet 2002 – 2005. I 2009 ble 71 deltakere forespurt og aksepterte å delta i studien. Det var 37 personer som returnerte skjemaet (52.1%), mens det var 34 som ikke svarte. Det er brukt data fra første gangs registrering med CTS som også omhandler demografiske data og spørsmål om voldsutøver selv har blitt utsatt for overgrep i livet. Resultater: Studiet viser en signifikant reduksjon i bruk av vold 4 – 7 år etter å ha fullført SBM. Studiet viser også at deltakerne i stor grad har brukt intervensjonene fra SBM. Oppgaven viser også til sekundære funn hos menn som bruker vold i samliv, som kan være nyttig for videre forskning. Konklusjon: Manualisert kognitiv gruppeterapi for menn som frivillig søker hjelp er en nyttig intervensjon i forhold til vold i nære relasjoner.

Hensikten med dette arbeidet er å finne ut om ensemblespill i årskurs 6 kan være med å styrke elever sosialt i skolen. For å oppfylle dette studiet har det blitt lagt vekt på hvilke sosiale mønster og betraktninger lærere har sett i sammenheng med ensemblespill i skolen, elevenes individuelle innlæring og psykiske påvirkninger av ensemblespill i skolen. Metoden består av kvalitative intervjuer med sju legitimerte musikklærere som alle underviser i årskurs 6. Resultatet viser at alle lærere i studiet foredrar å undervise ensemblespill i mindre grupper, at utstyret i grupperommene er viktig og at undervisningstiden for hver gruppe er avgjørende for kvaliteten i undervisningen. Lærerne mener unisont at det er vanskelig å jobbe med ensemblespill i større grupper, og mener det leder til et dårlig arbeidsmiljø. Samtidig uttrykker alle at det er viktig å ha instrumenter som fungerer for at undervisningen skal fungere på en bra måte og at innlæringen skal være lystfull. Lærerne uttrykker også at elever som ikke nødvendigvis gjør det bra i andre emner ofte kan blomstre opp i ensembleundervisningen siden det er en annen form for undervisning og kan oppleves som en sosial sammenheng som i sin tid skaper bånd og relasjoner. Skolverket beskriver musikk i musikkemnets kursplan som en viktig del av menneskets sosiale fellesskap og at den kan påvirke individets identitetsutvikling (Skolverket 2011, 149). Resultatet i sin helhet viser at ensemblespill i musikkemnet er viktig for elevens kunnskapsutvikling så vel som elevens psykiske velvære.

Aim: The aim of this comprehensive thesis is to explore different perceptions of public health nursing practice. The intention being to contribute to developing the service, theoretically and practically, in throe with current and future public health needs. Methods: The thesis comprises five studies. Public health nurses, young people, parents and decision makers are interviewed and share their perceptions of public health nursing practice (studies I, II, III and IV). Consultations at local child health clinics, clinics for young people and at school health services are observed (study III). A cross sectional study amongst a sample of doctors, public health nurses, midwives and child protection workers is carried out (study V). The first four studies have an explorative, descriptive design. Study V, with its focus on interprofessional collaboration, is based on the results of studies I, II, and IV. Findings: Study I, a case study, provides a backdrop for the remaining four studies. It focuses on changes the nurses have faced during the period 1984-2005. The results point to issues of visibility and that respect is more important for the nurses than authority or status. Study II is a philosophical study based on interviews with public health nurses. It gives an introduction to the philosophy of Emmanuel Levinas and develops a novel theoretical and practical understanding of aspects of responsibility in public health nursing. Study III shows the importance of relationships with service users in public health nursing practice; and that not only pleasantness but also honesty and openness are important. This study has contributed to further developing models of public health nursing interventions. Decision makers in study IV point to the challenges public health nurses face regarding collaboration, visibility and boundaries. Study V is a cross sectional questionnaire study that focuses on interprofessional collaboration. The results show that size of municipality can influence frequency of meeting points and views on issues relating to collaboration; and that mental health services are those most missed in collaborative relationships. The findings warrant further research and should be of interest when organising municipal health- and social services in Norway. Conclusions: The thesis concludes that service users and decision makers are satisfied with public health nursing services, but that public health nurses face challenges related to collaboration, to boundaries for knowledge and involvement, and in making their health promotive function visible / Denne doktorgradsavhandling: Perceptions of public health nursing practice - on borders and boundaries, visibility and voice, fokuserer på ulike oppfatninger av helsesøsters praksis. Helsesøstre, ungdom, foreldre, samt lokale politikere og administratorer er intervjuet om deres syn på helsesøstertjenesten. Konsultasjoner på helsestasjon for barn, ungdom og i skolehelsetjenesten er observert. Et utvalg av samarbeidspartnere har svart på et spørreskjema om samarbeidsforhold. Avhandlingen består av fem studier. De første fire studier har eksplorativ, deskriptiv design. Studie V er en tverrsnittsstudie som bygger på resultatene fra studiene I,II, og IV. Avhandlingen har til hensikt å løfte frem områder som respondentene mener fortjener oppmerksomhet og som kan ha praktiske og teoretiske implikasjoner for utvikling av tjenesten. Studie I, en case studie danner et bakteppe for de andre studiene. Den fokuserer på endringer i helsesøstertjenesten i perioden 1984-2005. Resultatene fra denne studien peker på helsesøstrenes opplevelse av usynlighet og at respekt er mer viktig for helsesøstrene i studien enn autoritet og status. Studie II er en filosofisk studie basert på intervjuer med helsesøstre. Den gir en introduksjon til Levinas’ filosofi og utvikler en dypere forståelse for teoretiske og praktiske aspekter av etisk ansvar i helsesøsters praksis. Studie III peker på betydningen av relasjoner i helsesøsters praksis. Det var viktig at konsultasjonene var hyggelige for helsesøstrene og brukerne, men ærlighet og åpenhet var også vesentlig for gode relasjoner. Beslutningstakere i studie IV peker på utfordringer helsesøstre har når det gjelder samarbeid, usynlighet, samt grenser for deres kunnskap og involvering. Studie V er en spørreskjemaundersøkelse som fokuserer på samarbeid. Resultatene viser at kommunestørrelse har betydning for hyppighet av møtepunkter og syn på samarbeid og at psykiske helsetjenester er savnet mest i samarbeidsrelasjoner. Disse funn burde være av interesse i fremtidig organisering av helse- og sosialtjenester. Avhandlingen konkluderer med at foreldre, ungdom og beslutningstakere er fornøyde med helsesøstertjenesten, men at helsesøstre står overfor viktige utfordringer i samarbeidsrelasjoner, i forhold til grenser for involvering og i å synliggjøre deres helsefremmende funksjon