Fall er et stort og økende problem for eldre kvinner og menn i den vestlige verden. En rekke forskningsrapporter dokumenterer at det er mulig å forebygge fall, og tverrfaglige tiltak har vist størst effekt. Fallforebygging har derfor vært et satsingsområde i Stavanger kommune i en årrekke. Implementering av nye tiltak er krevende, og er det derfor viktig å undersøke i hvilken grad ny kunnskap har betydning for praksis. Studien bygger på teori om tverrfaglighet, salutogenese og coping fordi forståelse av disse begrepene er viktig for gjennomføring av tiltak. Hensikt med studien var å få mer kunnskap om forekomst og konsekvenser av fall blant pasienter i sykehjem og pasienter som får hjemmesykepleie. Dessuten var hensikten å få kunnskap om hvordan ansatte i sykehjem og hjemmesykepleie oppfatter fall, hvordan ansatte vurderer pasienters og pårørendes opplevelser etter fall og hva som i dag gjøres for å forebygge fall. Studien ble gjennomført som en todelt evaluering som bestod av en kvantitativ og en kvalitativ studie. Den kvantitative delen beskrev det enkelte fall, og personene som falt. Data fra fallregistreringsskjema fra 12 sykehjem og 5 hjemmebaserte tjenester, i en periode på fire måneder, ble analysert. I den kvalitative delen ble oppfølging av fall beskrevet og sammenlignet med fastsatte prosedyrer, retningslinjer og faglige normer, ved bruk av fokusgruppeintervju med ansatte i sykehjem og hjemmesykepleien. Det ble registrert 798 fall i perioden og av disse resulterte 170 i skade. Totalt falt 363 pasienter, 45 % av pasientene i sykehjem, og 6 % av pasientene som bodde hjemme. Alle ansatte gav utrykk for at det var viktig å redusere risiko for fall, og at tverrfaglig samarbeid var viktig. Ansatte gav også utrykkfor at det er lett å registrere fall og vanskelig ”å gjøre noe med det”. Dette bekreftes i resultat fra den kvantitative undersøkelsen der det ikke var dokumentert oppfølging for å hindre nye fall i 50 % av tilfellene. Miljøtilrettelegging var det tiltaket som oftest blir omtalt for å redusere fallrisiko for pasienter i hjemmet, for pasienter i sykehjem tilsyn. Pasientene ble i liten grad fulgt opp med individuell kartlegging og tverrfaglig innsats. For bedre implementering av forskningsbasert kunnskap innen fallforebygging er det nødvendig å identifisere målgruppen. Andre forbedringsområder er å ta hensyn til pasientenes erfaringer, fokusere på pasientenes egne ressurser og individuelle mestringstrategier. Ledere må i større grad legge til rette for tverrfaglighet, samt etterspør evaluering av tiltak rettet mot målgruppen. / Falls and fear of falling is a major and increasing problem for older males and females in the Western world. The effectiveness of falls prevention programmes is well documented and the multidisciplinary approach has been proven to be the most effective. For this reason the municipality of Stavanger has given priority to falls prevention programmes in the care for the elderly. The implementation of new models of care is challenging, it is therefore important to determine whether new techniques achieve good outcomes which in turn can influence how we deliver our service. The theory of this study is based upon understanding the concepts of a multidisciplinary approach, salutogenesis and coping, and how they impact on the implementation of falls prevention interventions. The objectives of this study were to obtain data about falls amongst patients in nursing homes and those patients receiving home care. To explore how the health professional documents and evaluates the patients’ and relatives’ experience after a fall, and to find out which falls prevention interventions are currently being utilised. A two part evaluation was chosen for this study. Part one outlines the fall description and the types of patients who fell. Part two reviews the interventions utilised after a fall and benchmarks them against recognised standards and procedures. Data gathered from 12 nursing homes and 5 home care units, using the fall registration form, over a period of four months, was analysed. Further information was obtained by conducting focus group interviews with the staff of nursing homes and home care units. During the period 798 falls were registered of which 170 falls resulted in injuries. A total of 365 patients fell, 45% of all patients in nursing homes and 6% of all patients receiving home care. All staff expressed the importance of reducing risk of falling, and providing