Formålet med undersøkelsen: Når det gjelder gjennomføring og bortvalg i videregående opplæring kan det på den ene siden være en positiv prosess hvor elevene oppfatter skolen som et godt sted å være og som videre fører til gjennomføring. På den andre siden kan elevene oppfatte skolen som et sted hvor de ikke finner seg til rette, og det kan føre til at elevene blir amotiverte. Amotivasjon er første delen av en prosess hvor elevene starter med å tenke på bortvalg. Å gjennomføre eller ha bortvalg i videregående opplæring kan være sluttresultatet av en prosess. Underveis i utdanningen kan elevene ha hatt tanker om å avslutte videregående opplæring og graden av opplevd amotivasjon kan si noe om elevene ved knutepunktskolene har vært i ferd med å foreta bortvalg. Det å belyse graden av amotivasjon er et indirekte mål, da det finnes lite data over elever ved knutepunktskolene som har foretatt bortvalg. Undersøkelser viser at det å gjennomføre videregående utdanning har nær sammenheng med støtte fra foreldre og lærere (Markussen, Wigum, Frøseth, og Sandberg, 2008, Hernes, 2010). Undersøkelsen har forsøkt å belyse i hvilken grad foreldrestøtte og lærerstøtte er gjeldende for hørselshemmede ved knutepunktskoler i forhold til amotivasjon og indre motivasjon under videregående opplæring. Metode: Det er foretatt en retrospektiv undersøkelse og de 29 informantenes utfordring var å tenke tilbake på sine opplevelser i videregående utdanning ved knutepunktskolene. Det ble i litteraturen søkt etter spørreskjema som var benyttet ved tidligere undersøkelser for å ivareta begrepsvaliditeten. Hovedproblemstillingen når det gjelder motivasjon besvares ved hjelp av deskriptiv statistikk og underproblemstillingene som omfatter forskjeller med hensyn til kvinner og menn, døve og tunghørte, testet sammenhengen mellom motivasjon og sosial støtte Statistiske analyser som er benyttet er frekvensanalyser, reliabilitetsanalyse, t-test for to uavhengige utvalg og regresjonsanalyser. Resultater: Informantene i undersøkelsen viste seg å ligge nær midtpunktet som gjaldt for informantene i undersøkelsen når det gjaldt grad av opplevd amotivasjon og indre motivasjon. I undersøkelsen kan det se ut som om det ikke er forskjeller i kvinners og menns indre motivasjon og amotivasjon. Når det gjelder sammenhenger mellom grad av opplevd foreldrestøtte og lærerstøtte som kan forklare indre motivasjon, kan det se ut som om det er en positiv sammenheng mellom disse faktorene. Ved høyere grad av foreldre eller lærerstøtte vil det gi lavere grad av indre motivasjon. Faktoren amotivasjon har en negativ sammenheng, og det kan forklares med høyere grad av foreldrestøtte utløser mindre grad for behov av lærerstøtte hos elevene. Det samme er gjeldende for høy grad av lærerstøtte, det utløser mindre behov for foreldrestøtte under videregående opplæring i knutepunktskolene. Det foretatt en indirekte måling av et eventuelt bortvalg, ved å se på amotivasjon som den første delen av en tankeprosess på å foreta bortvalg og at lærerstøtte kan se ut til å være den mest betydningsfulle faktoren for å forebygge frafall i knutepunktskolene.

Hensikt Studiens hensikt varå kartlegge ulike faktorer som kan bidra til å fortsette med fysisk aktivitet etter en intervensjon i frisklivssentral, sett fra brukernes ståsted. Metode Datainnsamlingen bleforetatt gjennom fem fokusgruppeintervjuer med til sammen 23 deltagere. Personer som hadde deltatti frisklivssentral med frisklivsresept for ett til fire år siden, og hadde fortsatt med regelmessig trening i etterkant, varde som kunne deltai studien. Kvalitativ analyse med en fenomenografisk tilnærmingble benyttet. Resultat Analysen resulterte i tre beskrivelseskategorier: (i) Frisklivsresept er et virksomt helsetilbud, ( ii) Treningsgrupper og treningsmuligheter i nærmiljøet skaper motivasjon, (iii) Trening gir mestring og helsegevnint som fører til varige treningsrutiner Konklusjon Frisklivsresept i regi av frisklivssentral er et helsetilbud som kan bidra til at deltakerne utvikler kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å fortsette med fysisk aktivitet etter reseptperioden. Treningsgrupper med egnet trening og aktiviteter, arrangementer og aktivitetsarenaer i nærmiljøet motiverer til fysisk aktivitet. Opplevelse av mestring av fysisk aktivitet, samt å erfare helsegevinst som bedret fysisk form, økt kapasitet og psykisk velvære motiverer til å fortsette med fysisk aktivitet etter en periode i frisklivssentralen / Aim This studyaimed to identify various factors that contribute to continue physical activity following an interventionby Frisklivssentralen (i.e.,physical activity onprescription), as seen from theuser`s perspective. Method We interviewed 23 adults divided into five focus groups. The criteria for selecting people was that they had participated in the programme, exercise on prescription,oneto four years ago, and had continued with regular exercise for at least three hours weekly. We used qualitative analysis anda phenomenographic designto examine all data. Results We identified three categories: (i) physical activity on prescription is a useful intervention (ii) organized groups and training opportunities in the community motiv atestobeing active, (iii)mastering physical exercise providesa sense of accomplishment,and gives health benefits thatinspire ongoing physical activity. Conclusion Physical activity on prescriptionin a Frisklivssentral (public healthcare center) can help participants to acquire knowledge and skills to be able to continue with physical activity after the prescription period. Exercise groups with appropriate training and activities, events and activity settingsin the community encourages physicalactivity. Mastering physical activity and experiencing its health benefits (e.g., improved physical fitness and improved quality of life in general)can motivate people to remainphysically active / <p>ISBN 978-91-86739-75-1</p>