Denne studien undersøker Facebook som arena for selvpresentasjon. Gjennom dybdeintervju med ti studenter mellom 20 og 25 år har jeg søkt svar på hvordan unge uttrykker identitet på Facebook, og årsaker til at de presenterer seg som de gjør. Studien viser at det finnes nyttige funksjoner for digital selvpresentasjon på Facebook. Eksempler er publiseringer i statusfeltet, informasjon på profilen, samt bildedeling. Språket i selvpresentasjonen er vitalt, og majoriteten av informantene sletter innhold de har delt om de i ettertid oppdager skrivefeil. Informantene bruker ulike strategier i selvpresentasjon. Strategiene som kom til uttrykk er: 1) Å presentere seg for å gi et positivt inntrykk. Goffmans (1992) begrep inntrykksstyring er dermed aktuelt. 2) Synliggjøre sosial og kulturell kapital gjennom måten en presenterer seg på. Det gir dermed mening å se Facebook som et sosialt felt, jamfør Bourdieu (1995). 3) Flere uttrykte behov for bekreftelse som drivkraft, og brukte strategier for å oppnå det gjennom selvpresentasjonen. Baumans (2000) betraktninger om problematikk tilknyttet identitetskonstruksjon gjør seg gjeldende her. 4) Et ønske om «likes» på innholdet informantene publiserer kom til uttrykk, og flere mener at slik respons øker selvtilliten deres. 5) Informantene vektlegger å opptre i tråd med hva vennene anerkjenner. Et ønske om å passe inn er dermed også en strategi bak informantenes digitale selvpresentasjon. I tillegg kom frem at det eksisterer normer for digital selvpresentasjon, som er å unngå selvskryt, unngå å henge ut andre, og å ikke publisere privat informasjon. Å opptre i overensstemmelse med disse viser seg som viktig for informantene, og normene virker regulerende for selvpresentasjonen. De fleste informantene mener at profilen deres gir et oppriktig bilde av hvem de er, og gir uttrykk for at Facebook fungerer som en arena for selvpresentasjon.

Disputats, Örebro universitet, 2008. / Findes også på internet. Med litteraturhenvisninger.

Målsetting: Den foreliggende studien undersøkte endring i selvfølelse hos barn som deltok i et toårig familiebasert behandlingsprogram for fedme, ved St.Olavs hospital i Trondheim, og hvilke faktorer som predikerte slik endring i selvfølelse. Metode: Deltagerne i studien var 99 barn i alderen 7-12 år henvist til St.Olavs Hospital i perioden 2005-8 for fedmebehandling. Inklusjonskriteriene var; (a) BMI SDS på > 2; (b) ingen medisinsk årsak for fedmen; (c) normalutviklet mentalt og (d) minst en deltagende forelder. Selvfølelse ble kartlagt ved hjelp av en revidert norsk versjon av The Self-Perception Profile for Children (SPPC-R), ved oppstart og avslutning av behandling (2 år). Alder, kjønn, endring i vektstatus (total fettprosent) samt de domenespesifikke aspektene ved selvfølelse målt ved oppstart, ble undersøkt som mulige prediktorer for endring i global selvfølelse fra oppstart til avslutning av behandling. Resultat: Man så en nedgang i global selvfølelse fra oppstart til avslutning av behandling. Nedgangen var kjønnsspesifikk, jentene viste en signifikant nedgang relativt til guttene. Jentene hadde videre en signifikant reduksjon i selvfølelse knyttet til uteseende. Alder, kjønn og selvfølelse knyttet til utseende og sosial aksept, var signifikante prediktorer for endring i global selvfølelse. Konklusjon: Mulige forklaringer for den reduksjonen i selvfølelse som viste seg fra oppstart til avslutning av behandling blir diskutert. Resultatene tydet på at fedmestatus i større grad går på bekostning av selvfølelsen for jenter enn for gutter. Funnene belyser viktigheten av å inkludere økt selvfølelse som et behandlingsmål i behandling av fedme. Det trengs mer kunnskap for å besvare på hvilken måte behandling av fedme kan bidra til å endre selvfølelse blant barn med fedme.

Disputats, Uppsala. / Summary in Swedish.

<p>The purpose of this essay is to investigate the melancholic, poetic language in Bübins unge (Bübin´s brat) by Mare Kandre (1962 – 2005). In my opinion the novel, which is about a teenage ritual, also gives an imaginary arena for archaic and unmentionable experiences of the libido. It is therefore a witness to the truth of the subjects complex mind. To my assistance I have Julia Kristeva´s theory on the abjection, the successful melancholia and her concepts of the outsider and the catharsis. The method I use in my investigation is an interpretation, which is both an analytic and a hermeneutic process, i.e. a deconstructive, analytic operation based on a theory on the language and the subject and a construing, hermeneutic movement. In my pursuit I investigate structures, which make the intermittent fragmented language readable and coherent. From this point of view I study words and effects (sensations) that relate to the contrast semiotic-symbolic in Bübins unge, and disentangle energy of the affect.</p><p>Mare Kandre, Bübins unge (1987). Julia Kristeva, Pouvoirs de l´horreur (1980) and Soleil noir (1987).</p>