multidisciplinary interventions. They gave the impression that it was easy to register falls, but difficult to follow up with interventions. This was supported with the results from the quantitative study, 50% of falls had no documentation of follow up. For patients living at home environmental changes were the most used intervention, for patients in nursing homes being looked after were most important. Individual assessment and multidisciplinary interventions were rarely carried out. For successful implementation of evidence based practice in falls prevention it is important to identify the target group. Other areas to be improved include the utilisation of patient assessments and ongoing evaluations with the focus on patients’ resources and individual coping strategies. Managers should ensure the adoption of the multidisciplinary team approach to interventions and implement regular assessments and evaluation of the target group / <p>ISBN 978-91-85721-33-7</p>

Utilstrekkelig fysisk aktivitet erregnet somet av de største folkehelseproblemene. Helsepersonell i rehabiliteringstjenesten har en viktig rolle for å oppfordre pasienter til økt fysisk aktivitet. Hensikt Studiens hensikt har værtå undersøke pasienters erfaringer og opplevelser med stavgang i spesialisert medisinsk rehabilitering Metode Studien er basert påkvalitativ metode. Datainnsamlingen er foretatt gjennom tre fokusgrupper med til sammen 19 pasienter, åtte kvinner og 11 menn. Syv av disse ble fulgt opp med et individuelt oppfølgingsintervju. Resultat Studien har vist at pasientene har mange postivive erfaringer med stavgang som aktivitet under rehabiliteringsoppholdet. Disse kan beskrives ut fra fire hovedkategorier: Opplæring i stavgang, opplevelser med stavgang som aktivitet, sosiale aspekter, planer om å fortsette med stavgang. Oppfølgingsintervjuene beskriver i tillegg årsaker til fortsatt stavgang eller ønske om fortsatt stavgang. Konklusjon Pasientene har mange positive erfaringer med å lære, erfare og mestre stavgang som aktivitet under et rehabiliteringsopphold. Stavgang ble oppfattet som en trygg, meningsfull og lett tilgjengelig aktivitet, som kan avlaste ved balanse-og leddproblemer, men samtidlig brukes for å få en større kondisjonseffekt enn ved vanlig gange / Insufficient physical activity is a public health problem. Rehabilitative healthcareprofessionals playan important role in encouraging patients to increase their physical activity. Purpose This study aimedto explorehow patients experience Nordic walking (pole walking)in specialized medical rehabilitation. Method This qualitativestudy gathered data from three focus group. The total number of patients interviewed was 19, eight women and 11 men. I conducted follow-up interviews with seven studymembers. Results The resultsshowed that Nordic walking provided positive experiences for patientsduring the rehabilitation process which included learning Nordic walking, experiencingNordic walking as an activity, social as pects toward Nordic walking and plans to continue with Nordic walking. The follow-up interviews also elicited reasons or hopes for continuing with Nordic walking. Conclusion Learning, experiencing and mastering the skill of Nordic walking as an activity during rehabilitation gave patients some positive experiences. Patients perceived Nordic walking as a safe, meaningful,and easily accessible activity that helped alleviate balance or joint problems, and also resulted in higher fitness levels than normal walking / <p>978-91-86739-56-0</p>

Hensikt: Hensikten med studien er å få innsikt i kreftpasienters behov for og opplevelse av informasjon i forbindelse med strålebehandling og hvordan de bruker informasjon i sin nye livssituasjon. Metode: Det ble gjort en kvalitativ intervjuundersøkelse med ti kreftpasienter som skulle gjennomgå strålebehandling. Intervjuene ble gjennomført i forkant av strålebehandlingen, med unntak av to tilfeller der samtalen ble gjennomført henholdsvis etter at strålebehandlingen begynte og etter at CT undersøkelsen var tatt. Dataanalysen ble utført med Grounded theory metode. Resultater: Kjernekategorien som sprang ut av data var det er det lille som teller. Kategoriene som kom frem var informasjonssynergi, følelse av usikkerhet og mestring. Seks underkategorier inngikk i de tre kategoriene. Følelser og uvitenhet inngikk i følelse av usikkerhet. Informasjonsønsker og informasjonsmåter inngikk i kategorien informasjonssynergi. Forståelse og trygghet inngikk i kategorien mestring. Konklusjon: Kjernekategorien det er det lille som teller sammenfatter viktigheten av å gi hver enkelt pasient svar på akkurat det han eller hun lurer på. Informasjonssynergi, følelse av usikkerhet og mestring er grunnsøyler for at pasientene er optimalt rustet til å gjennomgå strålebehandling. Dette vil stille større krav til helsevesenet med hensyn til å kommunisere med pasienter på forskjellige måter, både med dialog og visuelt i form av film og skriftlig informasjon. / Aim: This study aimed to increase understanding the information needs of cancer patients before and during radiation therapy. We also explored how cancer patients adapt such information to their new life situations. Method: Among 10 participants in our qualitative interview survey, eight individuals were interviewed before radiation therapy commenced, one was interviewed during treatment and one was interviewed following CT examination. We used grounded theory to analyse our data.Results: Our study identified one core category: small things matter. Other categories included information synergy (desire for information and manner of delivery), vulnerability (emotions and lack of knowledge), and coping skills (comprehension and security). Conclusions: This study identified the importance of answering patients´ questions. Providing accurate information, minimizing vulnerability, and enhancing coping skills all play an important role in optimizing patient preparation for radiation therapy. However, the process of developing a variety of communication methods (e.g., improved patient dialogue, printed information, and video presentations) will increase demands on the healthcare system. / <p>ISBN 978-91-86739-13-3</p>

<p>Årsakene til at mennesker med psykisk utviklingshemming utvikler utfordrende atferd er mange og sammensatte. Biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer bidrar hver for seg eller sammen til at atferden oppstår. Uri Bronfenbrenners økologiske modell for sosial utvikling beskriver faktorer som kan påvirker atferd. Det handler om nære relasjoner og om omkringliggende systemers innvirkning på relasjonene. Studiens hensikt har vært å beskrive kommunalt ansatte omsorgsgiveres erfaringer med økologiske faktorers betydning for å kunne mestre og forebygge for utfordrende atferd hos mennesker med psykisk utviklingshemming. Åtte omsorgsgivere fra seks ulike omsorgsmiljøer har blitt intervjuet om sine erfaringer. Studien er gjennomført etter kvalitativ forskningsmetode. Materialet har blitt samlet inn og analysert etter hermeneutisk tilnærming. Omsorgsyternes erfaringer med økologiske faktorers betydning i omsorgsarbeidet er tydeliggjort i fem beskrivningskategorier: Tøff hverdag, Ulik tilnærming - nesten samme praksis, Ulike miljøer, Trygt arbeidsmiljø og Lukkede miljøer. Studien viser at økologiske faktorer påvirker forekomst av utfordrende atferd hos mennesker med psykisk utviklingshemming. Bevisstheten om de enkelte faktorenes betydning kan bidra til å utvikle forebyggende tiltak i omsorgsmiljøene.</p> / <p>The causes behind the development of challenging behaviour in people with learning disability are numerous and complex. This type of behaviour is prompted by a combination of biological, psychological and environmental variables. The ecological model proposed by Uri Bronfenbrenner for social development describes variables that can influence behaviour, mainly the close relations between people and how surrounding systems influence those relations. The purpose of this study is to describe how caretakers, employed by various municipalities, have used ecological factors and drawn experience from them in handling and preventing challenging behaviour in people with learning disability. Eight caretakers from six different environments have been interviewed on their practical experience. The study has been carried out with qualitative research techniques. The material has been collected and analyzed according to a hermeneutical approach. The caretakers` experience of the importance of ecological factors in the caregiving tasks is demonstrated in five description categories: Difficult daily tasks, Different approach- almost same practice, Different environments, Safe working environment and Closed environments. The study demonstrates that ecological factors influence the incidence of challenging behaviour in people with learning disability. Being conscious of the importance of the various factors may promote the development of preventive measures in the caretaking environments.</p>