BAGGRUND: Ulykker er et af de alvorligste sundhedsproblemer for børn. Hvert år mister mellem 50 og 60 børn i Danmark livet ved ulykker og skadestuerne behandler omkring 160.000 børn for faldulykker, forgiftningsulykker, el-ulykker, kvælningsulykker med flere. Børn af unge mødre ser ud til at være betydeligt mere udsatte for at komme ud for ulykker end andre børn. FORMÅL: Undersøgelsen fokuserer på unge mødres risikooplevelse, holdning og adfærd i forhold til forebyggelse af børneulykker i hjemmet. METODE: Der er taget udgangspunkt i en induktiv kvalitativ undersøgelse med interview af 7 førstegangsfødende mødre i alderen 18-25 år med børn i alderen 3 måneder til 1 år. Alle mødre er af dansk oprindelse. I undersøgelsen indgik 2 mødre som havde fået piger og 5 mødre som havde fået drenge. RESULTATER: Mødrene anså ulykker som uundgåelige og vigtige for barnet, hvis de ikke havde alvorlige konsekvenser. Mindre ulykker eller skader gav barnet erfaringer, som kan anvendes, når barnet senere selv skal vurdere en eventuel risiko. Det var vigtigt for flere mødre, at deres børn bliver robuste, således at de ville kunne klare sig i det sociale fælles-skab i blandt andet daginstitutionen. Mødrene anså ikke deres egen alder som en afgørende faktor i forhold til ulykkesforebyggelse. Mødrene pegede i stedet på, at deres egne erfaringer med at udforske livet var afgørende for, hvor vigtig de anså ulykkesforebyggelse i hjemmet for at være. Undersøgelsen viste, at mødrene havde svært ved at forholde sig til hjemmet, som et sted, hvor der kan ske alvorlige ulykker til trods for, at de alle kunne udpege de farlige steder. Enkelte mødre havde indrettet hjemmet, således at barnet ikke var så udsat for at komme til skade, men flere mødre ønskede i stedet at lære børnene, hvad de må og ikke må til trods for, at mødrene ikke havde et klart billede af, hvornår disse forventninger til barnet var realistiske. KONKLUSION: Hvis mødres holdning til forebyggelse af ulykker skal påvirkes, vil det være nødvendigt sammen med moderen at drøfte, hvornår børn kan lære af erfaring, og hvornår børn bør beskyttes mod ulykker. / BACKGROUND: Accidents are one of the most serious health issues for children. Every year 50 to 60 children die in accidents and emergency departments treat approximately 160.000 children for accidents related to slips and falls, poisoning, electricity, suffocation etc. Children of young mothers appear to be significantly more exposed to accidents than other children. AIM: The survey targets the risk perception, attitude and behaviour of young mothers with regards to domestic child accidents. METHODOLOGY: The paper is based on an inductive qualitative survey with interviews of 7 first time mothers' ages 18-25 years with children ages 3 months to one year. All mothers are ethnically Danish. Of the 7 children, 2 were girls and 5 were boys. RESULTS: The mothers perceived accidents as inevitable and important for the child if they were not of a serious nature. Small accidents or injuries gave the child experiences, which could be used when the child at a later stage had to evaluate a potential risk. It was important for several mothers that their children grow up to be robust enabling them to take part in social activities, amongst others at day care institutions. The mothers did not see their own age as a factor related to accident prevention. Instead they draw attention to their own experiences as a crucial determinant of the degree of importance they attach to domestic accident prevention. The survey has shown that the mothers had trouble perceiving their home as a place where serious accidents could occur although they could all identify the potentially dangerous situations. A few mothers had arranged their home so as to lower the risk of their child having an injury but more instead desire to teach their child what it can and cannot do despite these mothers not having a clear picture of how realistic these expectations to the child were. CONCLUSION: To influence the mothers’ attitude to prevention of accidents it will be necessary to discuss with the mother which lessons children can learn from experience and when they are to be protected against accidents. / <p>ISBN 91-7997-159-8</p>

The purpose of this essay is to investigate the melancholic, poetic language in Bübins unge (Bübin´s brat) by Mare Kandre (1962 – 2005). In my opinion the novel, which is about a teenage ritual, also gives an imaginary arena for archaic and unmentionable experiences of the libido. It is therefore a witness to the truth of the subjects complex mind. To my assistance I have Julia Kristeva´s theory on the abjection, the successful melancholia and her concepts of the outsider and the catharsis. The method I use in my investigation is an interpretation, which is both an analytic and a hermeneutic process, i.e. a deconstructive, analytic operation based on a theory on the language and the subject and a construing, hermeneutic movement. In my pursuit I investigate structures, which make the intermittent fragmented language readable and coherent. From this point of view I study words and effects (sensations) that relate to the contrast semiotic-symbolic in Bübins unge, and disentangle energy of the affect. Mare Kandre, Bübins unge (1987). Julia Kristeva, Pouvoirs de l´horreur (1980) and Soleil noir (1987).

Diss. Stockholm : Stockholms universitet, 2006.

Disputats, Katholieke Universiteit Nijmegen.

Uppsatsens syfte är att undersöka hur Frida Stéenhoff använder stilfigurerna metafor, liknelse och metonymi i sitt debutdrama, Lejonets unge. Utgångspunkten är föreställningen om att de ersättande stilfigurerna används vid tabubelagda ämnen och genom att göra en diskursanalys vill jag se om det stämmer. Jag definierar de olika stilfigurerna efter Per Lagerholms definition i Stilistik och tar i diskursanalysen även hänsyn till hur 1890-talet var historiskt och kulturellt, dramats fiktiva verklighet och de olika karaktärernas värderingar. Resultatet presenteras i form av analyser av sju utvalda scener. Analyserna visar att Stéenhoff använder en mängd metaforer, liknelser och metonymier i Lejonets unge. Hon låter dock sällan publiken själv tolka innebörden av stilfigurerna. I stället är det karaktärerna i dramat som oftast reder ut de ersättande uttrycken. Tabubelagda ämnen presenteras i ersättande uttryck men klargörs genom dramats gång, då Stéenhoff inte låter publiken missförstå dramat.