Hensikt: Å kartlegge hvilken kunnskap norske pasienter med ankyloserende spondylitt har om sykdommen og i hvilken grad deres tiltro til egen mestringsevne påvirker deres helserelaterte livskvalitet.Metode: Tverrsnittstudie i form av en spørreundersøkelse for å kartlegge og beskrive deltagernes kunnskap om sykdommen og hvordan denne kunnskapen påvirker deres livssituasjon. Studien ble gjennomført på 150 pasienter i forbindelse med deres deltagelse på en behandlingsreise til utlandet.Resultat: Pasientene var mest fornøyde med den informasjonen de fikk fra spesialist i revmatologi og fysioterapeut. De anga også medpasienter som en viktig kilde til informasjon. Deltagelse i mestringskurs og informasjon fra sykepleier var de informasjonskildene færrest respondenter var fornøyde med. Respondentene hadde mest kunnskap om sykdommens symptomer og trening, mens kunnskap om medikamenter og hjelpemidler/tiltak for tilrettelegging hjemme og på arbeidsplassen var de temaer de hadde minst kunnskap om. De som var mest fornøyde med den kunnskapen de hadde om sykdommen, hadde en signifikant bedre tiltro til at de kunne påvirke sine smerter og sykdomssymptomer.Konklusjon: Kunnskap om sykdommen bidrar positivt til å påvirke pasientenes helserelaterte livskvalitet. Læring gjennom utveksling av kunnskap og erfaringer med andre i samme situasjon, synes å være en riktig og positiv måte å tilrettelegge pasientundervisningen på. Målgruppen bør imidlertid kartlegges, slik at undervisningen kan tilpasses deltagernes utdannelsesnivå. Likeledes bør helsepersonellets roller og funksjoner avklares og tydelig defineres. / Aims: This study sought to explore the knowledge Norwegian patients with ankylosing spondylitishave about the disease and to what extent belief in their own capacity to master the disease affectshealth-related quality of life.Methods: We used questionnaires to explore and describe participants’ knowledge about ankylosingspondylitis. The questionnaires also assessed how this knowledge affected participants’ lifesituations. The study included 150 patients who participated in a rehabilitation programme abroad.Results: The patients were most satisfied with information provided by rheumatologists andphysiotherapists. They also considered fellow patients as an important source of information. Lesssatisfactory was information provided by nurses and courses in disease mastery. Respondents werevery knowledgeable about disease symptoms and physical exercise. However, they described theirknowledge about medication and appliances designed for use at home or in the workplace as limited.The patients who were most satisfied with their knowledge about the disease had a significantlybetter belief in their ability to cope with pain and disease-related symptoms.Conclusions: Knowledge about their disease contributed positively to patients’ health-related qualityof life. Sharing knowledge and personal experience with others who are in similar situationsenhances learning and appears to be a useful and positive way of providing patient education.However, adapting training to the educational background of participants will require carefulassessment of the target group. Similarly, the roles and domains of health care professionals requireclear definitio / <p>ISBN 978-91-85721-82-5</p>

Ny statistikk viser økende forekomst av aldersdemens blant eldre. Menn utgjør en økende gruppe omsorgsgivere. Disse mennene har fått relativt liten forskningsmessig oppmerksomhet, det finnes en begrenset mengde litteratur tilgjengelig om menn som omsorgsgivere for ektefeller med aldersdemens. Der er derfor viktig å gi dette feltet forskningsmessig oppmerksomhet, blant annet for å kunne gi helsepersonell kunnskap om denne gruppen. Med økt innsikt i mennenes opplevelse av sin situasjon vil de kunne gis bedre følelsesmessig og praktisk assistanse i omsorgsarbeidet sitt. Det ble gjennomført en studie med fokus på ektefeller av menn med demente ektefeller ved bruk av Grounded Theory som metode. Studien ble basert på opplevelsene til ni menn, seks av dem hadde omsorg for hjemmeboende ektefelle, de tre andre hadde flerårige erfaringer med å ha dement ektefelle hjemme men hadde nå sine ektefeller i sykehjem og fulgte dem opp der. Data ble samlet gjennom dybdeintervjuer tatt opp på bånd. Intervjuene ble analysert ved bruk av Grounded Theory. Det ble funnet fem hovedkategorier, mestring, ensomhet, lojalitet, sorg og tap av felleskap med ektefelle / Recent statistics reveal a growth in the incident of Alzheimer disease and related dementia amongst elderly. Males make up an increasing group of caregivers, yet little attention has been given to them as that, there is limited literature available on husbands as caregivers for wives with the disease. Therefore, the need to conduct research in the area of male caregivers is essential if nurses and other help personnel are to understand and provide appropriate support and care for male caregivers. A qualitative study which focused on the experience of husbands who are home caregivers of wives diagnosed with dementia was conducted using Grounded Theory as research method. The study was based on the experience of nine husbands, six of them were caregiving for their wives at home at the time of the interview, the others had their wives in an institutional setting after years of home caregiving. Data collected during in-dept tape recorded interviews with the participants was analysed using Grounded Theory. Five major categories themes emerged from the participants stories, coping methods, loneliness, grief, loyalty and loss of fellowship in relationship. / <p>ISBN 91-7997-140-7</p>

Hensikt Studiens hensikt varå kartlegge ulike faktorer som kan bidra til å fortsette med fysisk aktivitet etter en intervensjon i frisklivssentral, sett fra brukernes ståsted. Metode Datainnsamlingen bleforetatt gjennom fem fokusgruppeintervjuer med til sammen 23 deltagere. Personer som hadde deltatti frisklivssentral med frisklivsresept for ett til fire år siden, og hadde fortsatt med regelmessig trening i etterkant, varde som kunne deltai studien. Kvalitativ analyse med en fenomenografisk tilnærmingble benyttet. Resultat Analysen resulterte i tre beskrivelseskategorier: (i) Frisklivsresept er et virksomt helsetilbud, ( ii) Treningsgrupper og treningsmuligheter i nærmiljøet skaper motivasjon, (iii) Trening gir mestring og helsegevnint som fører til varige treningsrutiner Konklusjon Frisklivsresept i regi av frisklivssentral er et helsetilbud som kan bidra til at deltakerne utvikler kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å fortsette med fysisk aktivitet etter reseptperioden. Treningsgrupper med egnet trening og aktiviteter, arrangementer og aktivitetsarenaer i nærmiljøet motiverer til fysisk aktivitet. Opplevelse av mestring av fysisk aktivitet, samt å erfare helsegevinst som bedret fysisk form, økt kapasitet og psykisk velvære motiverer til å fortsette med fysisk aktivitet etter en periode i frisklivssentralen / Aim This studyaimed to identify various factors that contribute to continue physical activity following an interventionby Frisklivssentralen (i.e.,physical activity onprescription), as seen from theuser`s perspective. Method We interviewed 23 adults divided into five focus groups. The criteria for selecting people was that they had participated in the programme, exercise on prescription,oneto four years ago, and had continued with regular exercise for at least three hours weekly. We used qualitative analysis anda phenomenographic designto examine all data. Results We identified three categories: (i) physical activity on prescription is a useful intervention (ii) organized groups and training opportunities in the community motiv atestobeing active, (iii)mastering physical exercise providesa sense of accomplishment,and gives health benefits thatinspire ongoing physical activity. Conclusion Physical activity on prescriptionin a Frisklivssentral (public healthcare center) can help participants to acquire knowledge and skills to be able to continue with physical activity after the prescription period. Exercise groups with appropriate training and activities, events and activity settingsin the community encourages physicalactivity. Mastering physical activity and experiencing its health benefits (e.g., improved physical fitness and improved quality of life in general)can motivate people to remainphysically active / <p>ISBN 978-91-86739-75-1</p>

Bakgrunn:Kommunal planlegging setter viktige premisser for befolkningens personlige valg og mangel på valg. Godt planlagte lokalsamfunn kan være med på å motivere folk til en mer aktiv hverdag. Hensikt: Hva er kommuneplanleggeres syn på begreper som kommunehelsetjeneste/folkehelse. Og hvilke innspill opplever de selv som mest relevante i planlegging? Metode: 14 kommuneplanleggere har svart på utsendte spørreskjemaer, og 6 kommuneplanleggere i 3 kommunerhar blitt intervjuet. Svarene har blitt behandlet med kvalitativ metode, (innholdsanalysen). Resultat: Fysiske forhold som støyreduksjon, sikreskoleveier,gang-og sykkelstier, ble nevnt av mange informanter, enkelte nevnte også begreper som estetikktrivselog tilhørighetl som relevante i kommuneplanlegging. Konklusjon:Mer intersektorielt samarbeid mellom planleggere og helsetjeneste kan medføre en felles forståelse av utfordringene knyttet til helsefremmende planlegging / Background: Municipal planning sets important conditions for a population's personal choices and lack of choices. Well-planned communities can help motivate people to adopt a more activedailylifestyle. Purpose: This thesis aimed to illuminate city planners’ viewof concepts such as community and public health. It also sought to identify city planners’ most relevant experience. Method:Fourteen municipal planners responded to 20 questionnaires, and six municipal planners in three municipalities participated in interviews.I used content analysis to evaluate all responses. Results:Many respondents mentioned the value of physical improvements, such asreduced sound levels,more cycle paths,and safe pedestrian walkways. Other suggestions includedimproving the visual quality of our surroundings, well-being, and affiliating with relevant factorsin urban planning. Conclusion:Multidisciplinary cooperation between planners and health sectors couldcontribute to a common understanding of the challenges connected to municipal planning for health promotion / <p>ISBN 978-91-86739-68-3</p>

Årsakene til at mennesker med psykisk utviklingshemming utvikler utfordrende atferd er mange og sammensatte. Biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer bidrar hver for seg eller sammen til at atferden oppstår. Uri Bronfenbrenners økologiske modell for sosial utvikling beskriver faktorer som kan påvirker atferd. Det handler om nære relasjoner og om omkringliggende systemers innvirkning på relasjonene. Studiens hensikt har vært å beskrive kommunalt ansatte omsorgsgiveres erfaringer med økologiske faktorers betydning for å kunne mestre og forebygge for utfordrende atferd hos mennesker med psykisk utviklingshemming. Åtte omsorgsgivere fra seks ulike omsorgsmiljøer har blitt intervjuet om sine erfaringer. Studien er gjennomført etter kvalitativ forskningsmetode. Materialet har blitt samlet inn og analysert etter hermeneutisk tilnærming. Omsorgsyternes erfaringer med økologiske faktorers betydning i omsorgsarbeidet er tydeliggjort i fem beskrivningskategorier: Tøff hverdag, Ulik tilnærming - nesten samme praksis, Ulike miljøer, Trygt arbeidsmiljø og Lukkede miljøer. Studien viser at økologiske faktorer påvirker forekomst av utfordrende atferd hos mennesker med psykisk utviklingshemming. Bevisstheten om de enkelte faktorenes betydning kan bidra til å utvikle forebyggende tiltak i omsorgsmiljøene. / The causes behind the development of challenging behaviour in people with learning disability are numerous and complex. This type of behaviour is prompted by a combination of biological, psychological and environmental variables. The ecological model proposed by Uri Bronfenbrenner for social development describes variables that can influence behaviour, mainly the close relations between people and how surrounding systems influence those relations. The purpose of this study is to describe how caretakers, employed by various municipalities, have used ecological factors and drawn experience from them in handling and preventing challenging behaviour in people with learning disability. Eight caretakers from six different environments have been interviewed on their practical experience. The study has been carried out with qualitative research techniques. The material has been collected and analyzed according to a hermeneutical approach. The caretakers` experience of the importance of ecological factors in the caregiving tasks is demonstrated in five description categories: Difficult daily tasks, Different approach- almost same practice, Different environments, Safe working environment and Closed environments. The study demonstrates that ecological factors influence the incidence of challenging behaviour in people with learning disability. Being conscious of the importance of the various factors may promote the development of preventive measures in the caretaking environments.

Internasjonal forskning har gjennom flere studier koblet menns helse til mannsrollen, mens det finnes få norske studier innen dette feltet. Hensikten med foreliggende studie er å få økt kunnskap om hvordan menn opplever helse, aktiviteter og sosialt nettverk når yrkesrelatert aktivitet ikke lenger er hovedinnholdet i hverdagen. Studien er gjennomført blant faste deltagere i et uformelt sosialt nettverk, etablert for og av menn bosatt i en middels stor norsk by. Mennenes møteplass var en hytte i skogen omkring 15 minutters gange fra nærmeste bilvei og parkeringsplass. Nettverket besto av ca 25 ikke-yrkesaktive menn i aldersgruppen fra rett over 60 til godt over 80 år som møttes nesten hver dag året rundt i forbindelse med turaktivitet på dagtid. Data ble samlet gjennom 10 gruppeintervjuer samt deltagende og ikke-deltagende observasjon i miljøet. Komparativ analyse inspirert av metoden “grounded theory” ble gjennomført for å komme frem til mest mulig dekkende kategorier av innholdet i intervjudataene. Resultatene viser at nettverket og hytten med omgivelsene blir mennenes ”eget rom” med et kameratslig felleskap som de daglig oppsøker i en bevisst og aktiv ivaretakelse av egen helse og mestring. Deltagelse i et miljø hvor den enkelte mann kan fremtre slik han vil og klarer til en hver tid, skaper trivsel og opplevelse av sammenheng og mening som gir egenopplevd god helse. Undersøkelsen viser hvordan sammenhenger mellom helse, aktivitet og nettverk kan være mulig å forklare ved at enkeltindividet internaliserer nettverkets verdier og omdanner dem til positiv helseeffekt gjennom en følelse av velvære og fellesskap. / Internationally several studies have focused on men’s health connected to masculinity ideology. In Norway there is a lack of knowledge about men’s health related to gender. This study aimed at exploring retired men’s experiences of health, activities and social network. Data were collected by 10 group interviews with participants in an informal social network, established for and by men inhabiting a medium-sized Norwegian town. The men gathered at a cabin in the town woods about 15 minutes walking distance from the nearest road and parking lot. This social network consisted of 25 retired males, aged from 60 to well past 80 years. This group of men was meeting on a regular basis nearly every day all year connected to daytime hiking activities. Comparative analysis inspired by Grounded Theory was conducted to extract relevant categories from the interview data. The results showed that the social network and the cabin in the woods had become the men’s ‘own room’ combining friendship with conscious and active caring for ones own health and coping. Participation in an accepting environment allowed every man to appear as he wanted. The companionship at the cabin in beautiful surroundings created a feeling of wellbeing and a sense of coherence supporting the men’s experiences of having good health in spite of their relative high age and, for some, severe medical diagnosis. The study showed how connections between health, activity and social network in terms of individuals internalizing the values of the network can be transformed into personal health and feeling of wellbeing.